Høvelstopp av tre

Høvelstopp av tre og tilhøyrande høvelbenk. Foto: Richard Arnold, England
Høvelstopp av tre og tilhøyrande høvelbenk. Foto: Richard Arnold, England

Eg er ein av dei som følgjer den engelske snikkaren Richard Arnold Instagram. Når han nyleg la ut eit bilete av ein høvelstopp av tre og ein gamal høvelbenk så kunne eg ikkje la vere å kopiere biletet hans. Høvelbenken som vi berre ser litt av har eit firkanta hol for høvelstoppen som er av tre. Dette er ein type som finnast lite av her i Norden, men er meir vanleg på ein del av dei benkane som er laga etter førebilete frå eldre franske og engelske benkar. Vi har eit døme på eit par slike firkanta hol som dette på den eine høvelbenken på Skokloster. Der kan det ha sete ein liknande høvelstopp som denne gamle engelske på biletet. Ein artig detalj er at snikkaren som har høvla til høvelstoppen har arbeidd strukturert og har merka det rette hjørnet mellom rett flate og vinkla kant. Blyantmerka etter dette er enda synlege på høvelstoppen.

Her er det Richard Arnold skriv om høvelstoppen på si posting av biletet på Instagram:

«Distant memories, long forgotten workshops…… I sometimes find it hard to be objective when I get the rare chance to study something like this long abandoned joiners workshop. You can take all the photo’s, take notes, make meticulous drawings, but most of the time I end up just listening to ghosts. I almost felt guilty removing this bench stop. It had probably not been disturbed for more than 60 years. I wondered who used it last, who took the trouble to mark that face and edge mark?. Each of the scars on that bench top are recordings, or memories of a time lost in the past……. #handtoolthursday #oldtools #workbench #workshop»

Høvelbenk på Gressåmoen, Snåsa

Studenten Kai Johansen som går på studiet i tradisjonelt bygghandverk på NTNU i Trondheim har kome over ein gamal høvelbenk på garden Gressåmoen i Snåsa i Nord-Trøndelag. Han har skrive om denne benken på bloggen til studiet. Eg har henta tekst og bilete frå hans bloggpost og gjev det att også her på høvelbenkane sin eige blogg. Kai sin tekst:

Torsdag 18 august tilbragte vi dagen med å handsage bordkledning på Gressåmoen fjellgård i Snåså. Vi testet ut sager, og viste teknikker med øks og handsag for elever fra Mære Landbruksskole.

På gården står det to høvelbenker som har et alderdommelig preg og er helt tydelig lagd lokalt, jeg syns de fortjener en liten omtale da det er langt imellom så gamle benker. Dette er den første av de to benkene på gården. Omtale av andre benken kommer senere.

Høvelbenken på Gressamoen. Den er litt under 2 meter lang og har baktang med midstilt høvelklo med to tangar.
Høvelbenken på Gressåmoen. Den er 69 tommar  lang og har baktang med midstilt høvelklo med to tangar.

Benken er lagd i furu med slitedeler i bjørk. Baktang har skruve midt på og høvelklo med to tangar slik vi har sett tidlegare på eldre høvelbenkar av denne typen. Denne gangen fikk jeg ikke tid til å dokumentere fullstendige mål og sammenføyninger, men vi skal tilbake dit. Benken har ingen føtter bevart, men spor etter to generasjoner med faste føtter.

Baktang med høvelklo med to tangar, ein på kvar side av skruven i baktang.
Baktang med høvelklo med to tangar, ein på kvar side av skruven i baktang.
Alle delene er laget i bjørk , her ser man 2 generasjons innfesting av føtter. Foto: Kai Johansen
Alle delene er laget i bjørk , her ser man 2 generasjons innfesting av føtter. Foto: Kai Johansen
Benkeplata er bare ca 1" tjukk. Den har vore stiva av med to drevsponer som føtene har vore tappa inn i.
Benkeplata er bare ca 1″ tjukk. Den har vore stiva av med to drevsponer som føtene har vore tappa inn i.
Bredden på benken ca. 10". Innfestningen av 1. generasjons føtter, drevsponsliss og tapphull 1″x3″
Bredden på benken ca. 10″. Innfestningen av 1. generasjons føtter, drevsponsliss og tapphull 1″x3″
Undersida av benken.
Undersida av benken.
Total lengde på benken 69”. "Framtange" med sekundært innfesting av føtter, og bjørkekrok til mulig innfestning?
Total lengde på benken 69”. «Framtange» med sekundært innfesting av føtter, og bjørkekrok til mulig innfestning?

8. januar 2008 vart Gressåmoen freda av  Riksantikvaren.
Her er det Riksantikvaren skriver om gården: “GressåmoenAnlegget er eit historisk viktig døme på ein skysstasjon og fjellgard rydda i eit marginalt jordbruksområde. Fredinga omfattar ei rekke bygningar og eit område rundt. Fredinga skal verne Gressåmoen som eit bygningshistorisk og kulturhistorisk viktig døme på ein skysstasjon og fjellgard rydda i eit marginalt jordbruksområde. Fredinga skal dessutan også verne Gressåmoen som uttrykk for samkvemmet mellom bumann og same.»

Kvilestue frå 1600-talet
Gressåmoen gard har vært vurdert som verneverdig sidan tidleg på 1970-talet, då Gressåmoen nasjonalpark blei oppretta. Frå gamalt av gjekk ferdselsvegen mellom Snåsa og Lierne over Gressåmoen. Fordi vegen over fjellet var lang, var behovet for overnattingsstader stort. Gressåmoen ligg midtvegs og var difor ein naturleg stoppestad. Det har truleg stått ei kvilestue her allereie på 1600-talet. Kart både frå 1690 og 1720 viser busetnad på staden. Lenger øst for Gressåmoen tyder namnet Gamstuguhaugen på at det har vore samisk busetnad i området.

Fjellgard frå 1800-talet
I 1797 starta Ole Nilsen Aglerønning rydding av Gressåmo gard, som han fekk kongeskøyte på i 1837. Gressåmoen var ein typisk fjellgard, med store, flate og fine voller, godt beite for dyra, fisk og vilt i vatn og fjell. Jorda er derimot skrinn, og garden måtte difor basere seg på kombinasjonsbruk der utmarksressursane i fjellet var svært viktige.

 

Arbeidsbenk frå båtbyggeri

Snikkaren, tømraren og båtbyggjaren i Noreg har gjort mange like arbeidsoperasjonar og det meste av verktøyet er ganske likt. Likevel er det noko arbeid som er ganske spesialisert for dei enkelte faga. Eg har tidlegare skrive om høvelbenken frå Vasaskipet som eg tolka som arbeidsbenken til snikkaren som dreiv med innreiingsarbeid i skipet. Sjølvsagt kan det godt vere at høvelbenken var brukt i andre delar av båtbygginga også. Kanskje slike høvelbenkar var brukt av fleire ulike handverk på den tida skipet vart bygd? I alle fall, eg har fått inn tips og stoff frå Øyvind Vestad på Romsdalsmuseet om ein arbeidsbenk til ein båtbyggjar. Øyvind har tidlegare tipsa oss om ronghake og høvelbenkar på museet. Tekst og bilete under er av Øyvind Vestad:

I Romsdalsmuseets si nye utstilling er det utstilt ein arbeidsbenk frå Thomas Skevik (1862-1946) sitt båtbyggeri på Hovdenak, Molde kommune. Den blei gitt til museet i 1968 av døtrene hans.

Høvelbenken i utstillinga på museet. Foto: Øyvind Vestad
Høvelbenken i utstillinga på museet. Foto: Øyvind Vestad
Fiskerimuseet på innsamlingstur til Hovdenakken. Fiskerimuseet ved Erling Lyngvær og Heramb Aamot (badebukse) henter gjenstander fra Thomas Skjeviks båtbyggeri, Hovdenakken, til Fiskerimuseet på Hjertøya. 1968. Høvelbenken er lagt om bord i motorsnekka.
Fiskerimuseet på innsamlingstur til Hovdenakken. Fiskerimuseet ved Erling Lyngvær og Heramb Aamot (badebukse) henter gjenstander fra Thomas Skjeviks båtbyggeri, Hovdenakken, til Fiskerimuseet på Hjertøya. 1968. Høvelbenken er lagt om bord i motorsnekka.

Benken har ei lengde på 5 meter og ser ut til å vare kappa på lengda for å få den inn i huset der den stod frå 1968-2015. Benken er ein plank i furu med breidde 20 cm, men det har ikkje vore breitt nok så det er påspikra ei lekte i framkant på 32 mm. Tjukkelsen er 5 cm. I eine ende er det ei klauv av bjørk til å kile fast bordet i, og langs langsida er det 4 svingbare klampar med ei lita klauv, til å legge bordet i. På flatsida, omtrent midt ved klauvet er det sauma fast ein lektebit på tvert som mothald. Den har ikkje fotar og sansynlegvis kvilt på veggmonterte knektar. Benken har tydelege slitasjespor av å ha blitt benytta som underlag for boring.

 

Høvelbenk med årstal 1844 frå Selbu

Kai Johansen har fått tak nok ein høvelbenk med årstal. Han har skrive om det på bloggen Tradisjonelt bygghandverk. Eg har kopiert hans tekst og bilete under.

Det ble lagt ut to høvelbenker for salg på Finn.no, etter en kort dialog med Roald  kontaktet jeg selger og avtalte å møtes.

Gården disse to benkene kom fra ble satt opp 1840  Grøtem,  evt Myrplassen kan ha vært hovedgårdene denne soknet under.  På meg virket det som om det var en husmannsplass. Det var ingen driftsbygninger der, annet enn små vedskjul på tunet. Siste beboer var Lars Grøtte som var ungkar og samlet på det meste uten å kaste noe. Det var derfor mye husgeråd i dette lille huset. Selger mente at benken måtte ha kommet til gården som medgift en gang, da bumerket som er skjært inn sammen med årstallet ikke tilhører denne gården, men en annen i Selbu. Veldig mye av huskerådet har gårdens bumerke. Bumerket var også skåret inn på den ene langveggen mot veien så alle som passerte kunne se det.

Bumerke og årstal på høvelbenken. Foto: Kai Johansen

Benken er i furu og bjørk, de tekniske målene er lengde 222cm ( 217cm+5 cm baktange), bredde 24cm-40cm ved framtange, tykkelsen på furuplaten er 3″(7,5 cm). Baktangen er 4″ tykk. Det er 17 hull for benkhaken +1 i baktangen. Skruvane er i bjørk og er 2″ i diameter.

Benken har ikke føtter, men har vært festet i veggen ved framtangen og muligens stått på en løs bukk lengre frem. Jeg finner  ikke noen spor etter føtter noen steder. Kort enden ved  baktangen på benken er den økset av , og mye av undersiden er bearbeidet med øks, relativt gtrovt bearbeidet, oversiden er høvlet. Sidene har en del vankant.

Haken er påfallende liten  og passer bare i baktanga, de andre hullene er hugd litt større og det er en del store utrivninger på undersiden, dette er gjort sekundært.

Hållfast i Skåne

Ein av våre trufaste følgjarar, Kalle Melin i Skåne i Sverige har kome over ein hållfast i ein høvelbenk i samlinga til regionmuseets byggnadsminne Skärsnäs vid Immeln i Skåne. Slike er ikkje så vanlege å kome over i Sverige så eg synast det er verdt å skrive nokre ord om den. Eg har sjølv ikkje besøkt museet for å sjå benken sjølv, men Kalle har sendt over nokre bilete som viser utforminga på hållfasten. Eg har søkt i samlingane til museet og funne fram den aktuelle høvelbenken. Den har registreringsnummer: KrM S0896 og er registrert som hyvelbänk / snickarbänk. Ut over dette er det ikkje med opplysningar om proveniens eller dimensjonar på benken.

Høvelbenken med hallfast ståande i eit hol på benkeplata. Foto: Kalle Melin
Høvelbenken med hallfast ståande i eit hol på benkeplata. Det kan sjå ut som om holet i benkeplata er litt for lite til at haken kan slåast heilt ned? I så fall kan det kanskje tyde på at haken og benken ikkje nødvendigvis høyrer saman? Det kan vere verdt å sjekke ut nærare. Foto: Kalle Melin

Denne haken er flatare i armen enn ein tidlegare hake som også Kalle Melin kom over i  i Gärds Köpinge og som vi har skrive ein del om her på bloggen. Den er meir i tråd med forma på armen som den som S. J. Almås frå Hølonda i Trøndelag har teikna og som vi tidlegare har skrive om på bloggen.

Hållfasten slik han ser ut i tangen som går gjennom benkeplata. Han er smidd ut i ein spiss i enden. Foto: Kalle Melin
Hållfasten slik han ser ut i tangen som går gjennom benkeplata. Han er smidd ut i ein spiss i enden. Foto: Kalle Melin

Plasseringa av holet for haken i benkeplata er heilt i tråd med det vi har funne på ein del norske høvelbenkar og det som eg har funnet i svarmaterialet i Norsk Folkeminnesamling. Eg reknar med at dette berre er ein start og at det snart vil dukke opp fleire gamle høvelbenkar med slike hållfastar i ulike område i Sverige. Eg er takksam for tips om alle gamle spennande høvelbenkar.

Snikring av sletthøvlar

På seminaret i verktøymaking for snikkarar hadde vi fem grupper som kvar arbeidde med ulike tema. Frå før har eg skrive om snikring av profilhøvlar, sagmaking og sagblad, snikring av golvplogar og snikring av høvlar for vindusmaking. Den siste gruppa arbeidde med snikring av sletthøvlar og dette skriv eg om i denne bloggposten. På gruppa var det to deltakarar, verktøysmed og smedstipendiat Øystein Myhre og smed og doktorgradsstipendiat Patrik Jarefjäll. Desse arbeidde i tett samarbeid med den gruppa som arbeidde med snikring av golvplogar. Det meste av arbeidet med høvelmakinga var ganske likt mellom dei som arbeidde med golvplogar og dei som arbeidde med sletthøvlar.

Øystein Myhre snikrar okshøvel. Foto: Roald Renmælmo
Øystein Myhre snikrar okshøvel. Foto: Roald Renmælmo

Gunnar Bjørn Olsen har klipt saman nokre filmopptak også frå arbeidet på denne gruppa. Filmen kan du sjå i ruta under:

Dei ulike momenta som var tema på denne gruppa var også med på dei andre gruppene som arbeidde med høvelmaking. Sidan begge på gruppa er smedar var det naturleg ein del fokus på høvelståla. Særleg Øystein har smidd mykje høvelstål og han hadde med seg mengder med høvelstål til samlinga.

Det er veldig nyttig for oss handverkarar å kome saman og praktisere. Særleg nyttig er det å treffe handverkarar som har andre erfaringar og som kan vise andre måtar å gjere ting på. Når vi arbeider med verktøymaking i snikkarfaget er smeden ein naturleg og viktig samarbeidspartnar. Det er veldig bra at vi kan få med oss smedane også i arbeidet med å lage verktøy. Då lærer dei seg om viktige detaljar i verkemåten til verktøyet som dei elles ikkje så lett vil finne ut av. Vi snikkarar får også betre kjennskap til korleis smedane arbeider og korleis vi kan utvikle det faglege samarbeidet oss i mellom. Såleis var det veldig bra å få med fleire av dei mest sentrale verktøysmedane på seminaret.

Verkstadsbilder och Tysk hyvelbänk

Vi har tidigare postat några inlägg med bilder på snickarmiljöer. Här följer några ytterligare bilder och något om den ”tyska hyvelbänken”.

Den svenske konstnären Elias Martin, var son till Olof Martin och Ulrika Haupt i Stockholm.  Martins far var snickarmästare och modern Ulrika Haupt var syster till finsnickaren Georg Haupt. Martin var under en tid lärling i faderns verkstad innan han påbörjade sin yrkesutbildning hos ämbetsmålaren Friedrich Carl Schultz. Närheten till snickarmiljöer och kunskaper i snickeri gav Martin möjlighet att på ett uppmärksamt sätt detaljrikt avbilda snickarverkstäder. I en bild har Martin avbildat en snickare framför en hyvelbänk. På ett kopparstick, också det av Martin, från Georg Haupts verkstad är en hyvelbänk synlig i bakgrunden. Båda bänkarna förefaller ha liknande öppna framtänger. Eftersom både Martin och Haupt var verksamma i Paris och London under delar av sina yrkesliv går det inte att utesluta att bilderna tillkommit under Martins vistelse i städerna.

Georg Haupt var en svensk möbelsnickare vars möbelproduktion mellan 1770 och 1784 påverkade de inhemska stilidealen vars epok benämns som den Gustavianska.

Elias-Martin-1
Av Elias Martin
Elias martin 2
Av Elias Martin
Georg-Haupt
Sekretär tillverkad av George Haupt. Ur Andrén, Möbelstilarna.

I en bild från Gustav Johanssons verkstad i Lindome syns en bänk med liknande framtång som på Martins bilder. I Lindome startade under 1700-talet en omfattande tillverkning av möbler för avsalu i Göteborg. Förutom möbler tillverkades byggnadsdetaljer och inredningssnickerier som spegeldörrar, bröstpaneler, fönsterkarmar, fönsterbågar, golv och innertak.

1992_0390-Hyvelbänk-Halland
Bänk i Gustav Johanssons verkstad. Foto: Mölndals museum

Roubo konstaterade att möbelsnickaren, som också arbetar med små arbetsstycken behöver en bänk som är mer anpassad för detta, än den som vanligen används av snickare. Enligt Roubo arbetade det många tyska snickare i Paris och det var dom som konstruerade en bänk som var lämplig för detta, den sk. Tyska hyvelbänken. Det som är utmärkande för den tyska bänken är att den har en baktång och en rad bänkhakar att spänna fast arbetsstycken mellan. I Ruobos version har den också två framtänger, där den högra ser ut att vara flyttbar i sidled.

Tysk-hyvelbänk-Ruobo
Tysk hyvelbänk. Ur Ruobo (1769)

Från ungefär samma tid, 1760-talets början, är en de äldsta äldsta avbildningarna av en tysk bänk med fram och baktång som vi känner som en ”vanlig” hyvelbänk. Illustrationen ingår i uppslagsverket Werkstäte der heutigen Künste av J.S. Halle.

Tysk-hyvelbänk3
Tysk hyvelbänk. Ur J.S. Halle (1761-1779)
Tysk-hyvelbänk-2
Ur J.S. Halle (1761-1779)

Källmaterial

Andrén, Erik (1981). Möbelstilarna

Halle, J.S. (1761-1779). Werkstäte der heutigen Künste

Hoppe, Ragnar (1933). Målaren Elias Martin.

Martinus, Birgitta (2012). Stolar från Lindome

Ruobo, M, (1769). Descriptions des arts et Metiers du Menuosier

 

 

 

Snikring av profilhøvlar

Olof prøvar ein krum staffhøvel. Foto: Gunnar Bjørn Olsen
Olof prøvar ein krum staffhøvel. Foto: Gunnar Bjørn Olsen

Eg har tidlegare skrive om arbeidet på tre av gruppene på seminaret i verktøymaking for snikkarar på Sverresborg i byrjinga av desember 2015. Eg har posta om snikring av høvlar til vindusmaking, snikring av golvplogar og sagblad og sagmaking. Bilete og filmsnuttar i postane er laga av snikkaren Gunnar Bjørn Olsen. Han har også dokumentert arbeidet på ei eiga gruppe som arbeidde med varierte typar av profilhøvlar. Sentral på gruppa var Olof Appelgren som har kjørt eit større prosjekt på Skansen i Stockholm der han har rekonstruert snikra innreiinger frå siste del av 1700-talet. Noko av dette har han skrive om på sin eige blogg der fokuset er på krumme profilar i listverk og fyllingspaneler. I tillegg var David Widerberg Howden og Anne Mari Mehus med på gruppa. Desse to fokuserte på høvlar som kan bli aktuelle i samband med sine bacheloroppgåver i snikkararbeid. Her er ein smakebit av arbeidet på gruppa i form av ein videosnutt filma og redigert av Gunnar Bjørn Olsen:

Alle deltakarane på gruppa arbeidde med å lage profilhøvlar der dei kopierte ein gamal original høvel. Olof arbeidde med utgangspunkt i ein krum staffhøvel frå Kalmar i Sverige. Truleg er den originale høvelen tidleg 1800-tal. David laga kopi av ein liknande høvel, men der originalen var frå området kring Hadeland. Anne Mari arbeidde med å lage kopi av ein «rillehøvel» frå kring 1820 frå Tvedestrand.

Høvelbenk i Verdal fra 1798

Kai Johansen som er student i tradisjonelt bygghandverk ved NTNU har skrive om ein interessant høvelbenk i Verdal. Han har posta dette på bloggen til studiet. Eg reknar med det er mange fleire med interesse for gamle høvelbenkar som les denne bloggen så eg har fått lov til å poste teksten frå Kai også her. Det er ikkje kvardagskost med daterte høvelbenkar så dette er veldig spennande. I tillegg er det ei veldig spesiell framtang på benken. Eg kan ikkje hugse å ha sett noko tilsvarande før? Tusen takk til Kai som har tatt seg bryet med å dokumentere og skrive om denne benken. Under følgjer tekst og bilete frå frå Kai.

img_4466
Høvelbenk fra 1798 på gården Sul i Verdal

Arvid Wold og hans kone Ulla bor på gården sul i Verdal i dag ,   på gården hans er det mange skatter, for den som er interessert i historie og folkekunst. Gården har fungert som en skysstasjon på vegen over til Sverige, i Snorres kongesagaer var dette gården Olav Haraldson (Olav Den Hellige) kom ned til når han kom til Norge i 1030 før han red ned til slaget på Stiklestad, så det er historisk grunn.

Benken som er på gården har en litt spesiell historie med seg , Arvid fortalte at i nødsårene i 1812 var det 3 familier som etablerte seg ved Stor-rensjøen (i Sverige), et vegløst område ganske høyt til fjells ligger på ca 500 m.o.h. De levde av jakt ,fiske og husdyrhold. Det var visst snakk om noen som var lyst i bann? Bosettningen her vokste til 3 gårder hvor det etterhvert ble en relativ stor smie, Edin Gjersin fra Verdal var smed lærling der i to år (1897-98) bl.annet

Da det er skjært inn årstall på benken 1798 er det trolig at de hadde den med seg til deres nye bosetning. I dag er det Wallenberg dynastiet som eier all grunn i disse områder. Benken ble reddet av Jon Suul da gårdene sto for forfall i nyere tid, han tok den med til Norge, ca 1985.

Høvelbenken har en spesiell utforming med hensyn til størrelse og feste anordning. Benkeplaten og beina er i furu mens gjengetappene og klemmene er i bjørk. Det har vært en del utskiftninger i senere tid bla annet 1 gjengetapp og føttene og begge håndtakene til å stamme/ slakke gjengetappene med.

Benken er 206 lang med baktangen, den er 30 cm brei, og 6,5 cm tykk., den er 78 cm høy, marg ned.

Føttene er 3” x 1”plassert 38 og 45 cm inn fra endene og 5 cm inn fra sidene . Det er 20 hull til tanger (fordelt på to rekker 9 og 11 hull)

Framtanga er i bjørk og er hengslet i hjørnet av benken, så den klemmer sammen nesten som en skottbenk.

Sagblad og sagmaking

Olaf prøvar bjelken på si nylaga grindsag. Foto: Gunnar Bjørn Olsen
Olaf Piekarski frå Rørosmuseet prøvar bjelken på si nylaga grindsag. Foto: Gunnar Bjørn Olsen

Seminaret i verktøymaking for snikkarar som vi hadde på Sverresborg hadde mange tema. Eg har tidlegare posta om snikring av høvlar for vindusmaking og snikring av golvplogar. Snikring av høvlar og ymse variantar av høvling har vi tidlegare skrive ein del om på bloggen. Saga er også eit viktig snikkarverktøy, men har så langt ikkje vore i fokus på tidlegare seminar i vårt fagmiljø. Denne gongen fekk vi plass til ei gruppe som hadde fokus på grindsaga i ulike variantar. Jarle Hugstmyr var sentral i arbeidet og fekk fagleg støtte frå Trond Oalann som også har arbeidd ein del med grindsager og skrive på sin eige blogg om noko av dette. Eit døme på dette er: Fotsaging, etter Kjennerud-Løvdal

Gunnar Bjørn Olsen har klipt saman ein filmsnutt som viser noko av arbeidet på gruppa.

Elles var Per Willy Fergestad, Hans W. Høgnes og Per Berntsen med i gruppa som hadde fokus på sager og sagmaking. I tillegg var nokre av deltakarane på andre grupper involvert i litt sagmaking eller filing. Underteikna heldt på med filing av kjøpte sager. Det er etterkvart vanskeleg å få tak i gode grindsager eller grindsagblad frå leverandørar eller produsentar. Eit tema vi drøfta ein del var det å arbeide vidare med å få nokon til å lage sagblad med høvelege mål til å brukast til grindsager som er i tråd med den norske snikkartradisjonen. Jon Dahlmo frå Verktøysmia var snar til å ta tak i dette og har byrja å finne fram til egna stål og produksjonsmåtar for å få til dette. Vi ser fram til å få prøvd ut dei fyrste sagblada frå denne produksjonen så snart dei er klare.

Eg håpar dette er starten på auka fokus på grindsagene som er ein viktig del av vår fagtradisjon i snikkarfaget i Norden. Å lage si eiga grindsag er eit fint lite prosjekt som ein gjerne kan få til på eit kurs over nokre få dagar. Det er ikkje vanskeleg å finne gamle grindsager som kan vere til inspirasjon til sagmakinga.