Category Archives: Verktøy Vasa

Borrning av hål i skivan för bänkhållare

I skivan på Vasabänken har 13 runda hål borrats. Hålen är från 25 mm – 54 mm. Vi har antagit att hålet på 25 mm är den urprungliga dimensionen och att de övriga hålen har slitits och eroderat. Antalet hål är 13 st, placerade i två rader som förskjutits. 12 av hålen ligger i en jämn linje, ett hål är centrerat i skivan. Avstånden mellan hålen i de två raderna är i genomsnitt 420 mm. 10 av de tolv hålen ligger inom en spridning på 401 mm – 414 mm. På dessa hål är genomsnittsavståndet 408 mm, vilket motsvarar 16 1/2 verktum. Viss förskjutning av hålen kan ha uppstått vid borrningen och den efterföljande förslitningen och eroderingen.

image
Skivan har märkts upp för borrning av hål för bänkhållare efter måtten i uppmätningsskissen. Måtten är tagna från skivans högra ände, sedd framifrån och i förhållande till en centrumlinje. Hålet nederst i bild avviker från de två raderna. Hål nummer 13 vid bänkens vänstra ände har inte markerats.

Vi har antagit att hålen varit till för bänkhållare. Två bilder exempel ur två encyklopedier från 1700-talets mitt, mer än 100 år efter att Vasaskeppet sjönk, visar en liknande  hålbild som på Vasaskeppsbänken, dvs. hål som är spridda över bänkytan.

Hyvelbänkar ur Roubo.
Hyvelbänkar ur Roubo.
Vekrstadsbild ur Diderot & Dállembert.
Vekrstadsbild ur Diderot & Dállembert.

Bänkhållaren som ska användas har en  diameter på ca 27,5 mm. Bänkhållaren som stått som förebild för de två kopior som smitts har tidigare använts i en bänk med fram- och baktång. Hålen borrades   med utgångspunkt från två bilder, en från Roubo (1769) och en från Hallén & Nordendahl (1923), ca 5 mm större än bänkhållarens diameter. Detta gjorde att hållaren lutade något när ett stycke spändes fast.

Roubo-018
Ur Roubo.

 

 

Bänkhållare. Ur Hallén & Nordendahl (1923).
Ur Hallén & Nordendahl (1923). Skalan på bilden anges till 1:8. Vid mätning på bilden ger det ett mått på hållaren 25 mm och hålet till 32 mm.

Som tidigar nämnts kan hålen i originalbänken har borrats med någon typ av skednavare. Jag provade att borra hål i ek med en konisk spiralnavare och en spiralnavare. Jag fick problem med den koniska navaren. Det var svårt att få den att «ta» och när jag väl lyckades komma ned en bit i stycket blev det så tungt att dra runt  i den torra eken, att det kändes som att jag riskerade att bryta sönder navaren.  Jag lämnar borrningen med den koniska navaren till fortsatt provning i bänken i Mariestad då Roald, som har mer erfarenhet av att använda koniska spiralnavare, är med.

image
Konisk spiralnavare, tillverkad av Johannes Fosse. Foto: Tomas Karlsson

 

image
Spiralnavare av Engelsk tillverkning. Foto: Tomas Karlsson

Originalskivan är 3302 mm lång och 365 mm i vänster ände respektive 323 mm i höger ände. Hålen på Stigtomtabänken, som är jämnbred, 365 mm, mäts in med måtten från uppmätningsprotokollet. Istället för att borra hålen ca 5 mm större än hållaren väljer jag att borra dem ca 1 mm större.

image
Hålen borras av Jonas Karlsson. Foto : Tomas Karlsson

Källor

Diderot, Denis & Alembert, Jean le Rond d» (red.) (1778-1781). Encyclopédie, ou Dictionnaire raisonné des sciences, des arts et des métiers.

Hallén & Nordendahl (1923). Träslöjd.

Hocker, Fred (2012). Uppmätningsskiss.

Roubo  (1769). L’art du menuisier: avec figures en taille-douce  es sciences, des arts et des métiers.

 

Montering av bänken i Stigtomta

Bänken är klar att sättas ihop. Den längsgående underslåns tappar var låst med pinnar i originalbänken och benens tappar med spikar. Att låsa tapparna med pinnar, ”att pinna ihop”, är ett uttryck som J M Bong använder i Byggnadssnickaren på landet (1883).

Pinnar
Pinnad sammansättning i vänster framben och underslå. Foto: Roald Renmælmo
Borrning
Hålen borrades med en «modern borrsväng» med ett 3/4″ spiralborr. I verktygsfynden från Vasaskeppet fanns en borrsväng. Borret saknades, men det är troligt att det var någon typ av skedborr som användes. Foto: Tomas Karlsson

 

Borevinner, økseskaft, tappjarnskaft, vinkel og handtak til ei sag av hollandsk eller svensk type i følgje Rålamb. Dette er noko av innhaldet i ei verktøykiste som var funnen om bord i vraket. Alt av jarn er rusta bort så det er berre skafta som er bevart. Foto: Roald Renmælmo
Verktygsfynd från Vasaskeppet. Foto: Roald Renmælmo
tvärslå
Tvärslå i höger benpar. Den är numer fäst med skruvar men har tidigare varit spikad. Foto: Roald Renmælmo
Tvärslå2
Tvärslån spikades fast med 3″ smidda spikar. Det var nödvändigt att förborra, dels för att undvika att virket sprack och dels för att jag inte kunde slå ned spiken i den torra eken utan ett den kröktes.Foto: Tomas Karlsson
spikning2
I frambenen gjorde jag en försänkning innan spiken slogs i för att få ned skallen under ytan. Spikarna som användes var 4″ långa, skallen är kraftig och skulle vid indrivningen riskera att spräcka virket vid tapphålet om inte försänkningen gjordes. På bänkens framsida ska arbetsstycken fästas med bänkhållare och därför behöver ytan vara slät. Foto: Tomas Karlsson
Vänster bakbens möte mot skivan. Benet sticker ut något från skivans kant och är fasad in mot kanten.
Vänster bakbens möte mot skivan. Benet sticker ut något från skivans kant och är fasad in mot kanten. Foto: Roald Renmælmo
spikning-bak
Höger bakben. Spikarna slogs i utan försänkning för spikskallen. Foto: Tomas Karlsson

 

Källor

J M Bong Byggnadssnickaren på landet (1883).

Vasabenken og verktøyet

Åke Claesson Rålamb (1651-1718) var forfattar av ein bokserie som kom ut mellom 1690 og 1694. Den eine boka "Skeppsbyggerij" har med ei oversikt over verktøy. "Viser allehånde timmermens redskap og verktyg huru the i Swerige som andra lånder åre brukeligaste". Fig 1, Enyxa på Engelsk maneer. Fig. 16, Een Swensk eller Hållensk Skarffyxa. Fig. 18, Handsåg med skaft som brukas i Hålland och Swerige. Figur: Frå boka "Skeppsbyggerij", Åke Claesson Rålamb, Stockholm, 1691
Åke Claesson Rålamb (1651-1718) var forfattar av ein bokserie som kom ut mellom 1690 og 1694. Den eine boka «Skeppsbyggerij» har med ei oversikt over verktøy. «Viser allehånde timmermens redskap og verktyg huru the i Swerige som andra länder äre brukeligaste». Fig 1, En yxa på Engelsk maneer. Fig. 16, Een Swensk eller Hållensk Skarffyxa. Fig. 18, Handsåg med skaft som brukas i Hålland och Swerige. Figur: Frå boka «Skeppsbyggerij», Åke Claesson Rålamb, Stockholm, 1691. Kopparstikka er hans eigne.

Oversikta til Rålamb er seinare enn Vasaskipet og høvelbenken som vi fokuserer på, men kan vere nyttig for å sette verktøyet inn i ein samanheng. Han skriv namn på dei ulike verktøya og skriv også om det er verktøy som er typisk svensk, hollandsk eller engelsk. Det viser at det var skilnad på verktøy i dei ulike landa på den tida, men samtidig var alt dette verktøyet tilgjengeleg for Rålamb. (Rålamb, 1691) Vasaskipet var eit stort og krevjande skip og bygge og dyktige handverkarar frå Sverige, Holland, Tyskland og truleg fleire land var involvert i arbeidet. Her var det både handverkskompetanse og verktøy frå ulike land. (Hocker, 2011) Verktøyet som er funnet om bord på skipet er veldig spennande sidan det gir oss kunnskap om kva verktøy som var ombord på skipet den dagen det forliste i år 1628. Marinarkeologen Carl Olof Cederlund har skrive ein artikkel om verktøyet som ble funnet i ei kiste på trossdekket. Der samanliknar han med verktøyet til Rålamb og verktøykista frå briggen Falken som var i drift frå 1877-1944. Han ser mange fellestrekk i desse verktøysamlingane. (Cederlund, 1963) Det er også ein bloggpost på bloggen St. Thomas Guild som tar for seg verktøyet frå Vasaskipet

I denne samanghengen er det vi må sjå høvelbenken i Vasaskipet. Vi er interessert i kva arbeid som ble gjort på benken og kva verktøy som kan ha vore i bruk av snikkaren som nytta benken. Vi er også interessert i kva verktøy som kan ha blitt brukt til å snikre sjølve benken. Det er dessverre få verktøyspor med klare signaturer etter spesielle verktøy på sjølve benken. Vi kan sjå at det er bora hol i benkeplata og at dei best bevarte hola har ein diameter på kring ein tomme. Ut frå det kan vi ikkje seie så mykje om den detaljerte utforminga på boret som har vore brukt, men vi kan seie at boret har hatt eit skjer som laga eit hol på kring ein tomme i diameter.  Vi kan og sjå at dei ulike delane har vore retta og kanta. Sjølv om vi ikkje ser tydelege spor etter høvelen så er vi nokså sikre på at delane er høvla fram til den forma dei har. Det er  ein del høvlar som er funnet i vraket. Den mest kjente er nok sletthøvelen frå verktøykista som ble funnet på trossedekket.

Denne sletthøvelen var med i verktøykista som ble funnet på trossedekket i Vasaskipet. I kista var det berre denne eine høvelen. Den minner mest om høvlar frå Holland men finnast ingen god oversikt over korleis svenske høvlar var utforma på denne tida. Foto: Roald Renmælmo
Sletthøvelen var med i verktøykista som ble funnet på trossedekket i Vasaskipet. I kista var det berre denne eine høvelen. Den minner mest om høvlar frå Holland men det finnast ingen god oversikt over korleis svenske høvlar var utforma på denne tida så vi kan ikkje seie sikkert at han ikkje er svensk. Evelyn Ansel på Vasamuseet har gjort ei flott oppmåling av denne høvelen som du kan sjå på Skeppsbloggen. Foto: Roald Renmælmo
Tommestokkar og svaivinkel funnet om bord i Vasaskipet. Den nederste tommestokken er delt inn i 11 tommar og med midtmerke på 5 ½". Det var den vanlege foten i Amsterdam på den tida. Tommestokken i midten er delt inn i 12" og er meir i samsvar med den svenske tommen på den tida. Foto: Roald Renmælmo
Tommestokkar og svaivinkel funnet om bord i Vasaskipet. Den nederste tommestokken er delt inn i 11 tommar og med midtmerke på 5 ½». Det var den vanlege foten i Amsterdam på den tida. Tommestokken i midten er delt inn i 12″ og er meir i samsvar med den svenske tommen på den tida. Det er eit prov på at det var handverkarar frå ulike land som arbeidde på skipet. Foto: Roald Renmælmo
Borevinner, økseskaft, tappjarnskaft, vinkel og handtak til ei sag av hollandsk eller svensk type i følgje Rålamb. Dette er noko av innhaldet i ei verktøykiste som var funnen om bord i vraket. Alt av jarn er rusta bort så det er berre skafta som er bevart. Foto: Roald Renmælmo
Borevinner, økseskaft, bileskaft, tappjarnskaft, vinkel og handtak til ei sag av hollandsk eller svensk type i følgje Rålamb. Dette er noko av innhaldet i ei verktøykiste som var funnen om bord i vraket. Alt av jarn er rusta bort så det er berre skafta som er bevart. Evelyn Ansel har også gjort oppmålingar av borevinnene. Foto: Roald Renmælmo
Også nokre delar av grindsager er blant verktøyet som var funnet om bord i skipet. Slike sager var ikkje med i oversikta til Rålamb. Foto: Roald Renmælmo
Også nokre delar av grindsager er blant verktøyet som var funnet om bord i skipet. Slike sager var ikkje med i oversikta til Rålamb. Foto: Roald Renmælmo
I verktøykista var det berre ein sletthøvel. Andre stader på skipet er det funnet fleire høvlar av ulike slag. Frå venstre, hulkilhøvel, gradhøvel og semshøvel. Desse trur eg kan knytast til arbeidet med innreiing som enda ikkje var fullført då skipet forliste. Foto: Roald Renmælmo
I verktøykista var det berre ein sletthøvel. Andre stader på skipet er det funnet fleire høvlar av ulike slag. Frå venstre, hulkilhøvel, gradhøvel og semshøvel. Desse trur eg kan knytast til arbeidet med innreiing som enda ikkje var fullført då skipet forliste. Foto: Roald Renmælmo

Samlinga med verktøy frå Vasaskipet er i seg sjølv ein veldig god referanse til verktøy brukt i Stockholm på 1600-talet. Spesielt om vi skal undersøkje verktøy som er relevante for vår høvelbenk. Gjennom boka til Rålamb får vi også med namn på tilsvarande verktøy og at dette verktøyet var det brukeligaste i Sverige og andre land. Vi får også vite at engelske sager var forskjellig frå dei hollandske og svenske. Det er altså forskjell på verktøyet. Det er enda ei veldig god kjelde til kunnskap om verktøy på 1600-talet i dette området av Sverige, verktøysamlinga på Skokloster slott. Denne verktøysamlinga er så omfattande og spennande at vi må vie minst ein eige post til dette seinare. Verktøy frå skipsvrak er elles ei spennande kjelde for å forstå verktøyhistoria. Verktøyet frå Mary Rose, eit engelsk krigsskip som gjekk ned i 1546, er også ei spennande kjelde. Felles for slike funn er at det aller meste av jern er rusta bort. Slik sett er verktøyet frå Willem Barents sin ekspedisjon til Novaja Semlja i 1596-97 ein viktig referanse. Her har verktøyet lege att i eit hus etter ekspedisjonen og såleis er høvelstål, borrar og liknande ganske godt bevart.

Kjelder:

Cederlund, Carl Olof, «Wasas timmermanverktyg», Trä nr 10, 1963.

Hocker, Fred, «Vasa, A Swedish Warship», Medströms Bokförlag, 2011

Rålamb, Åke Claesson, «Skeppsbyggerij», Stockholm, 1691