My friend Peter Helland Hansen, who builds clinker built boats at Hardanger Fartøyvernsenter, is a lover of traditional handtools. He has done extensive research on local tools in Hardanger and made his own tools based on his findings. He uses mostly handtools and traditional workbenches in his work. This winter Kate McMillan, a scholarship student from Yale University, is doing her research in the small boats workshop. As a part of her research she has her own blog where she writes and draws about the work in the workshop and the tools that are used in the different parts of the building process. I think the drawings contains a lot of relevant information about the work and the tools. This is a good example of how you could explain and illustrate rather complex working processes and workshop interiors.
A drawing of the small boats workshop at Hardanger fartøyvernsenter. Drawing by Kate McMillan
Kate did also join a 3 days workshop in planemaking earlier this winter. She has made some drawing that explain the different stages in the work and the tools involved. This workshop was led by Jarle Hugstmyr from Norsk Håndverksinstitutt and the drawings illustrate how he tought the participants in this workshop. The drawing below could be followed by a description in text to further explain the different stages of the making of a wooden plane? I do hope Kate and Peter will do some more work on this planemaking instruction. You can see more drawings from the planemaking workshop on the blog:
På seminaret i verktøymaking for snikkarar hadde vi fem grupper som kvar arbeidde med ulike tema. Frå før har eg skrive om snikring av profilhøvlar, sagmaking og sagblad, snikring av golvplogar og snikring av høvlar for vindusmaking. Den siste gruppa arbeidde med snikring av sletthøvlar og dette skriv eg om i denne bloggposten. På gruppa var det to deltakarar, verktøysmed og smedstipendiat Øystein Myhre og smed og doktorgradsstipendiat Patrik Jarefjäll. Desse arbeidde i tett samarbeid med den gruppa som arbeidde med snikring av golvplogar. Det meste av arbeidet med høvelmakinga var ganske likt mellom dei som arbeidde med golvplogar og dei som arbeidde med sletthøvlar.
Gunnar Bjørn Olsen har klipt saman nokre filmopptak også frå arbeidet på denne gruppa. Filmen kan du sjå i ruta under:
Dei ulike momenta som var tema på denne gruppa var også med på dei andre gruppene som arbeidde med høvelmaking. Sidan begge på gruppa er smedar var det naturleg ein del fokus på høvelståla. Særleg Øystein har smidd mykje høvelstål og han hadde med seg mengder med høvelstål til samlinga.
Øystein studerer spor etter sletthøvling i himlingsborda på vår glimrande restaurant Tavern på Sverresborg. Foto: Gunnar Bjørn Olsen
Okshøvel laga av Einar Strand på eit tidlegare kurs i høvelmaking. Foto: Gunnar Bjørn Olsen
Øystein Myhre høvlar til emne til sin nye okshøvel. Foto: Gunnar Bjørn Olsen
Jarle Hugstmyr demonstrerer høvelteknikk for Øystein Myhre. Foto: Gunnar Bjørn Olsen
Øystein har byrja å hogge ut sponrom og kilegang. Foto: Gunnar Bjørn Olsen
Øystein arbeider med kilegangen på okshøvelen sin. Foto: Gunnar Bjørn Olsen
Patrik Jarefjäll hogger ut sponrom og kilegang på sin sletthøvel. Foto: Gunnar Bjørn Olsen
Patrik Jarefjäll hogger ut sponrom og kilegang på sin sletthøvel. Foto: Gunnar Bjørn Olsen
Øystein Myhre spikkar til handtak til okshøvelen sin. Foto: Gunnar Bjørn Olsen
Høvelstål og anna verktøy som Øystein Myhre hadde smidd til seminaret på Sverresborg. Foto: Gunnar Bjørn Olsen
Det er veldig nyttig for oss handverkarar å kome saman og praktisere. Særleg nyttig er det å treffe handverkarar som har andre erfaringar og som kan vise andre måtar å gjere ting på. Når vi arbeider med verktøymaking i snikkarfaget er smeden ein naturleg og viktig samarbeidspartnar. Det er veldig bra at vi kan få med oss smedane også i arbeidet med å lage verktøy. Då lærer dei seg om viktige detaljar i verkemåten til verktøyet som dei elles ikkje så lett vil finne ut av. Vi snikkarar får også betre kjennskap til korleis smedane arbeider og korleis vi kan utvikle det faglege samarbeidet oss i mellom. Såleis var det veldig bra å få med fleire av dei mest sentrale verktøysmedane på seminaret.
Olaf Piekarski frå Rørosmuseet prøvar bjelken på si nylaga grindsag. Foto: Gunnar Bjørn Olsen
Seminaret i verktøymaking for snikkarar som vi hadde på Sverresborg hadde mange tema. Eg har tidlegare posta om snikring av høvlar for vindusmaking og snikring av golvplogar. Snikring av høvlar og ymse variantar av høvling har vi tidlegare skrive ein del om på bloggen. Saga er også eit viktig snikkarverktøy, men har så langt ikkje vore i fokus på tidlegare seminar i vårt fagmiljø. Denne gongen fekk vi plass til ei gruppe som hadde fokus på grindsaga i ulike variantar. Jarle Hugstmyr var sentral i arbeidet og fekk fagleg støtte frå Trond Oalann som også har arbeidd ein del med grindsager og skrive på sin eige blogg om noko av dette. Eit døme på dette er: Fotsaging, etter Kjennerud-Løvdal
Gunnar Bjørn Olsen har klipt saman ein filmsnutt som viser noko av arbeidet på gruppa.
Elles var Per Willy Fergestad, Hans W. Høgnes og Per Berntsen med i gruppa som hadde fokus på sager og sagmaking. I tillegg var nokre av deltakarane på andre grupper involvert i litt sagmaking eller filing. Underteikna heldt på med filing av kjøpte sager. Det er etterkvart vanskeleg å få tak i gode grindsager eller grindsagblad frå leverandørar eller produsentar. Eit tema vi drøfta ein del var det å arbeide vidare med å få nokon til å lage sagblad med høvelege mål til å brukast til grindsager som er i tråd med den norske snikkartradisjonen. Jon Dahlmo frå Verktøysmia var snar til å ta tak i dette og har byrja å finne fram til egna stål og produksjonsmåtar for å få til dette. Vi ser fram til å få prøvd ut dei fyrste sagblada frå denne produksjonen så snart dei er klare.
Justering av bjelke til grindsag. Foto: Gunnar Bjørn Olsen
Original grindsag som inspirasjon til nylaging. Foto: Gunnar Bjørn Olsen
Oddbjørn Syrstad studerer ei av grindsagene frå garden sin på Evjen i Melhus. Foto: Gunnar Bjørn Olsen
Trond og Jarle i seriøse drøftingar kring forma på sagtennene på saga til Trond. Foto: Gunnar Bjørn Olsen
Per Willy filer sag. Foto: Gunnar Bjørn Olsen
Nylaga sager på seminaret. Foto: Gunnar Bjørn Olsen
Olaf dreier skruvar til saga si. Foto: Gunnar Bjørn Olsen
Eg håpar dette er starten på auka fokus på grindsagene som er ein viktig del av vår fagtradisjon i snikkarfaget i Norden. Å lage si eiga grindsag er eit fint lite prosjekt som ein gjerne kan få til på eit kurs over nokre få dagar. Det er ikkje vanskeleg å finne gamle grindsager som kan vere til inspirasjon til sagmakinga.
På seminaret 2-5. desember 2015 som eg har skrive om tidlegare hadde vi ei gruppe som arbeidde med å snikre golvplogar. Utgangspunktet for arbeidet på gruppa var at verktøysmeden Jon Dahlmo hadde gjort eit større arbeid med å lage høvelstål og utstyr til golvplogar. Ein type stål som består av tre smale stål som vert montert ved sida av kvarandre. Ståla vert halde fast med eit beslag og settskruvar frå sida. Einar Strand, Peter Brennvik og Ole Jørgen Schreiner laga kvart sitt sett av slike høvlar basert på ståla som Jon hadde smidd. Sjølv har eg også byrja på eit slikt sett som ikkje er heilt ferdig. Også Jon Dahlmo laga sitt eige sett med slike høvlar. Gunnar Bjørn Olsen har klipt saman litt filmopptak frå arbeidet på gruppa:
Dei fleste fekk gjort høvlane sine nokolunde ferdig i løpet av seminaret så no blir det mogleg å få høvla seg golvbord med gode nylaga høvlar. Vi fekk også drøfta ulike typar av slike tradisjonelle golvbordhøvlar. Her er det mange ulike variantar å ta av og nokre av dei kan du lese om her på bloggen til Norsk Skottbenk Union.
Roald høvlar til emne til golvplog. Foto: Sindre Myrlund
Gunnar Bjørn filmar. Foto: Sindre Myrlund
Jon og Einar arbeider med golvplogar. Foto: Roald Renmælmo
Ole Jørgen med sine golvplogar. Foto: Roald Renmælmo
Jon og Einar snikrar golvplogar. Foto: Roald Renmælmo
Jon prøver ut golvplogen sin. Foto: Roald Renmælmo
Nye og gamle golvplogar. Foto: Roald Renmælmo
Jon med nye og gamle golvplogar. Foto: Roald Renmælmo
Golvplog. Foto: Roald Renmælmo
Golvplog. Foto: Roald Renmælmo
Peter Brennvik lagar handtak til golvplog. Foto: Roald Renmælmo
2-5. desember hadde vi eit nytt seminar på Sverresborg der hadde fokus på verktøymaking for snikkarar som driv med tradisjonelle arbeidsmåtar. Vi har tidlegare hatt seminar på snikring av vindauge, snikring av dører og høvling av listverk. Berre den samlinga på høvling av listverk har vi presentert her på bloggen. Då var det studentane på Teknisk bygningsvern som presenterte arbeidet på si arbeidsgruppe på seminaret. No er desse studenane i gang med den avsluttande bacheloroppgåva i studiet. Dei 6 av studentane som er snikkarar hadde også fokus på bacheloroppgåva i arbeidet på deira gruppe på seminaret. Denne gongen fekk eg sjølv lite høve til å fokusere på arbeidet med å dokumentere arbeidet på dei ulike gruppene. Heldigvis fekk vi med oss snikkaren Gunnar Bjørn Olsen til å dokumentere noko av arbeidet med sitt videokamera. Han fekk også hjelp av Sindre Myrlund som er vit. ass. ved institutt for bygg og miljø. Desse to prøvde å filme arbeidet på dei ulike gruppene, noko som var krevjande sidan vi var fem ulike grupper i same lokale og det gir veldig krevjande forhold for å få gode lydopptak. Gunnar Bjørn har klipt saman nokre smakebitar av arbeidet på dei ulike gruppene. Her er ein smakebit frå arbeidet på gruppa som laga høvlar til vindusmaking:
Gruppe 1. hadde fokus på å snikre høvlar til vindusmaking. Her var deltakarane Thor-Aage Heiberg og Ellev Steinsli som arbeider med bacheloroppgåve på snikring av vindauge med handverktøy. Dei tar utgangspunkt i høvlar og verktøy frå Melhus og Meldal og i starten av videoklippet presenterer vi ei samling av snikkarverktøy frå Evjen i Melhus. I dette verktøysettet er det både glashøvel og morhøvel til vindauge. Dei var utgangspunkt for nokre av høvlane som vart påbyrja på seminaret. Rune Hoflundsengen og Atle Østrem arbeider med høvlar for å snikre kopi av vindauge med karm og midtpost frå tidleg 1700-tal. Dette er også deira fokus i bacheloroppgåva. I tillegg var Kolbjørn Vegar Os, Olaf Piekarski og Gunnar Kjerland med i denne gruppa. Desse tre arbeidde med høvlar som dei hadde behov for i eige arbeid.
Vi samanliknar den gamle høvelen frå Evjen med ein tilsvarande frå Holland. Ikkje mykje skilnad på desse. Foto: Gunnar Bjørn Olsen
Ellev har byrja på sin fyrste glashøvel. Foto: Gunnar Bjørn Olsen
Kolbjørn høvlar til emne til høvel. Foto: Gunnar Bjørn Olsen
På gruppa fekk dei laga ein del høvlar, men det vart ikkje tid til sluttføring og utprøving av desse. I ettertid har ein del av høvlane blitt gjort operative og er prøvd ut til høvling av sprosser og rammer til vindauge. I løpet av våren vil det kome meir om dette i samband med bacheloroppgåvene som studentane arbeider med. Eg kjem att med fleire postar som presenterer meir om kva dei andre arbeidsgruppene gjorde på seminaret. Her har vi både sletthøvlar, golvplogar, grindsager og ulike profilhøvlar å presentere.
There has been a while since our last post in English and I might inform new readers that our blog has a category for English posts. Some of you might have tryed to use Google translate to read our Norwegian or Swedish language posts? Then you know that there is some problems with the translation of the woodworking terminology from our Scandinavian languages to English. I frequently use the word «snikkar» that could translate to woodworker. In definite form plural i would write «snikkarane» that means the woodworkers. This was translated by Google translate to «sneaky guys» which have a very different meaning. Recently there have been an update to google translate and «snikkarane» are now translated to carpenters. Despite theese problems I do hope that you non Scandinavian readers are still with us.
The term «snikkar» could be used in several different ways. It could mean a woodworker in general. It could also mean a person with certificate of apprenticeship in the sorts of woodworking that compares to both joinery and cabinetmaking as theese two woodworking diciplines are regarded as one and are both included in the term «snikkar» or «snikring». To make the confusion total, the term «snikkar» are commonly used to describe the modern day carpenter, however this should be called «tømrar» as this was the traditional Norwegian term for a carpenter. The etymolgy of the word «snikkar» might be from the low German «sniddeker» that means a person who cut (whittle) wood.
Ripsawing the front of a smoothing plane with a frame saw. Photo from the blog Strilamaksel by Trond Oalann
We also have the term «sløyd» in Norwegian. That could mean woodworking in general and have also been used in that way. We have the modern use of this term from Swedish «slöjd» that are used as a word that could be translated to handicraft. In Norway is Eilert Sundt considered to be the first ethnologist and started to focus on craft and training in craft as an important part of the upbringing of children. This was around 1850-60 and it seems like it was a corresponding conception in the other Nordic countries. This was the basis for the introduction of sløyd as a school subject and also the Swedish school for teachers at Nääs in about 1870. This school was started by Otto Salomon with the financial support by his uncle. Otto Salomon published the important book «The teacher’s hand-book of slöjd, as practised and taught at Nääs; containing explanations and details of each exercise» in 1891. According to Wikipedia: Sloyd (Slöjd), also known as Educational sloyd, is a system of handicraft-based education started by Uno Cygnaeus in Finland in 1865. In Denmark we had a similar way of thinking that resulted in a educatonal system called Dansk Skolesløjd that was established in 1886.
Trond Oalann are making a dovetailed tool chest based on intstructions in the book «Sløidlære» by Kjennerud-Løvdal, 1922. Photo from the blog Strilamaksel.
In Norway we had Hans Konrad Kjennerud (1837-1921) who is known to have introduced the subject sløyd in the Norwegian schools. He was educated from Nääs in 1880 and was the driving force to introduce sløyd as a subject in the education of teachers. There have been many following Kjennerud and the subject sløyd have been very important for many generations pupils since. This has also resulted in a lot of interesting litterature. When I search for litterature in the subject «snikring» I find that most of the Scandinavian books seems to be written with at theoretical focus more than practical. There are very few instructions in how to do the practical work. I believe this is because of that most of the apprentices in «snikring» had done their training in the «basic skills» in their sløyd lessons in primary school. When I read some of the older sløyd books I am suprised by the level of the work the pupils where supposed to to in primary school. I have come to that we have to search books for both «snikring» and sløyd to find information in writing about the traditional Norwegian woodworking. I have in my last post written about how the autor A. Stubhaug explains ways of working wood in his book: Arbeidsteknikker i tresløyd. (This link might be only for Norwegian IP adressses?)
Trond Oalann working in his workshop. Photo from his blog Strilamaksel.
A fellow woodworker and blogger, Trond Oalann, has also got interested in the early Norwegian sløyd books. He has written several blog posts of his woodworking projects based on the instructions in the four books «Sløidlære» av Hans Konrad Kjennerud and Karl Løvdal. The books where probably published in 1922. He posts about making his own horn handeled smoothing plane based on drawings and instructions from the book. He write about how to adjust the sole of your wooden plane. He write about how to flatten and dimension a board with handplanes and a lot more from theese important four books. You should follow his blog Strilamaksel to read his interesting and well illustrated posts about his work.
Eg og Tomas har hatt fokus på å leite fram eldre høvelbenkar i våre to land. Gjerne høvelbenkar som er annleis enn dei høvelbenkane som vi tenkjer på som vanlege i dag. Ut frå desse eldre benkane har vi prøvd oss fram til korleis vi kan gjere ulike typar snikkararbeid. Korleis eg har brukt ein av mine kopierte høvelbenkar, kopi av benken frå Eggagarden, til høvelmaking har eg skrive om på bloggen til Norsk Skottbenk Union. Korleis eg har arbeidd med høvling av golvbord på ein anna kopiert høvelbenk, kopi av benken frå Helberg, har eg også skrive om i samband med høvling av golvbord. Dei eldre høvelbenktypane fungerer annleis enn dei nyare og såleis må ein innrette arbeidet etter dette.
Når det gjeld nyare høvelbenkar har eg skrive om korleis Sjur Nesheim arbeider på høvelbenken når han snikrar dør. Høvelbenken Sjur brukte til dette minner meir om «vanlege» nyare høvelbenkar. Sjur hadde si opplæring i den fyrste tida etter andre verdskrig og var aktiv snikkar godt inn på 2000-talet. Frå denne tida finnast det godt med faglitteratur i snikkarfaget og i tresløyd som var det vanlege namnet på opplæring i snikring på grunnskulenivå og i lærarskulane. I boka «Arbeidsteknikker i tresløyd» av A. Stubhaug utgjeve i 1958 har eg funne gode illustrasjonar av korleis ein utfører det mest vanlege arbeidet i sløyden (eller snikkarhandverk med handverktøy). Eg går gjennom ein del av det som viser kva rolle høvelbenken har i dette arbeidet. Eg byrjar med grovforming av emna i denne bloggposten og kjem tilbake seinare med meir spesialisert arbeid.
For kapping av større lengder viser boka til bruk av kappebenk. Emnet vert merka med blyant og vinkel og vert støtta mot lista på benken under saging. På lågare klassetrinn kan ein feste bordet med tvinge for å lette arbeidet med saginga.
Saging
Vinkelen på saga for kapping på kappebenk og på vanleg høvelbenk.
Kapping av korte emne kan gjerast på høvelbenken. Her er emnet festa i baktanga.
Kløyving med breisag i baktanga.
Framgangsmåte for kløyving av emne med breisag. Emnet er festa i benk med brei baktang.
Kløyving av korte emne med breisaga. Emnet er festa i baktanga på benk med smal baktang.
Desse illustrasjonane viser kapping og grovkløyving av emne. Ulike sager vert brukt på mange ulike måtar i andre delar av snikkararbeidet. Her er det gjort skilnad på om det er brei eller smal baktang på benken. Når benken har baktang som går i heile bredda av benkeplata kan ein sage på utsida av benken si bakside. Her kjem det fram at ein helst sagar på høgre side av emnet og at saggrinda er vridd til høgre.
Oppretting
Fastspenning av emnet for høvling av flate. Margsida skal snu opp, framkanten av emnet skal ligge jevnt med benkekanten og halvparten av emnet, eller mer, må komme over benkehakene.
I første del av høvelstrøken skal hovedtrykket komme på framenden av høvelen. Deretter skal trykket vere jevnt fordelt. Mot slutten av strøket skal hovedtyngden komme på bakenden av høvelen. Tilbake skal en føre høvelen lett over emnet, men likevel slik at en (med noe øvelse) «føler» hvor en skal høvle.
Handgrep for høvling med langhøvel.
På lavere trinn bør høvelbenken vere så plan at guttene kan kontrollere om emnet er plant ved å legge den høvlede side mot benken. På seinere trinn (f. eks. i framhaldsskolen) må guttene lære seg å nytte siktelister.
For høvling av kant kan ein spenne fast smale emne i baktanga (til venstre) og breie emne i framtanga. (til høgre)
Kanthøvling med sletthøvel. Handgrep
Fotstilling ved kanthøvling av emne med langhøvel.
Desse illustrasjonane viser planhøvling av flate og retting av ein kant på emnet. Her er forfattaren inne på at høvelbenken bør ha så plan flate at han kan nyttast som referanse for å sjekke om dei høvla emna er plane nok. Dette er i ein opplæringssituasjon på lågare klassetrinn. På høgare trinn skal elevane nytte siktelister for å få emnet rett.
Boka tar utgangspunkt i dei vanlege høvelbenkane som var brukt i skulen på den tida. Baktanga er av typen som gjerne vert kalla hjulmakarbenk og er slik vi kan sjå på høvelbenken Sjur Nesheim brukte i samband med eit prosjekt på snikring av vindauge. Det verkar som det er denne typen benk som er brukt gjennom heile boka. Ein annan vanleg type baktang er den som er L-forma. Trond Oalann har posta ein post som viser korleis han brukar ein slik høvelbenk til å lage høvel etter oppskrift frå boka «Sløidlære for skole og hjem» av Kjennerud – Løvdal, 1922.
Vi har skrive tidlegare om seminaret vi hadde i Trondheim 15-18. november 2014. Vi var delt inn i 4 grupper som kvar hadde sine oppgåver å arbeide med. På kvar gruppe var det ein av deltakarane, ein student på Teknisk bygningsvern og restaurering på HiST, som hadde i oppgåve å samordne og presentere dokumentasjon av arbeidet på gruppa. Først ut var Ellev Steinsli som var dokumentasjonsansvarlig på gruppa som arbeidde med høvling av dør- og vindusomramming. Neste var leia av Jarle Hugstmyr og hadde Terje Planke, Rasmus Skrydstrup og Rune Hoflundsengen som deltakarar. Gruppa arbeidde med store samansette profiler. Tredje gruppe var leia av Olof Appelgren, Olaf Piekarski og Hans W. Høgnes. I tillegg var Ole Jørgen Schreiner og Anne Mari Mehus på gruppa. Gruppa skulle arbeide med lister og panel med krum og sving. Det pågåande arbeidet til Olof Appelgren med innreiingssnikring på Tottieska gården på Skansen var utgangspunkt for arbeidet på gruppa. Som student på HiST var Anne Mari ansvarleg for dokumentasjon av arbeidet på gruppa. Under føljer tekst og bilete av Anne Mari Mehus og nokre bilete av Olof Appelgren og skisser av Ole Jørgen Schreiner.
Krum vindusomramming fra Tottieske gården, forsøk på å rekonstruere verktøy og arbeidsmåte.
Innredning i Tottieska gården på Skansen. Snekkerdetaljene på bildet er i cubansk mahogni men i de andre rommene som vi skal arbeide med er det furu som er materialen. Legg merke til den krumme lista over døra. Foto: Roald Renmælmo
Tottieska gården er et murhus fra tidlig 1770-tall, med mye av det originale interiøret intakt. Da bygningen skulle rives for å gi plass til ny bebyggelse ble deler av bygningen og interørene flyttet til Skansen i Stockholm. I forbindelse med ombygging av denne ble det bestemt at noen av rommene som ikke hadde bevarte interiører skulle innredes på samme måte som de bevarte interiørene. Det ble også bestemt at snekkerarbeidet skulle gjøres mest mulig på tradisjonelt vis. Av arbeidet var det noen oppgaver som var meir krevende, blant annet å høvle krumt profilert listverk og produsere krumme paneler. Dette ble utgangspunktet for arbeidet på vår gruppe. Olof hadde med seg både biter av originale lister og oppmålingstegninger av lister og paneler. Med utgangspunkt i dette starta vi med å finne fram til arbeidsmåter og verktøy som kunne være brukbare til å produsere tilsvarende.
Tottieska gården er eit murhus med tjukke veggar. Vindusopningane har paneler som foringar og panelen oppe er krumma. Baksida av ein av dei originale panelane er til høgre i biletet. Over denne panelen er det ei krum list som er høvla i eit stykke. Denne lista ligg til venstre i biletet. Det var denne lista vi arbeidde med på vår gruppe på seminaret. Foto: Roald RenmælmoDetaljbilde av profilen på den krumme lista på Tottieska gården på Skansen. Den flate delen i overkant er eit eige stykke som står i ei not i kanten av lista. Foto: Roald Renmælmo
Vi forsøkte å finne teknikker og verktøy som var egnet til å lage de krumme listene. Oppgaven vår var ganske utfordrende, da vi måtte starte fra bunnen. Vi hadde ingen beskrivelse eller spesialverktøy tilgjengelig for å kunne produsere disse listene. Vi startet med å diskutere hvordan arbeidet med framstillingen kunne vært gjort. Lista var bred og hadde sammensatte profiler. Vi forsøkte å analysere oss fram til i hvilken rekkefølge vi skulle lage profilene. Med utgangspunkt i denne analysen, startet arbeidet med å lage verktøyet som skulle til, men uka ble kort, og vi fikk bare så vidt testet ut høvlene vi hadde laget. Arbeidet med fremstillingen av de krumme listene har i etterkant fortsatt på Skansen. Som vi kan se av bloggen til Olof, har han hatt stor framgang.
Vi startet med å lete etter dokumentasjon på verktøy og metoder for framstilling av krumme profiler i førindustriell tid.
Høvel for å høvle krumme profiler på enten vindauge eller handvrev (handløper/rekkverk) på trapper. Figur fra «History of Woodworking tools».
I faglitteraturen finnes eksempel på høvler som kan høvle krumme profiler eller pløying.
Profilhøvel til krumme lister. Foto: Anne Mari Mehus
Vi fant en del beskrivelser og illustrasjoner av verktøy i faglitteraturen. Vi hadde også noen eksempler av ulike høvler tilgjengelig på verkstedet.
På denne plansjen med verktøy for vognmaker/hjulmaker fra 1769, sees en rekke forskjellige høvler for fremstilling av krumme former. De fleste har kort såle, og vi diskuterte hvorvidt disse kunne fungere for vår oppgave. Oversikt over vognmakerverktøy fra «The Encyclopedia of Diderot & d’Alembert» frå 1769.
Det finnes ulike fabrikat av stillbare krumhøvler som i nødsfall kan brukes til høvling av enkelte emner. Foto: Anne Mari Mehus
Slike høvler kan justeres til å høvle innvendig eller utvendig kurve. Foto: Anne Mari Mehus
Her er høvelen stilt inn for utvendig kurve. Disse høvlene er ikkje veldig gode å bruke om det skal høvles mye. Foto: Anne Mari Mehus
Dette er en fast krumhøvel for innvendig kurve. Den er av engelsk fabrikat. Foto: Anne Mari Mehus
Høvelen har forsterka såle for å halde betre på forma i sålen ved hard bruk. Denne høvelen passa dårlig med kurven vi hadde bruk for. Foto: Anne Mari Mehus
Jarle Hugstmyr hadde laga ein høvel for å høvle ein enkel krum profil. Foto: Roald Renmælmo
Med fast land med krumming tilpassa innvendig krumming på lista høvlar denne ein fin profil. Foto: Anne Mari Mehus
Sålen av profilhøvelen. Foto: Anne Mari Mehus
Radien på lista vår var ganske slak, og vi vurderte det dithen at en høvel med en såle på omtrent 10 cm lengde kunne klare kurven, om man stilte høveltanna litt dypere enn normalt for å få høvelen til å ta. Vi bruker en del tid på å planlegge rekkefølgen av høvlinga,
slik at vi har referansepunkter og anleggsflater underveis. Vi bestemmer oss for å lage tre profilhøvler med kort såle, samt en ploghøvel med krum såle og krumt land, og en skrape.
Profilen på den krumme lista har både stor dybde og består av mange profilelement. Vi så snart at det ville være vanskelig å høvle heile profilen med en stor profilhøvel. Foto: Roald Renmælmo
Snitt av profilen i den krumme lista. Foto: Anne Mari Mehus
For å finne fram til rekkefølge i høvling og kor mange ulike høvler som var nødvendig laga vi skisser av profilen og førte opp de ulike høvlene. Skisse: Ole Jørgen Schreiner
Skisse av stor staffhøvel med kort såle og høvelstokk med utgangspunkt i de franske vognmakerhøvlene. Skisse: Ole Jørgen Schreiner
Skisse: Ole Jørgen Schreiner
Skisse: Ole Jørgen Schreiner
Vi vurderte også om deler av profilen kunne produseres med profilskrape. Skisse: Ole Jørgen Schreiner
Hans tappar ut for styremeien til den krumme ploghøvelen. Foto: Anne Mari Mehus
Olaf Piekarski arbeider med den eine profilhøvelen. Foto: Anne Mari Mehus
Hogging av sponrom på profilhøvel. Foto: Anne Mari Mehus
Med utgangspunkt i medbrakte profilhøvelstål slipte vi til profilene til å passe til listeprofilen. Foto: Anne Mari Mehus
Vi prøvde også ut en kort ploghøvel med jernskinne for å se om den fungerte til høvling av krumme lister. Det var ikke enkelt å høvle med den. Foto: Anne Mari Mehus
Den krumme ploghøvelen som Hans har laga er klar til utprøving. Foto: Anne Mari Mehus
Prøvehøvling med den krumme ploghøvelen. Foto: Roald Renmælmo
Profilhøvel med kort såle er klar til utprøving.
To av profilhøvlene er ferdig til prøving.
På vår gruppe går det meste av tida til å få produsert disse høvlene og få de til å fungere. Slikt arbeid tar en del tid når det ikke finnes konkrete originale høvler som kan kopieres. Det tok også en del tid å finne fram til oppbygning av den krumme ploghøvelen. Vi endte opp med å bruke gjengestål og muttere for å justere avstanden på landet. Siste dagen ble høvlene ferdig, og vi fikk så vidt tid til å teste de ut.
Emne til ei krum list merkes opp med riktig krumming. Foto: Anne Mari Mehus
Kurvene på emnet blir saga i fasong med grindsag. Emnet blir tatt ut litt på overmål. Foto: Anne Mari Mehus
Innvendig og utvendig kurve ble høvla til nøyaktig mål med stillbar krumhøvel. Foto: Anne Mari Mehus
På en buet profil må halve lista høvles i motved. Så lenge høvelstålene er skarpe, virker ikke dette å være et problem. Selv om vi ikke rakk å ferdigstille hele profilen, fikk vi en pekepinn på at høvlene fungerte etter planen. Profilhøvlene med kort såle klarte krumningen bra, og selv om anleggsflaten var kortere enn på en normalhøvel var de tilfredsstillende å høvle med. Ploghøvelen med krum såle fungerte også bra. Med noen finjusteringer håper vi at høvlene skal kunne komme til nytte. Arbeidet med de krumme listene fortsetter på Skansen i Stockholm, hvor Olof Appelgren skal jobbe videre med denne oppgaven. Forhåpentligvis vil erfaringene og jobben som ble gjort i løpet av dette seminaret være til hjelp i fortsettelsen.
Frå venstre Olaf Piekarski, Anne Mari Mehus, Ole Jørgen Schreiner, Olof Appelgren og Hans Høgnes med sine ferdige høvlar siste dagen på seminaret.Etter Olof reiste tilbake til Skansen fekk han justert og tilpassa høvlane som vart laga på seminaret. Her har han prøvd ut høvlane på ei list. Det er nokre område med litt rufser men elles fungerte det brukbart. Foto: Olof Appelgren
My last post about the tools at Skokloster had a lot of pictures of very nice tools and the unfinished hall in the Castle. Skokloster has a lot to offer if you are interested in 17th century. Fine furniture, paintings, glass, roof construction or weapons, just name it, and you will find it at Skokloster. That is almost true ;-). I would just like to show some of the lathes and lathe tools at the castle. The first owner, Carl Gustaf Wrangel (1613-1676) where not only rich and powerful, but also a passionate woodworker and had his lathe workshop in his castle. The workshop have later been moved several times and are now arranged in a room in one of the towers, close to the unfinished hall in the castle. Also several of the later owners where woodworkers and supplemented the already large collection of woodworking tools. The tools have been maintained in working condition through the centuries. The Castle are now a museum that are open in the summer, and all year round for group bookings. You can also get a guided tour in English.
There is a lathe in the unfinished hall at Skokloster. This seems to have been used a lot. The more refined lathes are placed in their own room in one of the towers in the castle. Photo: Roald Renmælmo
The lathe workshop in one of the towers in the castle. Theese tools an lathes where used by the different owners from Wrangel. Wrangel spent his spare time working on his lathe. Most of theese tools are more that 300 years old. Photo: Roald Renmælmo
Another photo of the lathe room at Skokloster. Photo: Roald Renmælmo
Some of the lathe tools at Skokloster. Photo: Roald Renmælmo
Some more of the lathe tools at Skokloster. Photo: Roald Renmælmo
More of the tools in the lathe room and some of the work that might have been produced at the castle. Photo: Roald Renmælmo
On one of the walls in the lathe workshop are theese small rasps and files. Photo: Roald Renmælmo
Tools for making threads on metal rods (bolts). Photo: Roald Renmælmo
Threading taps for making inside threads in wood. Photo: Roald Renmælmo
Thread boxes for making thread on wood screws. Photo: Roald Renmælmo
A large diamter threading tap for making the inside threads on wood. This dimension would be similar to what we find on workbenches for woodworking, «høvelbenk». Photo: Roald Renmælmo
Screwbox for making outside threads on wooden screws. Photo: Roald Renmælmo
The cutter inside the screwbox for wooden threads. Photo: Roald Renmælmo
In the lathe workshop are also a display of squares and different tools. Photo: Roald Renmælmo
Squares for both wood and iron on the wall display in the lathe room. Photo: Roald Renmælmo
One of the 3 worbenches in the unfinished hall at Skokloster. It has a very interesting vise in the left end. Photo: Roald Renmælmo
The same workbench where you can see the vise. Photo: Roald Renmælmo
Tomas are taking measures of one of the workbenches at Skokloster. He have posted about this bench. Photo: Roald Renmælmo
The same workbench as the last photo. Photo: Roald Renmælmo
Cabinet in one of the rooms at Skokloster. This is 17th century. Photo: Roald Renmælmo
A door of one of the nice cabinets at Skokloster. Some of theese cabinets are filled with 17th century Chinese porcelain or 17th century glass. Photo: Roald Renmælmo
There are also some watchmakers tools on display in the same room as the tools made by Jan Arendtz. The watchmakers lathe on the bench in the front are from 1768. (Knutsson, Kylsberg 1985) Photo: Roald Renmælmo
Woodworking where common among the upper class men in Europe in the 17th century and both the tools ordered from Jan Arendtz in 1664 and the lathes and tools at Skokloster are a part of this. The oldest lathe in the lathe workshop are made around 1670-1675 by Johan Kesmaker and might have been used by Carl Gustaf Wrangel. The lathe tools are from different makers but a large group are made by Johan Kesmaker together with a late in 1673. (Knutsson, Kylsberg 1985) The workbenches and some of the other tools at Skokloster might have been used by the craftsmen working at the castle. I have not found a workbench that I believe to be as old as the tools made by Jan Arendtz. It is still possible that some parts of the workbench that Tomas have posted about can be a lot older than the workbench as it is today? It could be as old as the tools from 1664 and have been used by Wrangel, but we can not find a way to date this bench.
Further reading/ references:
Knutsson, J., Kylsberg, B., & Skoklosters slott. (1985) Verktyg och verkstäder på Skoklosters slott : utställningskatalog
Bengt Kylsberg, ed. (1997). Skokloster – Reflections of a Great Era. Skoklosters slott.
Some of you have been following our blog so long that you might remember that Tomas has posted about an interesting old workbench at Skokloster Castle in Sweden? You might also remember that I have posted some pictures of some of the tools in the collection at Skokloster? Some of the comments on that post asked for more pictures of the tools at Skokloster, and here they come at last. This time I write in English as many of the readers of the last posts about the tools at Skokloster where not reading Norwegian.
This is the famous unfinished hall at Skokloster. The Castle was started in 1654 and this hall was left like this in 1676, when the owner, Wrangel, died. The hall are a very interesting document of how a building project was organized in about 1670. The scaffolding where found dismanteled and what we see on the photo are the origianl material in a reconstructed scaffolding. Photo: Roald Renmælmo
The unfinished hall at Skokloster have some workbenches, a lathe and some tools that all belongs to the castle. In the next room there are a large collection of woodworking tools that have been bought and used by the previus owners. Some of the wooden molding planes fit with some of the moldings found in different rooms in the castle. I think some of the planes could have been brought by some of the carpenters working at the castle prior to 1676. The largest part of this tool collection are the tools ordered and delivered from the toolmaker Jan Arnendtz in Amsterdam in Holland in the year 1664. Most of the more than 200 tools and even the documenteation of the order are preserved at Skokloster.
Some of the tools ordered from Jan Arendtz in 1664. They are in very good condition. Photo: Roald Renmælmo
Planes and molding planes ordered from the toolmaker Jan Arendtz in 1664. Photo: Roald Renmælmo
Saws, chisels and axes from the tools delivered by Jan Arendtz in 1664. Photo: Roald Renmælmo
Two of the planes made by Jan Arendtz. Photo: Roald Renmælmo
Detail of a plane. Photo: Roald Renmælmo
Plane made by Jan Arendtz in 1664. Photo: Roald Renmælmo
Detail of plane made in 1664. Photo: Roald Renmælmo
Plane made in 1664. Photo: Roald Renmælmo
Plane made in 1664. Photo: Roald Renmælmo
A handsaw made by Jan Arendtz in 1664. Photo: Roald Renmælmo
Bowsaw made by Jan Arendtz in 1664. Photo: Roald Renmælmo
Chisel, possible made by Jan Arendtz in 1664. Photo: Roald Renmælmo
Plane made by Jan Arendtz in 1664. Photo: Roald Renmælmo
Plane made by Jan Arendtz in 1664. Photo: Roald Renmælmo
Plane made by Jan Arendtz in 1664. Photo: Roald Renmælmo
Plane made by Jan Arendtz in 1664. Photo: Roald Renmælmo
Plane made by Jan Arendtz in 1664. Photo: Roald Renmælmo
Plane made by Jan Arendtz in 1664. Photo: Roald Renmælmo
Plane made by Jan Arendtz in 1664. We can se how the planemaker have made the carvings and his chisels have also made their «signature» in the bed for the plane Iron. Photo: Roald Renmælmo
Plane made by Jan Arendtz in 1664. Photo: Roald Renmælmo
Jan Arendtz stamped his planes I:A. Photo: Roald Renmælmo
Plane Iron from a plane made by Jan Arendtz in 1664. Photo: Roald Renmælmo
Molding plane made by Jan Arendtz in 1664. Photo: Roald Renmælmo
Name stamp on a molding plane from 1664. Photo: Roald Renmælmo
It is some planes and tools that sems to be made by different toolmakers than Jan Arendtz. I think some of theese tools might be used by the carpenters in the building period. Most of the tools made by Jan Arendtz have seen very litle use during the more that 350 years at Skokloster. There might have been several different sets of tools and the other sets might be more intended to be used?
One of the large cabinets with tools at Skokloster. Theese tools sems to have been made by other toolmakers than Jan Arendtz. I still think a lot of the tools have similar age. Photo: Roald Renmælmo
Plane iron that seems to have similar age as the Arendtz tools. Photo: Roald Renmælmo
Planes in the tool cabinet. Photo: Roald Renmælmo
Details on a molding plane. The toolmaker have some similar details as some planes I have seen from Germany. Photo: Roald Renmælmo
Molding plane iron. Photo: Roald Renmælmo
Details of the molding plane iron. Photo: Roald Renmælmo
Details of the molding plane iron. Photo: Roald Renmælmo
Molding plane. Photo: Roald Renmælmo
Plane with details. Photo: Roald Renmælmo
This fireplace was made before 1676 and several of the moldings fit with planes in the collection. Photo: Roald Renmælmo
Molding on the fireplace and a molding plane used before 1676. Photo: Roald Renmælmo
Molding on the fireplace and a molding plane used before 1676. Photo: Roald Renmælmo
This seems to have been made to house the planes and molding planes. Photo: Roald Renmælmo
Some of the chisels that might have been made by other makers than Jan Arendtz. Photo: Roald Renmælmo
The tool collection at Skokloster are a very important reference to tools and toolmaking about 350 years ago. The first owner, Carl Gustaf Wrangel was a high ranking Swedish noble, statesman and military commander. He had the money and power to build this castle in a period in the middle of the 17th century when Sweden expanded to become one of the major powers in Europe. The tools and the craftsmen at Skokloster 350 years ago might have been among the best there was in Europe at the time?
Høvelbenk 