Category Archives: 2,5-2,8 meter

Hyvelbänk från ett föremålsmagasin

Aspengrens-hyvelbänk
Hyvelbänk. Foto: Olof Appelgren

Den här bänken är ca 2,6 m lång. Höjden är ca 71 cm, alltså en låg bänk, till och med lägre än bänken från Vasaskeppet. Skivan är 30 cm bred och 7,1 cm tjock, tillverkad i ett lövträ. I katalogkortet anges det att bänken ska ha tillhört en byggnadssnickare.

baktång3
Baktång. Foto: Olof Appelgren
Baktång-underifrån
Baktångens undersida. Foto: Olof Appelgren

Baktången har en konstruktion som jag aldrig sett tidigare. Den hänger på två «gejdrar» som är infällda i bänkskivan. Bänkhaken sitter i framkanten av tången, närmast skivan. Greppvidden kunde ha förlängts ytterligare om det varit hål även längre bak på baktången, vid sidan av skruven. Men det har snickaren som arbetat vid bänken inte haft behov för.

bänkhakeasp
Bänkhake. Foto: Olof Appelgren
framtång asp
Framtång. Foto: Olof Appelgren

Det är svårt att fastslå bänkens ålder. Jag såg bänken för ca 10 år sedan och har nu bara bilder att titta på. Men framtången förefaller var av en ålderdomlig konstruktion.

 

 

Høvling av bord og plank på flasken

Benken frå Kvildal
Benfrå Kvildal. Foto Ryfylkemuseet.

Jakta vår på gamle arbeidsmetodar har kome til høvling av flasken på bord og plank. I staden for å lage og ta i bruk benkar frå andre kantar av landet ser me på Ryfylkemuseet det som viktig å ta vare på lokale variasjonar. Korleis gjorde dei det, og korleis såg ein eventuell høvelbenk ut her? Eg har lese ein stad at dei sat på borda i materialstabelen når dei høvla. Har og prata med ein som kan minnast å ha sett at «dei sat på ein låg benk og høvla mellom seg».

Leitinga har ført oss til ein gamal båtbyggerverkstad i Kvildal i Suldal. Verkstaden står omlag slik den alltid har gjort sidan båtbyggaren Nils O Bakka sette han opp ca 1907. Det er oldebarnet hans som har garden verkstaden står på i dag.

Av verktøysamlinga kan ein sjå at der er laga meir enn berre båtar. Der er ein oksehøvel med meiar (der har vore ein strykebenk men den eksisterer ikkje lenger), not-, penn-, profilhøvlar osb.  Og ein låg benk. Den ser ut som ein heilt vanleg benk til å sitte på, men den skal være brukt til høvling av bord. Det er kroppstyngda som held bordet på plass når dei høvlar.

Benken sett frå enden
Benken sett frå enden. Foto Ryfylkemuseet
Beina er tapp opp i planken. Dei er ikkje festa på noko vis.
Beina er tapp opp i planken. Dei er ikkje festa på noko vis. Legg merke til spora etter øksehogg i planken. Foto Ryfylkemuseet

Benken er 2750 mm lang, 265 mm brei og 480 mm høg. Opprinneleg tjukne på planken varierer mellom 55 og 65 mm (målt på kvister langs kanten). Føtene skrevar ut i ei bredd på omlag 400 mm ved golvet. Dimmensjonen på føtene er 110 x 40 mm og dei står 360 mm frå endane. Tappholet er 70 x 40 mm. Materialen er av furu og skoren på sirkelsag.

Er dette benken me skal kopiere? Kva anna arbeid er utført på benken sidan den nerast er hol langs midten etter øks?