Høvelmakerbenken

I furtebua nede i kjelleren har det manglet en høvelbenk. Jeg har en ordinær høvelbenk med fram- og baktang slik «alle» kjenner den. Ulempen er at den benken er 280 cm lang. Alt for lang til å ha nede i furtebua som i tillegg til hjemmesnekkerverksted også skal fungere som sykkelverksted og smørebu. Jeg har et ønske om å ha mulighet til litt hjemmesnekring, høvelmaking mm. og bestemte meg for å lage en benk tilpasset plass og behov.

Høvelmakerbenken, ferdig med benkehake og killingfot. Haken en laget av Bertil Pärmsten  (@Brackesmedja) og killingfoten er laget av Øystein Myhre (@Myhresmeden).

Benkens størrelse er i stor grad bestemt av hvor mye plass jeg har til rådighet i mitt lille kjellerkrypinn. Jeg ville ha en benk for snekring med håndverktøy og den måtte derfor ha en tykk plate som tåler å hugges på og et stødig understell som tåler å høvles på. Jeg bor i ett rekkehus i et borettslag, med små unger sovende i etasjen rett over arbeidsplassen. Benken må derfor så godt som overhodet mulig absorbere slag ved hugging av f.eks. sponrom i en høvelstokk.

Framtangen etter inspirasjon av Roubo og Chris Schwartz. Gjengetappen er selvlaget. Styrelisten nederst holder framtangen parallell med beinet ved å stikke en rund pinne eller bolt gjennom det hullet nærmest beinet.

Jeg endte opp med en benk hvor benkeplaten er av bjerk,  45 1/4″ lang, 3″ tykk og 17″ bred. Fremtangen og skruen er også av bjerk. Benken er 32″ høy og beina med sargene er i furu. Benken er inspirert fra flere kilder. Benkeplaten med fottangen, benkehaken og kjellingfoten er hentet fra Roubo´s velkjente høvelbenk slik Chris Schwartz har laget den. En tykk, plan, stødig plate som tar opp slag og høvling  godt. En så liten benk trenger å være stødig for å fungere til høvling. Beina er tappet opp i platen og låst med nagler. De er stivet av med sarger lengre nede. Sargene er skrudd til beina.

Bakbeina skrår ca. 12 grader, inspirert fra Wasabenken.

Jeg skal nok lage meg en hylle under benken som kan hvile på sargene etterhvert. Bakbeina på skrå er hentet fra Wasabenken og tilfører støtte sideveis til en relativt smal benk.

Frambeinet er tappet gjennom og skal fungere som en huggestabbe

En liten egen variant er at jeg har laget et ekstremt kraftig frambein med en fottang. Beinet er 4 3/4″ tykt og 10 1/2″ bredt øverst. Frambeinet er tappet tvers gjennom platen og kilt fast med kiler ovenfra. Tanken er at hugging av sponrom skal foregå rett over dette beinet som forhåpentligvis skal fungere nesten som en liten huggestabbe. Slaget bør gå rett gjennom beinet og ned i gulvet. Ved å lage beinet avsmalnende nedover, slik som selve fottangen, ser ikke beinet så kraftig ut. Jeg synes det faktisk fungerer visuelt ganske bra. På grunn av dette kraftige frambeinet ble benken svært stødig. Dessuten tilfører beinet tyngde til den lille benken som kommer godt med når høvlingen starter.

Benkeplaten er i oljet bjerk. Ganske fint spill i den synes jeg.

Gjengetappen laget jeg før jeg hadde bestemt hva den skulle brukes til. Gjenget derfor gjennom en kloss, som jeg her har felt inn i beinet. Ideen til klossen har jeg fra Skottbenkene på Skårvoll, Støren

For at fremtangen skulle bli med skruen utover dreiet jeg inn en not under hodet på gjengetappen. Klossene som er festet med skruer går inn i denne nota.

2014 og bloggen

2014 går mot slutten og vi går snart over i eitt nytt år. Då kan det høve å sjå tilbake på aktiviteten på bloggen det  siste året. Vi har hatt omlag 92 000 visningar av sider totalt i 2014 med ein topp på 3609 visningar på ein dag. Toppen hang saman med publisering av posten som presenterte den ferdige høvelbenken, av modell Vasa, i Mariestad. Vi har publisert 68 postar med totalt 577 bilete på bloggen i år. Vi har hatt lesarar frå 95 ulike land som har vore innom bloggen, dei fleste frå USA, men med Noreg og Sverige like bak. Vi har 140 personar som følgjer bloggen og får automatisk melding for kvar gong vi publiserer ein post. Elles får vi mykje besøk av lesarar som vert tipsa om bloggen frå andre sider dei er innom. Flest slike har vi fått frå lesarar av bloggen til Peter Follansbee, men Norse Woodsmith og Dennis Laney har også leia mange lesarar til bloggen. Det er nok først og fremst engelskspråklege lesarar som har vorte leia til bloggen. For å kome desse i møte har eg skrive nokre postar på engelsk og skrive ein introduksjon på engelsk. Desse engelske postane får gjerne fleire kommentarar enn tilsvarande norske og svenske postar.

Den nesten ferdige høvelbenken i Mariestad. Fotoet er frå den mest populære bloggposten vår i 2014. Høvelbenken er kopi av høvelbenken frå Vasaskipet som forliste i 1628. Foto: Roald Renmælmo

Vi har mykje spennande stoff å sjå fram til i 2015. Tidleg på året vil vi få dei neste postane som presenterer arbeidet på dei andre gruppene på seminaret i listverkshøvling på Sverresborg. To av våre faste støttespelarar held på og byggje kvar sin høvelbenk etter modell av høvelbenken frå Vasaskipet. Vi håpar å få ta del i deira arbeid i form av bloggpostar i 2015? Det er også snikra eit par nye høvelbenkar på Norsk Folkemuseum som vi håpar å få presentert på bloggen? Det er fleire fagmiljø rund om i landet som har planar om å byggje opp eigne snikkarverkstader med historisk innreiing og verktøy. Det er også noko som er aktuelt stoff for bloggen.

Med ynskje om eit godt nytt år.

Workbenches around the world, Moravian workbench in Sweden

The student Anton Nilsson at the programme for Building Crafts (Bygghantverk) in Mariestad, Sweden. He made a workbench during the Individual Specialisation Course in Building Craftsmanship. In Sweden this is called “Hantverksfördjupning». The bench are 88 cm high. Photo: Anton Nilsson

It has been a while since our last post in English here on our blog. We have got a category for English language posts that could make it more easy to read for English speaking readers. I have also made a small introduction for this blog in English. When we started this blog we where expecting only readers from our Nordic countries. Most of our readers so far, are from English speaking countries, but we have had readers from 92 countries around the world. How all theese can get something out of our Norwegian or Swedish texts, are a mystery? I enjoy reading the blogs that you readers are wrinting. There is a lot of interesting and useful stuff about workbenches. Some of this is also important for us so we can understand our own tradition in a better way. In this post I will present a new workbench made after a instruction on an American blog. We where, and still are, mainly interested in workbenches and «snikkarhandverk» as we find it in Norway and Sweden. We are still going to write mainly in Norwegian and Swedish but you are more than welcome to comment and ask questions in English.

Anton Nilsson (you can contact him on FB by clicking his name) is a student at Gothenburg University in Sweden. He is following a  programme called Building crafts «Bygghantverk» in Mariestad and Tomas Karlsson has been his teacher in joinery, «Snickeri». Anton wanted to build a workbench as his personal study in joinery. He wanted a workbench that where portable and easy to set up and dismantle. He would also like the bench to be as stable as possible without beeing to heavy. The very interesting workbench from Vasa did not fill any of theese requirements and was therefore not an option. Instead he found a description of The Moravian Workbench written by Will Myers. Myers found the original bench in Old Salem, a museum in North Carolina in USA. The bench construction seems to be made so that it easily can be dismantled and possible to transport.

The finished workbench from the side. The long stretchers, made of pine, have keyed trough tenons. Photo: Anton Nilsson

The workbench from the end. The lower short strechers are made of oak and the higher are made of pine. The legs are made of pine. Photo: Anton Nilsson

The bench top are made of ash and the tool tray are made of pine. Photo: Anton Nilsson

The leg vise are made of oak. Photo: Anton Nilsson

The leg vise are made of oak. Photo: Anton Nilsson

The leg vise are made of oak. Photo: Anton Nilsson

The tool tray are made of pine. Photo: Anton Nilsson

For tail vise he has used some standard hardware. The original bench does not have a tail vise Photo: Anton Nilsson

The bench top are fastened to the base with wooden pegs. Photo: Anton Nilsson

To make it possible for the bench top to move it is made some room for that with some oval holes for the pegs. Photo: Anton Nilsson

So far it seems that the bench works as it should and Anton are owner of a portable workbench he can bring to any worksite. I still think that the most important is what he learned along the way. It is very interesting to make your own workbench and think though the details when you work. We have posted lately of portable and smaller workbenches and there is more to come. Some of the recent posts with portable benches:

Låg arbeidsbenk på Sogn Folkemuseum

Høvelbenk på Meldal bygdemuseum

Samanleggbar høvelbenk, eller stavklombre

Roald snikrar høvelbenk, modell Helberg i Bardu

Høvelbenken modell Helberg, testkjøring

Dei lause bukkane eg laga som understell til benken fungerer fint for lagring av material. Her har eg fått plass til 16 stk golvbord. Vekta gjer at bukkane vert mykje stødigare. Det kjennast godt når ein høvlar. Foto: Roald Renmælmo

Det første arbeidet eg gjer på den nye høvelbenken er å høvle golvbord. Eg brukar skottbenken til å høvle kantane og pløye borda så det er berre flasken som vert høvla på høvelbenken. Golvborda er saga 5/4″ (32 mm) tjukke og med rot/topp avsmaling. Høvelstoppen på benken fungerte fint på dei fleste borda, høvelen gjekk fint over. Eit av borda var kuva og vinna under tørk. Når eg høvla i bakkant av benken og la trykk på høvelen så løfta bordet seg i framkant og smatt over høvelstoppen. Det har truleg ikkje skjedd med ein benkehake med klør? Det er neppe veldig vanleg med så mykje kuv i bord som ein skal høvle.

Eg rigga til skottbenken og høvelbenken på denne måten i verkstaden. Slik den står no har eg lyset bakfrå når eg høvlar på høvelbenken. Det er upraktisk når eg skal bruke rettholt for å sjå om bordet er høvla flatt. Neste runde eg skal høvle vil eg snu høvelbenken. I bakgrunnen står den gamle høvelbenken og har funksjon som avlastingsbord for golvbordhøvlane. Foto: Roald Renmælmo

Arbeidshøgda på totalt 75 cm på benkeplata verkar å passe veldig bra for å høvle flask på golvbord. Eg kjem godt over emnet og får lagt trykk på skrubboksen når eg høvlar. Det var best å trekke benkeplata heilt ut på kanen av bukkane slik at eg fekk gå mest mogleg fritt på sida av benken. Spesielt på sletthøvlinga er det bra å sleppe å bli stoppa i høvlinga. Foto: Roald Renmælmo

Sletthøvling av golvbordet. Den store slettoksen er i tyngste laget å dra aleine men når han er stilt fint nok går det bra. Benkeplata er ikkje tung nok til å stå i mot når eg legg kroppen mot kanten under høvlinga. Plata vandrar litt sidevegs. I lengderetning ligg plata ganske stødig men flyttar seg litt. Det er mogleg slike benkar helst bør vere faste til ein vegg for å bli heilt stabile. Likevel er det ikkje eit kjempestort problem at benkeplata flyttar litt på seg. Det går heilt fint å høvle på den. Foto: Roald Renmælmo

Samla sett verkar benken veldig godt til høvling av golvbord. Det er fint å kunne stå i riktig høgd og høvle. I denne arbeidshøgda kan eg variere mellom ulike grep på okshøvlane og det er ein kjempefordel når ein skal høvle mykje material. Ein blir fortare sliten om ein må halde høvelen på ein bestemt måte og ikkje kan variere. Det kan tenkast å vere ein fordel å få festa benkeplata, anten til ein vegg, eller til bukkane? Høvelstoppen var ikkje optimal for å fungere med bord som var kuva. Å kunne lagre material under benken på denne måten kan vere praktisk. Ein får utnytta golvplassen betre.

Høvelbenken modell Helberg i Bardu er ferdig

Benkeplata til høvelbenken skulle helst ha vore ein oppgangssaga planke på 4″ x 15″ med lengde på 3,8 meter. Eg hadde ikkje ein slik tilgjengeleg og har i staden tatt utgangspunkt i ein tynnare plank som eg har limt på 2″ x 4″ kant i kant på undersida for å få tilsvarande tjukne som den originale høvelbenken frå Helberg. Foto: Roald Renmælmo

Den spennande høvelbenken frå Helberg har omsider fått ein avleggar. Eg har tidlegare skrive om korleis eg har retta opp ein planke til benkeplata. Sidan planken vart ein del tynnare enn originalen etter rettinga så har eg limt på 2″ x 4″ kant i kant på undersida for å få planken tjukk nok. Resultatet er at planken er 100 mm tjukk, 37 cm brei i framenden og 32 cm i bakenden. Planken er 3,13 meter lang. På grunn av at alle emne måtte rettast for å ta ut krok og vinding så er alle flater og kantar høvla rette og plane. Det gjer at både undersida og oversida er glattare på min planke enn på originalen som i hovudsak har bevart skuroverflata frå oppgangssaga. Eg har tidlegare laga to lause bukkar som fungerer som understell til benken. Saman med desse bukkane vert høvelbenken ein transportabel benk som kan nyttast på byggjeplass. Eg vil i tida framover prøve ut korleis benken kan brukast til forskjellig snikkararbeid. Lengda på den opphavlege benken var omlag 3,8 meter. Det er lengre enn enn det ein snikkar normalt har bruk for til snikring av møblar, dører, vindauge og tilsvarande. Eg ser for meg at ein slik benk kan ha vore nytta til høvling av golvbord eller tilsvarande som gjerne skal ha litt lengre lengder.

Bordklipa av furu er laga etter same forma som på benken frå Helberg. Ho er festa med 2 stk. 5″ spikar og 1 stk. 4″ spikar, alle smidde. Høvelstoppen er 26 mm høg og 35 mm brei av bjørk. Den er festa med 3″ klipt spikar. Foto: Roald Renmælmo

Benkeplata på dei lause bukkane. Eg har lagt eit bord mot høvelstoppen. Ved litt forsiktig prøvehøvling verka benken å vere stødig og ha rett høgd. Med grovstilt okshøvel så flyttar benkeplata på seg. Ei form for festing blir truleg nødvendig. Den originale benken frå Helberg har ein del spor etter spikar som kan ha vore slik festing. Bukkane er så breie at det er plass til å legge frå seg bord som skal høvlast bakom benkeplata. Foto: Roald Renmælmo

Når bordklipa er plassert rett over bukken så er det lettvindt å feste bord som skal høvlast på kant. Skråen på bordklipa får bordet til å låse seg fint på plass under høvling. Høvelstoppen går ikkje heilt ut til framsida men er stoppa omlag 2″ frå kanten. Det er gjort slik på den originale benken men eg har ikkje funne noko god forklaring på dette. Det var tydeleg gjort med hensikt. Foto: Roald Renmælmo

The Vasa workbench rebuilt

The almost finished workbench of the Vasa model are set up in our improvised workshop in Mariestad. Photo: Roald Renmælmo

Vasa is a Swedish warship built 1626-1628. The ship sank after sailing about 1300 meters into her maiden voyage on 10. August 1628. The ship was salvaged in 1961 and its museum are today one of Swedens most popular tourist attractions. Among the extensive amount of relative well preserved artifacts are a Joiners workbench. Tomas and I have examined the original bench at the Vasa Museum and have had support from Fred Hocker and Evelyn Ansel at the museum. The bench is made of oak and some of the parts have been nailed with iron nails. Theese have corroded away during the 333 years on the seabed. There are traces after a bench hook close to the left front leg. There are also a lot of holes in the bench top and the legs. We have interpreted theese as holes for holdfasts. There are also a sliding deadman with holes of the same dimension. There are some traces after nails that would have fixed a crochet left of the left leg. A crochet have not been found yet.

There are some joiners tools from the wreck. Some of the interiour panels of the cabins where still unfinished when the ship sank. We think that the workbench is a Joiners bench and have been used by one or more Joiners making panels and doors for the ship. The bench are 3,3 meters long, 72,3 centimeters (28½») high and the benchtop 35,8 centimeters (14″) wide. We have made ours about 75 centimeters high after we have discussed how erosion might have made the original bench a bit lower. The average body length of the Joiners in 1628 would also have been slightly less than today. I have made a picture gallery of the last part of the work on our bench. Tomas has also made a similar bench that he has posted about. Click on the miniature pictures to display text and higher resolutions.

I am using a Norwegian blacksmith made Twisted Shell Auger to make holes for the forged nails. Photo: Roald Renmælmo

In the front of the bench we countersunk the nails with a knife. Photo: Roald Renmælmo

I am hammering the nails. The nails are long enaugh to go trough the tenon. Photo: Roald Renmælmo

The nails are hammered so that the heads are below the surface of the front of the bench. Photo: Roald Renmælmo

We have ordered several different Augers for boring out the 1″ holes in the benchtop and the legs. From the left: A Shell Auger made by Bertil Parmsten, A Twisted Shell Auger made by Johannes H. Fosse, A Twisted Shell Auger made by Julius Petterson and a Twisted Shell Auger made by Patrick Jarefjäll. The last one has a smaller diamter and was used to predrill the holes. Photo: Roald Renmælmo

Tomas uses the Twisted Shell Auger made by Johannes H. Fosse. The Norwegian name for this Auger is «navar». Photo: Roald Renmælmo

The Shell Auger made by Bertil Parmsten where easy to use and made clean holes. Photo: Roald Renmælmo

Tomas are using the «navar» on the holes in one of the legs. Photo: Roald Renmælmo

Tomas are using the «navar», the Twisted Shell Auger. The «navar» has a conical cutting part and are very effective. I make a relative clean cut on both sides. Photo: Roald Renmælmo

Tomas are using our new workbench for the first time when he is rippsawing a strip for holding the sliding deadman in place. The hight of the bench feels right for this kind of work. Photo: Roald Renmælmo

I am flattening the benchtop with my «okshøvel». Photo: Tomas Karlsson

The workbench are going to be on display on «Bygningsvernkongressen» in Oslo in the beginning of September. Later we will use the bench and our workshop in Mariestad to do projects on historical joinery. I have some photos of details of the bench and I have made a small gallery of this.

The almost finished workbench of the Vasa model are set up in our improvised workshop in Mariestad. Photo: Roald Renmælmo

The bench almost finished. Photo: Roald Renmælmo

The holes for holdfasts in the benchtop are in the same places as on the original bench. Photo: Roald Renmælmo

The short strechers on the legs are rabbeted and fastened with forged nails. The long strechers are joined and pegged. Photo: Roald Renmælmo

The sliding deadman are resting on the stretcher which are rebated. Photo: Roald Renmælmo

The bench hook are made after the traces in the bench and the dimension of the hole in the benchtop. It is made by the blacksmith Mattias Helje. Photo: Roald Renmælmo

The top end of the sliding deadman are fixed by a strip. We have screwed the strip to the benchtop but are going to replace the screws with small forged nails. Photo: Roald Renmælmo

Here we are testing the holes for the holdfasts in the left leg and the sliding deadman. The holdfasts are made by Mattias Helje. Photo: Roald Renmælmo

Holdfast made by the blacksmith Mattias Helje. It is made after an original that we have found in the south of Sweden. Photo: Roald Renmælmo

Hardware for the bench made by Mattias Helje. The nails are for the legs, strechers and for the crochet that we are going to make. Photo: Roald Renmælmo

We have done extensive research about this workbench and have posted our work on the blog. We have made categories about this: https://hyvelbenk.wordpress.com/category/snikring-av-hovelbenk/tomas-og-roald-snikrar-hovelbenk-i-mariestad/ and: https://hyvelbenk.wordpress.com/category/snikring-av-hovelbenk/tomas-snikrar-hovelbenk-modell-vasaskipet/ Most of the posts are written in Norwegian or Swedish, but a few posts are written in English. If you have any questions about the workbench from Vasa you are free to comment in English. We will try to ansver.

Bänken i Stigtomta

Nu är bänken som  jag tillverkar hemma i Stigtomta så gott som klar. Den är tillverkad med den bänk som hittades i samband med Vasaskeppets bärgning som förlaga. Bänken användes, enligt forskningschefen Fred Hocker på Vasamuseet, vid inredningsarbeten i  skeppet. «Vasabänken» är från första delen av 1600-talet, tillverkad före 1628 då skeppet sjönk. Det återstår en  sista finjustering  med att rikta upp bänkskivan. Sedan ekplankan till skivan kommit in i verkstaden har den slagit sig. När jag tog in den i december 2014 var fuktkvoten 15% på ytan och förmodligen högre inne i plankan. Nu har fuktkvoten sjunkit till 13 % på ytan och fuktkvoten inne i skivan är antagligen högre än 15%. Fram till idag har jag förvarat bänken i ett rum som hålls frostfritt under den kalla årstiden. Temperaturen överstiger sällan sex plusgrader. Bänkverkstad dit jag flyttat bänken  värms upp till ca 13 grader under den kalla årstiden. Under sommaren blir det periodvis varmare, men den relativa fuktigheten är hög. Det betyder att uttorkningen av materialet blir skonsamt både nu under sommartid och även under den tid när jag värmer upp verkstaden. Jag bedömer det därmed som att skivan inte kommer slå sig så mycket mer. Hur den fortsatta torkningen kommer att fortskrida och påverka skivan kan jag inte med säkerhet bedöma nu,  det får framtiden utvisa.

Nästa steg blir att prova bänken i. Vad jag ska börja med att tillverka har jag ännu inte bestämt, men inna dess ska jag prova olika sätt att sätta fast arbetsstycken vid sågning och hyvling.

Bänken på sin plats i verkstaden. Jag kommer att ordna om verktygsförvaringen så att den anpassas till arbetet på bänken. Foto: Tomas Karlsson

I det översta hålet passar det med ett ca 4″ brett arbetsstycke uppsatt på högkant. Foto: Tomas Karlsson

«Hyvelhake» smidd av Mattias Helje. Foto: Tomas Karlsson

 

Smiing av killingfot, revidert framgangsmåte

Gjennom arbeidet med å snikre kopi av høvelbenken frå Vasaskipet har eg og Tomas lært mykje om den originale benken på Vasamuseet. Vi har besøkt museet tre gongar for å sjekke ulike detaljar på det som er bevart av benken. I tillegg har vi gjort fleire eigne undersøkingar kring det som manglar på benken. Kva spikar kan ha vore brukt som festemiddel på dei ulike delane?  Kva typar av framtang kan det ha vore på benken? Kva benkehake kan ha stått i benken?

Smeden Mattias Helje smir på emne til armen på ein killingfot. Legg merke til at han har vatn på smisteet og på hammaren. Når det varme jernet blir smidd på steet med vatn på blir det kraftige smell av dampen og det fjernar det meste av glødeskalet. Det er den siste slettsmiinga ein brukar vatn på. Overflata på jarnet vert slettare og glattare på den måten. Foto: Roald Renmælmo

Det er killingfot som har hatt det største fokuset. Vi har hatt ein delstudie på spørjelistemateriale og fått Øystein Myhre til å smi nokre ulike variantar på grunnlag av dette materialet. Vi har fått smeden Mattias Helje til å smi kopiar av ein gamal hake som Tomas har fått tak i frå Gärds Köpinge i  Skåne i Sverige. Denne siste har Mattias smidd på ulike måtar for å prøve å kome så nær som mogleg slik vi tolkar at den originale er smidd. Eg fekk høve til å vere saman med han då han smidde den siste killingfoten som vi skal bruke til høvelbenken i Mariestad. Eg har dokumentert framgangsmåten med foto undervegs og har sett saman dette til eit billedgalleri. Klikk på bileta for større visning med forklarande tekst. Gå mellom bileta med piltastane på tastaturet.

Mattias har fleire smier som er tilpassa forskjellig smiing. Dette er ei mellomstor som er tilpassa smiing av øks. Mattias har fyrt opp i avlen og tar på seg smiforkleet og hammaren ligg klar på steet. Foto: Roald Renmælmo

Emnesjarnet er 1″ rundt gamalt smijarn. Mattias merkar av 12″ lengd til kvar av dei to delane som killingfoten skal smiast av. Han høgg eit merke med meiselen medan emnet er kaldt. Foto: Roald Renmælmo

Han varmar emnet i avlen og kappar medan jarnet er høveleg varmt. Til det arbeidet er det bra med oppslagar. Fotografen har fått æra av å vere oppslagar. Biletet er teken med tidsutløysar. Foto: Roald Renmælmo

Smipassaren vert stilt inn på måla for breidd og tjukne på det som skal bli armen på killingfoten, 28 mm (1 ⅛») og 16 mm (⅝») på det tjukkaste. Foto: Roald Renmælmo

For å smi ut armen effektivt smidde Mattias med meg som oppslagar med slegge. Det var banen på slegga og hammaren som vart brukt til dette. Foto: Roald Renmælmo

For å få ei jamn og plan overflate brukte vi plansett til slutt. Foto: Roald Renmælmo

Emnet til armen vert kontrollmålt med smipassaren. Foto: Roald Renmælmo

For å få til eit litt tjukkare parti i øver-enden på stonga vart denne stuka. Mattias sørgjer for å ha smivarmen konsentrert der han vil ha mest stuking og slår på emnet på høgkant. Foto: Roald Renmælmo

Etter stukinga smir han emnet meir firkanta men har framleis runde kantar. Foto: Roald Renmælmo

For at dei to emna som skal sveisast saman skal hekte lettare brukar Mattias meiselen og hakkar litt i overflata. Dette fjernar også noko av glødeskalet. Foto: Roald Renmælmo

Her er emnet til stonga ferdig til sveising. Legg merke til mønsteret i flata som skal sveisast. Foto: Roald Renmælmo

Emnet til armen vert tynna ut mot enden for å få sveisen til å ligge fint. Foto: Roald Renmælmo

Ferdig emne til arm og stong. Foto: Roald Renmælmo

Ferdig emne til arm og stong er lagt saman slik dei skal sveisast. Foto: Roald Renmælmo

Emna ferdig til sveising ved sidan av ein ferdig hake for å vise korleis det vert sjåande ut ferdig. Foto: Roald Renmælmo

For å ikkje få for mykje glødeskal på jernet strør Mattias på boraks som eit flussmiddel. Når dette smeltar vert det liggande som ei beskyttande hinne utanpå jarnet. Foto: Roald Renmælmo

Emna er varma opp til sveisvarme, til det byrjar å sprake og gniste forsiktig. Mattias legg emnet til stonga på smisteet og held emnet til armen med venstre hand. Foto: Roald Renmælmo

Han har lagt emna saman slik dei skal sveisast. Her må han vere nøye for å få eit bra resultat. I tillegg må dette skje særs fort for at emna ikkje skal bli for kalde. Foto: Roald Renmælmo

Når emna ligg rett slår han dei saman med presise og ikkje for harde slag så dei hektar saman. Foto: Roald Renmælmo

Når dei heng saman kan han snu på emnet for å slå frå ulike sider så sveisen vert mest mogleg tett i heile sveiseflata. Foto: Roald Renmælmo

Sveisen er vellukka og ser bra ut. Ved dårleg sveis kan det kome fram fargeforskjel mellom dei to emna. Her er det lik farge på begge sider av sveisen. Foto: Roald Renmælmo

Mattias varmar opp til litt svak sveisevarme for å slå saman sveisen enda betre. På lange eller store sveisar er det vanleg å sveise i fleire omgangar. Foto: Roald Renmælmo

Her smir han over sveisen på sveisevarme for å sikre god sveis. Foto: Roald Renmælmo

Mattias smir ut overgangen frå sveisen til armen. Foto: Roald Renmælmo

Det er viktig at stonga held jamn diameter for å låse godt i høvelbenken. Mattias har laga seg eit senkeverktøy som sikrar at diamteren vert jamt 25 mm i heile lengda. Foto: Roald Renmælmo

Det er også viktig at stonga er bein. Det sikrar Mattias med å sikte og justere. Foto: Roald Renmælmo

Armen er smidd tynnare og smalare ut mot enden og har ein rund «labb» i enden. Det smalaste partiet vert smidd ned med ein rundsett på hornet. Foto: Roald Renmælmo

Resten av rundinga vert smidd til på kanten av steet med hammaren. Foto: Roald Renmælmo

Det kan vere bra å runde kantane på «labben» som skal ligge på emnet. Mattias varmfiler det siste. Foto: Roald Renmælmo

For å få passe bøy på armen smir han den over hornet på steet. Her brukar han ein ferdig killingfot som mal for bøyen. Foto: Roald Renmælmo

Mattias passar på å få starten av bøyen mest mogleg slik som på originalen. Foto: Roald Renmælmo

Bøyen er nesten ferdig forma etter «malen». Foto: Roald Renmælmo

Det som blir labben på killingfoten, det som klemmer på emnet, blir bøygd motsett veg for å danne ei fin flate. Foto: Roald Renmælmo

Den siste justering av vinkelen på labben vert gjort med å stille killingfoten slik han skal stå i høvelbenken og smi den flat mot steet. Foto: Roald Renmælmo

To ferdige killingføter ligg på steet ved sidan av smihammaren. Foto: Roald Renmælmo

Utgangspunktet for smiinga er oppmålingsteikninga som Tomas Karlsson har laga av den originale killingfoten. Spesielt for denne typen er den tydelege klakken for å slå på for å spenne killingfoten. Mattias har tolka det slik at klakken kjem som eit resultat av smiinga. Det var sjølvsagt også intensjonen til smeden at den skulle bli slik for å fungere godt. Ut frå erfaringa vår med bruk av slike killingføter så har vi bestemt oss for at stonga som skal gå gjennom holet i høvelbenken skal vere rund og janmtjukk i heile arbeidslengda. Det er ikkje slik på originalen slik han framstår i dag.  Det gjer at han må ha eit unødig stort hol og såleis ikkje verkar så godt. Oppmålingsteikninga til Tomas.

«Framtång»

I en av bänkens ändar finns det hål efter spikar och tryckmärken efter något som spikats fast på sidan. Det har med all säkerhet varit ett stopp för ämnen som satts upp i bänken med hjälp av bänkhållare i benen och i det flyttbara stödet. Stoppet som sitter i bänken nu är rekonstruerat.

Rekonstruerat stopp i Vasabänken. Foto: Roald Renmælmo

Vi har två exempel på bänkar med  stopp på sidan av bänken. En bänk är från Siljansnäs i Sverige och den andra från Bardu i Norge. Ingen av de två bänkarna har något mer hjälpmedel för fastspänning av arbetsstycken på sidan. Roald har lagt in två exempel på «bordkliper»   i inläggget om bänken från Bardu.

Bänk från Siljansnäs. Foto: Beth Moen

Bänk från Bardu. Foto: Roald

Jag har hämtat  ytterligare tre exempel från 1700-talslitteraturen.

Ur: Diderot & D´Alembert (1753 -1765)

Ur: Roubo (1769)

Ur Roubo. Här är inte bänkhållarna inritade i på benen, men på alla övriga bänkar i boken är dom med.

De två första exemplen har inte ett system med bänkhållare (holdfast) för att spänna fast arbetsstycken på sidan av bänken som exemplen från Didetot & D´Allembert, Roubo och Mikkelsen.

I bänken från Bardu kilas styckena fast i stoppet och det gör eventuellt stycken över en viss tjocklek i bänken från Siljansnäs. Jag uppfattar det som om styckena inte kläms fast i varken » Diderotbänken» eller «Roubobänkearna». I Vasabänken, som har bänkhållare på sidan, kan det förmodligen vara tillräckligt med en kloss som är utformad som någon form av stopp utan kilverkan för att kunna bearbeta arbetstyckena. Jag valde att göra två  förslag, ett med kilform som det i bänken från Bardu och ett som är en vinkelrät kloss mot bänkskivans sida utan kilverkan. Senare kommer vi att använda bänkarna, och då får vi ett test på hur de fungerar.

Kilverkande stopp. Foto: Tomas Karlsson

Stopp utan kilverkan. Foto Tomas Karlsson

Källor

Mikalsen, Ulf (2006). Trebåtbygging.

Roubo (1769). L´art du menusier.

Diderot & D´Allembert (1751). Encyclopedi ou Dictonaire Raisonne des Sciens, des Arts et de metiers.

Retting av benkeplate til høvelbenk

Eg har leita material til benkeplate til kopien av høvelbenken frå Helberg. Eg hadde ikkje 4″  tjukke plankar i høveleg breidde og lengde så eg må improvisere litt. Eg hadde ein 3″ plank  saga på oppgangssaga i Aursfjord i høveleg lengde og bredde. Planken var solvinn (venstrevridd) og har vridd seg under tørking. For å rette opp det festa eg planken på høgkant og laga ein loddstrek i kvar ende og snorslo mellom  desse. Det viste seg å vere 16-18 mm med ved som måtte bort på dei høgste punkta. Eg gjekk derfor på med ei lita Mustad snikkarbile og grovhogg til det var omlag 3 mm att til streken. Etter det høvla eg med ulike høvlar til det vart flatt nok. Eg har laga ein liten serie med foto som viser arbeidet.

Ei Mustad snikkarbile på 1.2 kilo med runda framhynn og bakhynn kan gi eit tydleg mønster i overflata. Eg hogg frå begge sider inn mot midten og prøvde å hogge så flatt som mogleg. Hogginga tok ca ½ time. Foto: Roald Renmælmo

Snikkarbila på den ferdig hogde flata. Planken var solvind i veden (venstrevridd) så eg passa på å hogge med veden på begge sider. Foto: Roald Renmælmo

Den grovaste okshøvelen, skrubboksen har ei tann som er 2 ¼» . Eg stilte tanna så ho stakk 0,8 mm ut, målt vinkelrett på sålen. Høvelen tok då spon på 0,8 mm tjukne. dette verka ganske høveleg å bruke på den hogde overflata. Foto: Roald Renmælmo

Undervegs i høvlinga passa eg på å sikte etter om flata var plan og at eg høvla bort vinninga. Denne grovhøvlinga tok ein liten time. Foto: Roald Renmælmo

For å jamne flata brukte eg slettoksen etter skrubboksen. Høvelen har eit stål som er 3″ bredt og har ein 14 ½» lang høvelstokk. Eg stilte tanna til å ta spon på 0,2 mm for å slette best mogleg. Foto: Roald Renmælmo

Langhøvelen er ein alen lang og har ei tann på 2 ⅛» bredde. Eg stilte tanna til å ta spon på 0,2 mm. Med denne høvelen høvla eg begge kantane så rette som mogleg og høvla litt diagonalt for å fjerne eventuell kul på midten. Foto: Roald Renmælmo