Boatbuilding tools and planemaking

My friend Peter Helland Hansen, who builds clinker built boats at Hardanger Fartøyvernsenter, is a lover of traditional handtools. He has done extensive research on local tools in Hardanger and made his own tools based on his findings. He uses mostly handtools and traditional workbenches in his work. This winter Kate McMillan, a scholarship student from Yale University, is doing her research in the small boats workshop. As a part of her research she has her own blog where she writes and draws about the work in the workshop and the tools that are used in the different parts of the building process. I think the drawings contains a lot of relevant information about the work and the tools. This is a good example of how you could explain and illustrate rather complex working processes and workshop interiors.

A drawing of the small boats workshop at Hardanger fartøyvernsenter. Drawing by Kate McMillan

Kate did also join a 3 days workshop in planemaking earlier this winter. She has made some drawing that explain the different stages in the work and the tools involved. This workshop was led by Jarle Hugstmyr from Norsk Håndverksinstitutt and the drawings illustrate how he tought the participants in this workshop. The drawing below could be followed by a description in text to further explain the different stages of the making of a wooden plane? I do hope Kate and Peter will do some more work on this planemaking instruction. You can  see more drawings from the planemaking workshop on the blog:

http://www.kategmcmillan.com/blog-post-1

Drawings that illustrates how to make your own traditional handplane. Drawing by Kate McMillan

Benk frå Kvildal, kopien i bruk

Den nye benken som er kopi av benken frå Kvildal. Foto: Ryfylkemuseet

Etter å ha kopiert langbenken har me nytta den til å høvle kledning til løa i Viga. Mengden bord som skulle høvlast (ca 140 m²) tvinga oss til å tenkje rasjonalisering. Og sidan dette var fyrste gongen vart det litt prøving. Noko av kledningen me høvla var fem alen langt, altså lenger enn benken vår. Det førte til flytting av bordet att og fram på benken. Dette var ikkje eit så stort problem at det ikkje gjekk, men me ser det som ein fordel å ha ein benk som er litt lenger enn emnet.

Løa i Viga som skulle ha store mengder handhøvla utvendig kleding og kanta gulvbord. Det var eit godt påskot for å hente fram den gamle strykebenken på museet og få laga ein kopi av benken frå Kvildal. Foto: Ryfylkemuseet

Praksiselev frå tømmrarlinja er heldig som får væra med å høvle dei siste kledningsborda. Det vert både best resultat og minst fysisk krevjande å vera to. Foto: Ryfylkemuseet

Me har undervegs handhøvla både maskinelt tjukna bord, kunstig- og naturleg tørka og uhøvla bord. Også bord som var kanta på ei side og ukanta bord. Dette kan det diskuterast mykje rundt. Men nokre erfaringar har me gjordt. Borda misser ein god del bredde når stokken vert kanta før oppdeling. Fleire av dei ukanta borda var såpass beine at dei kunne rett i strykebenken, utan å snorslå og økse fyrst. Det hadde vore ein fordel om stokkane vart barka før skjering. Ein tener lite på å tjukne borda maskinelt på førehand med tanke på arbeidsmengda med håndhøvlinga etterpå.

Benken fungerer ypperleg både til å høvle på og som arbeidsbenk til f.eks. kanting og barking av bord med øks. Den er og lett å frakte med seg.

Løa ferdigmåla utvendig.  Foto Ryfylkemuseet