På seminaret i verktøymaking for snikkarar hadde vi fem grupper som kvar arbeidde med ulike tema. Frå før har eg skrive om snikring av profilhøvlar, sagmaking og sagblad, snikring av golvplogar og snikring av høvlar for vindusmaking. Den siste gruppa arbeidde med snikring av sletthøvlar og dette skriv eg om i denne bloggposten. På gruppa var det to deltakarar, verktøysmed og smedstipendiat Øystein Myhre og smed og doktorgradsstipendiat Patrik Jarefjäll. Desse arbeidde i tett samarbeid med den gruppa som arbeidde med snikring av golvplogar. Det meste av arbeidet med høvelmakinga var ganske likt mellom dei som arbeidde med golvplogar og dei som arbeidde med sletthøvlar.
Gunnar Bjørn Olsen har klipt saman nokre filmopptak også frå arbeidet på denne gruppa. Filmen kan du sjå i ruta under:
Dei ulike momenta som var tema på denne gruppa var også med på dei andre gruppene som arbeidde med høvelmaking. Sidan begge på gruppa er smedar var det naturleg ein del fokus på høvelståla. Særleg Øystein har smidd mykje høvelstål og han hadde med seg mengder med høvelstål til samlinga.
Øystein studerer spor etter sletthøvling i himlingsborda på vår glimrande restaurant Tavern på Sverresborg. Foto: Gunnar Bjørn Olsen
Okshøvel laga av Einar Strand på eit tidlegare kurs i høvelmaking. Foto: Gunnar Bjørn Olsen
Øystein Myhre høvlar til emne til sin nye okshøvel. Foto: Gunnar Bjørn Olsen
Jarle Hugstmyr demonstrerer høvelteknikk for Øystein Myhre. Foto: Gunnar Bjørn Olsen
Øystein har byrja å hogge ut sponrom og kilegang. Foto: Gunnar Bjørn Olsen
Øystein arbeider med kilegangen på okshøvelen sin. Foto: Gunnar Bjørn Olsen
Patrik Jarefjäll hogger ut sponrom og kilegang på sin sletthøvel. Foto: Gunnar Bjørn Olsen
Patrik Jarefjäll hogger ut sponrom og kilegang på sin sletthøvel. Foto: Gunnar Bjørn Olsen
Øystein Myhre spikkar til handtak til okshøvelen sin. Foto: Gunnar Bjørn Olsen
Høvelstål og anna verktøy som Øystein Myhre hadde smidd til seminaret på Sverresborg. Foto: Gunnar Bjørn Olsen
Det er veldig nyttig for oss handverkarar å kome saman og praktisere. Særleg nyttig er det å treffe handverkarar som har andre erfaringar og som kan vise andre måtar å gjere ting på. Når vi arbeider med verktøymaking i snikkarfaget er smeden ein naturleg og viktig samarbeidspartnar. Det er veldig bra at vi kan få med oss smedane også i arbeidet med å lage verktøy. Då lærer dei seg om viktige detaljar i verkemåten til verktøyet som dei elles ikkje så lett vil finne ut av. Vi snikkarar får også betre kjennskap til korleis smedane arbeider og korleis vi kan utvikle det faglege samarbeidet oss i mellom. Såleis var det veldig bra å få med fleire av dei mest sentrale verktøysmedane på seminaret.
Olaf Piekarski frå Rørosmuseet prøvar bjelken på si nylaga grindsag. Foto: Gunnar Bjørn Olsen
Seminaret i verktøymaking for snikkarar som vi hadde på Sverresborg hadde mange tema. Eg har tidlegare posta om snikring av høvlar for vindusmaking og snikring av golvplogar. Snikring av høvlar og ymse variantar av høvling har vi tidlegare skrive ein del om på bloggen. Saga er også eit viktig snikkarverktøy, men har så langt ikkje vore i fokus på tidlegare seminar i vårt fagmiljø. Denne gongen fekk vi plass til ei gruppe som hadde fokus på grindsaga i ulike variantar. Jarle Hugstmyr var sentral i arbeidet og fekk fagleg støtte frå Trond Oalann som også har arbeidd ein del med grindsager og skrive på sin eige blogg om noko av dette. Eit døme på dette er: Fotsaging, etter Kjennerud-Løvdal
Gunnar Bjørn Olsen har klipt saman ein filmsnutt som viser noko av arbeidet på gruppa.
Elles var Per Willy Fergestad, Hans W. Høgnes og Per Berntsen med i gruppa som hadde fokus på sager og sagmaking. I tillegg var nokre av deltakarane på andre grupper involvert i litt sagmaking eller filing. Underteikna heldt på med filing av kjøpte sager. Det er etterkvart vanskeleg å få tak i gode grindsager eller grindsagblad frå leverandørar eller produsentar. Eit tema vi drøfta ein del var det å arbeide vidare med å få nokon til å lage sagblad med høvelege mål til å brukast til grindsager som er i tråd med den norske snikkartradisjonen. Jon Dahlmo frå Verktøysmia var snar til å ta tak i dette og har byrja å finne fram til egna stål og produksjonsmåtar for å få til dette. Vi ser fram til å få prøvd ut dei fyrste sagblada frå denne produksjonen så snart dei er klare.
Justering av bjelke til grindsag. Foto: Gunnar Bjørn Olsen
Original grindsag som inspirasjon til nylaging. Foto: Gunnar Bjørn Olsen
Oddbjørn Syrstad studerer ei av grindsagene frå garden sin på Evjen i Melhus. Foto: Gunnar Bjørn Olsen
Trond og Jarle i seriøse drøftingar kring forma på sagtennene på saga til Trond. Foto: Gunnar Bjørn Olsen
Per Willy filer sag. Foto: Gunnar Bjørn Olsen
Nylaga sager på seminaret. Foto: Gunnar Bjørn Olsen
Olaf dreier skruvar til saga si. Foto: Gunnar Bjørn Olsen
Eg håpar dette er starten på auka fokus på grindsagene som er ein viktig del av vår fagtradisjon i snikkarfaget i Norden. Å lage si eiga grindsag er eit fint lite prosjekt som ein gjerne kan få til på eit kurs over nokre få dagar. Det er ikkje vanskeleg å finne gamle grindsager som kan vere til inspirasjon til sagmakinga.
På seminaret 2-5. desember 2015 som eg har skrive om tidlegare hadde vi ei gruppe som arbeidde med å snikre golvplogar. Utgangspunktet for arbeidet på gruppa var at verktøysmeden Jon Dahlmo hadde gjort eit større arbeid med å lage høvelstål og utstyr til golvplogar. Ein type stål som består av tre smale stål som vert montert ved sida av kvarandre. Ståla vert halde fast med eit beslag og settskruvar frå sida. Einar Strand, Peter Brennvik og Ole Jørgen Schreiner laga kvart sitt sett av slike høvlar basert på ståla som Jon hadde smidd. Sjølv har eg også byrja på eit slikt sett som ikkje er heilt ferdig. Også Jon Dahlmo laga sitt eige sett med slike høvlar. Gunnar Bjørn Olsen har klipt saman litt filmopptak frå arbeidet på gruppa:
Dei fleste fekk gjort høvlane sine nokolunde ferdig i løpet av seminaret så no blir det mogleg å få høvla seg golvbord med gode nylaga høvlar. Vi fekk også drøfta ulike typar av slike tradisjonelle golvbordhøvlar. Her er det mange ulike variantar å ta av og nokre av dei kan du lese om her på bloggen til Norsk Skottbenk Union.
Roald høvlar til emne til golvplog. Foto: Sindre Myrlund
Gunnar Bjørn filmar. Foto: Sindre Myrlund
Jon og Einar arbeider med golvplogar. Foto: Roald Renmælmo
Ole Jørgen med sine golvplogar. Foto: Roald Renmælmo
Jon og Einar snikrar golvplogar. Foto: Roald Renmælmo
Jon prøver ut golvplogen sin. Foto: Roald Renmælmo
Nye og gamle golvplogar. Foto: Roald Renmælmo
Jon med nye og gamle golvplogar. Foto: Roald Renmælmo
Golvplog. Foto: Roald Renmælmo
Golvplog. Foto: Roald Renmælmo
Peter Brennvik lagar handtak til golvplog. Foto: Roald Renmælmo
2-5. desember hadde vi eit nytt seminar på Sverresborg der hadde fokus på verktøymaking for snikkarar som driv med tradisjonelle arbeidsmåtar. Vi har tidlegare hatt seminar på snikring av vindauge, snikring av dører og høvling av listverk. Berre den samlinga på høvling av listverk har vi presentert her på bloggen. Då var det studentane på Teknisk bygningsvern som presenterte arbeidet på si arbeidsgruppe på seminaret. No er desse studenane i gang med den avsluttande bacheloroppgåva i studiet. Dei 6 av studentane som er snikkarar hadde også fokus på bacheloroppgåva i arbeidet på deira gruppe på seminaret. Denne gongen fekk eg sjølv lite høve til å fokusere på arbeidet med å dokumentere arbeidet på dei ulike gruppene. Heldigvis fekk vi med oss snikkaren Gunnar Bjørn Olsen til å dokumentere noko av arbeidet med sitt videokamera. Han fekk også hjelp av Sindre Myrlund som er vit. ass. ved institutt for bygg og miljø. Desse to prøvde å filme arbeidet på dei ulike gruppene, noko som var krevjande sidan vi var fem ulike grupper i same lokale og det gir veldig krevjande forhold for å få gode lydopptak. Gunnar Bjørn har klipt saman nokre smakebitar av arbeidet på dei ulike gruppene. Her er ein smakebit frå arbeidet på gruppa som laga høvlar til vindusmaking:
Gruppe 1. hadde fokus på å snikre høvlar til vindusmaking. Her var deltakarane Thor-Aage Heiberg og Ellev Steinsli som arbeider med bacheloroppgåve på snikring av vindauge med handverktøy. Dei tar utgangspunkt i høvlar og verktøy frå Melhus og Meldal og i starten av videoklippet presenterer vi ei samling av snikkarverktøy frå Evjen i Melhus. I dette verktøysettet er det både glashøvel og morhøvel til vindauge. Dei var utgangspunkt for nokre av høvlane som vart påbyrja på seminaret. Rune Hoflundsengen og Atle Østrem arbeider med høvlar for å snikre kopi av vindauge med karm og midtpost frå tidleg 1700-tal. Dette er også deira fokus i bacheloroppgåva. I tillegg var Kolbjørn Vegar Os, Olaf Piekarski og Gunnar Kjerland med i denne gruppa. Desse tre arbeidde med høvlar som dei hadde behov for i eige arbeid.
Vi samanliknar den gamle høvelen frå Evjen med ein tilsvarande frå Holland. Ikkje mykje skilnad på desse. Foto: Gunnar Bjørn Olsen
Ellev har byrja på sin fyrste glashøvel. Foto: Gunnar Bjørn Olsen
Kolbjørn høvlar til emne til høvel. Foto: Gunnar Bjørn Olsen
På gruppa fekk dei laga ein del høvlar, men det vart ikkje tid til sluttføring og utprøving av desse. I ettertid har ein del av høvlane blitt gjort operative og er prøvd ut til høvling av sprosser og rammer til vindauge. I løpet av våren vil det kome meir om dette i samband med bacheloroppgåvene som studentane arbeider med. Eg kjem att med fleire postar som presenterer meir om kva dei andre arbeidsgruppene gjorde på seminaret. Her har vi både sletthøvlar, golvplogar, grindsager og ulike profilhøvlar å presentere.
Vi har tidlegare skrive om seminaret vi hadde i Trondheim 15-18. november 2014. Vi var delt inn i 4 grupper som kvar hadde sine oppgåver å arbeide med. På kvar gruppe var det ein av deltakarane, ein student på Teknisk bygningsvern og restaurering på HiST, som hadde i oppgåve å samordne og presentere dokumentasjon av arbeidet på gruppa. Først ut var Ellev Steinsli som var dokumentasjonsansvarlig på gruppa som arbeidde med høvling av dør- og vindusomramming. Neste var leia av Jarle Hugstmyr og hadde Terje Planke, Rasmus Skrydstrup og Rune Hoflundsengen som deltakarar. Gruppa arbeidde med store samansette profiler. Tredje gruppe var leia av Olof Appelgren, Olaf Piekarski og Hans W. Høgnes. I tillegg var Ole Jørgen Schreiner og Anne Mari Mehus på gruppa. Gruppa skulle arbeide med lister og panel med krum og sving. Den fjerde gruppa bestod av Thor-Aage Heiberg, David Widerberg Howden, Tomas Karlsson, Kolbjørn Vegar Os, Jim Strokirk Rogefeldt og Per Willy Fergestad. Som student på HiST var Davoid ansvarleg for dokumentasjon av arbeidet på gruppa. Under føljer tekst og bilete av David pluss nokre bilete av andre fotografar.
Presentasjon av prøver av ulike paneler høvla på seminaret av deltakarane i gruppa. Foto: Roald Renmælmo
Innledning
Oppgaven ble gitt som en del av Seminaret: Førindustriell produksjon av panel og listverk. Seminaret ble arrangert av Norsk Handverksinstitutt, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Göteborgs Universitet i samarbeid med Trøndelag Folkemuseum. Seminaret ble holdt 15-18 November i Trøndelag Folkemuseums lokaler på Sverresborg. Deltakere var i tillegg til seks studenter fra HiST, fagpersoner fra restaurerings og museumsmiljøet i både Norge og Sverige. Seminaret besto i tillegg til selve produksjonen av flere foredrag og drøftinger. Deltakere ble delt inn i blandede grupper, med en student som dokumentasjonsansvarlig.
Undersøkelse
Gruppa planlegg arbeidet som seminaret. Foto: David Widerberg Howden
En viktig del av prosjektet var å finne ut hva vi ønsket å undersøke. Det startet med å se på paneleksempler som Per Willy Fergestad og Kolbjørn Vegar Os hadde med seg på verkstedet og besiktigelse av noen museumsbygninger. En av disse var Aspaasgården, der vi fant en loftsluke med panel, som vi tok med oss for videre undersøkelser.
Undersøkelse av loftsluke frå Aspåsgården. Foto: David Widerberg Howden
Gjennom undersøking ble verktøyspor og karakteristikker, samt materialkvalitet studert. Noe som førte til nye spørsmål som kun var mulig å svare på gjennom å gjennomføre noen forsøk.
Forsøk
Gjennom forsøk ønsket vi først å finne ut hvordan akkurat panelen fra Aspaasgården var laget. Det startet med utvelgelse av materialer som ble merket opp med krittsnor, kanten ble rettet med en øks og materialene splittet med sag. Aspaaspanelet hadde en glatthøvlet flate ut mot rommet, tykkelsen varierte noe 1mm+/- og noe som så ut som spor etter en fletthøvel hadde blitt brukt til å dimensjonere baksiden slik at fjæren passet inn i notsporet. Forsøket ble fortrinnsvis utført mens materialene var spent fast i skottbenken. Arbeidsgangen var glatthøvling av flaten ut mot rommet, dimensjonering av kanten ved hjelp av fletthøvel, kant rettet av, nothøvling og til sist profilen. Ved forsøket ble det erfart at hvis kanten ikke er høvlet, så har fletthøvelen lett for å «vandre». Forsøket viste at dette var en mulig fremgangsmåte, men senere ble det observert spor etter en rissespiss som gjorde at det åpnet seg andre muligheter.
Til panelen ble borda snorslått og kanta med øks. Foto: David Widerberg Howden
Vidare ble borda retta med ein skottokse i skottbenken. Foto: David Widerberg Howden
Borda ble høvla med ein fast ploghøvel som Thor-Aage hadde.
Måla på pløyinga. Nota har like stor bredde som avstand frå rettside til nota. Foto: David Widerberg Howden
Høvling av staff på kanten av bordet. Foto: David Widerberg Howden
Høvling av fals på flasken av bordet. Foto: David Widerberg Howden
Høvling av fals frå kanten av bordet med ein semshøvel. Foto: David Widerberg Howden
Høvling av staff med ein staffhøvel. Foto: David Widerberg Howden
Kartlegging av varianter
Videre forsøkte vi å produsere flest mulig og kartlegge de forskjellige variantene av panel. Flere av disse var basert på panelprøvene som Kolbjørn og Per Willy hadde med seg og det ble i tillegg til bruk av eksisterende høvler, produsert enkelte spesialhøvler. Vi kom frem til tre hovedtyper: Notpanel, vekselpanel og tømmermannspanel. Under forsøket med Aspaaspanelet fant vi ut at dette var en variant av notpanelet og at denne varianten ikke er vanlig. Vi fant også at det finnes to andre varianter av tømmermannspanel, en der baksidens kant i likhet med Aspaaspanelet er justert av med en fletthøvel, slik at det dannes en jevn kant og flate ut mot rommet uavhengig av materialenes tykkelse. Og en siste variant der panelet er justert ved hjelp av en fals. Vi fant at vekselpanel også hadde flere varianter, tre hovedgrupper som kan deles inn i fjærhøvel, falshøvel og ploghøvel-varianter. I tillegg forsøkte vi å finne ut hvilke høvler som kunne brukes for å lage de mest brukte profilene.
Varianter av panel som ble gjennomgått på gruppa i løpet av seminaret. Skisse: David Widerberg Howden
Resultat
Vi forsøkte å sannsynliggjøre utfra verktøyspor å tolke hvordan Aspaaspanelet kunne være laget. Gjennom forsøk fant vi ut at den valgte fremstillingsmetoden var mulig, men senere funn av andre verktøyspor gjorde andre metoder også mulig. Gjennom kartlegging av hvor mange forskjellige varianter som kunne produseres, fant vi både metoder og hvilke høvler som kunne brukes til de forskjellige paneltypene.
Vi har skrive tidlegare om seminaret vi hadde i Trondheim 15-18. november 2014. Vi var delt inn i 4 grupper som kvar hadde sine oppgåver å arbeide med. På kvar gruppe var det ein av deltakarane, ein student på Teknisk bygningsvern og restaurering på HiST, som hadde i oppgåve å samordne og presentere dokumentasjon av arbeidet på gruppa. Først ut var Ellev Steinsli som var dokumentasjonsansvarlig på gruppa som arbeidde med høvling av dør- og vindusomramming. Neste var leia av Jarle Hugstmyr og hadde Terje Planke, Rasmus Skrydstrup og Rune Hoflundsengen som deltakarar. Gruppa arbeidde med store samansette profiler. Tredje gruppe var leia av Olof Appelgren, Olaf Piekarski og Hans W. Høgnes. I tillegg var Ole Jørgen Schreiner og Anne Mari Mehus på gruppa. Gruppa skulle arbeide med lister og panel med krum og sving. Det pågåande arbeidet til Olof Appelgren med innreiingssnikring på Tottieska gården på Skansen var utgangspunkt for arbeidet på gruppa. Som student på HiST var Anne Mari ansvarleg for dokumentasjon av arbeidet på gruppa. Under føljer tekst og bilete av Anne Mari Mehus og nokre bilete av Olof Appelgren og skisser av Ole Jørgen Schreiner.
Krum vindusomramming fra Tottieske gården, forsøk på å rekonstruere verktøy og arbeidsmåte.
Innredning i Tottieska gården på Skansen. Snekkerdetaljene på bildet er i cubansk mahogni men i de andre rommene som vi skal arbeide med er det furu som er materialen. Legg merke til den krumme lista over døra. Foto: Roald Renmælmo
Tottieska gården er et murhus fra tidlig 1770-tall, med mye av det originale interiøret intakt. Da bygningen skulle rives for å gi plass til ny bebyggelse ble deler av bygningen og interørene flyttet til Skansen i Stockholm. I forbindelse med ombygging av denne ble det bestemt at noen av rommene som ikke hadde bevarte interiører skulle innredes på samme måte som de bevarte interiørene. Det ble også bestemt at snekkerarbeidet skulle gjøres mest mulig på tradisjonelt vis. Av arbeidet var det noen oppgaver som var meir krevende, blant annet å høvle krumt profilert listverk og produsere krumme paneler. Dette ble utgangspunktet for arbeidet på vår gruppe. Olof hadde med seg både biter av originale lister og oppmålingstegninger av lister og paneler. Med utgangspunkt i dette starta vi med å finne fram til arbeidsmåter og verktøy som kunne være brukbare til å produsere tilsvarende.
Tottieska gården er eit murhus med tjukke veggar. Vindusopningane har paneler som foringar og panelen oppe er krumma. Baksida av ein av dei originale panelane er til høgre i biletet. Over denne panelen er det ei krum list som er høvla i eit stykke. Denne lista ligg til venstre i biletet. Det var denne lista vi arbeidde med på vår gruppe på seminaret. Foto: Roald RenmælmoDetaljbilde av profilen på den krumme lista på Tottieska gården på Skansen. Den flate delen i overkant er eit eige stykke som står i ei not i kanten av lista. Foto: Roald Renmælmo
Vi forsøkte å finne teknikker og verktøy som var egnet til å lage de krumme listene. Oppgaven vår var ganske utfordrende, da vi måtte starte fra bunnen. Vi hadde ingen beskrivelse eller spesialverktøy tilgjengelig for å kunne produsere disse listene. Vi startet med å diskutere hvordan arbeidet med framstillingen kunne vært gjort. Lista var bred og hadde sammensatte profiler. Vi forsøkte å analysere oss fram til i hvilken rekkefølge vi skulle lage profilene. Med utgangspunkt i denne analysen, startet arbeidet med å lage verktøyet som skulle til, men uka ble kort, og vi fikk bare så vidt testet ut høvlene vi hadde laget. Arbeidet med fremstillingen av de krumme listene har i etterkant fortsatt på Skansen. Som vi kan se av bloggen til Olof, har han hatt stor framgang.
Vi startet med å lete etter dokumentasjon på verktøy og metoder for framstilling av krumme profiler i førindustriell tid.
Høvel for å høvle krumme profiler på enten vindauge eller handvrev (handløper/rekkverk) på trapper. Figur fra «History of Woodworking tools».
I faglitteraturen finnes eksempel på høvler som kan høvle krumme profiler eller pløying.
Profilhøvel til krumme lister. Foto: Anne Mari Mehus
Vi fant en del beskrivelser og illustrasjoner av verktøy i faglitteraturen. Vi hadde også noen eksempler av ulike høvler tilgjengelig på verkstedet.
På denne plansjen med verktøy for vognmaker/hjulmaker fra 1769, sees en rekke forskjellige høvler for fremstilling av krumme former. De fleste har kort såle, og vi diskuterte hvorvidt disse kunne fungere for vår oppgave. Oversikt over vognmakerverktøy fra «The Encyclopedia of Diderot & d’Alembert» frå 1769.
Det finnes ulike fabrikat av stillbare krumhøvler som i nødsfall kan brukes til høvling av enkelte emner. Foto: Anne Mari Mehus
Slike høvler kan justeres til å høvle innvendig eller utvendig kurve. Foto: Anne Mari Mehus
Her er høvelen stilt inn for utvendig kurve. Disse høvlene er ikkje veldig gode å bruke om det skal høvles mye. Foto: Anne Mari Mehus
Dette er en fast krumhøvel for innvendig kurve. Den er av engelsk fabrikat. Foto: Anne Mari Mehus
Høvelen har forsterka såle for å halde betre på forma i sålen ved hard bruk. Denne høvelen passa dårlig med kurven vi hadde bruk for. Foto: Anne Mari Mehus
Jarle Hugstmyr hadde laga ein høvel for å høvle ein enkel krum profil. Foto: Roald Renmælmo
Med fast land med krumming tilpassa innvendig krumming på lista høvlar denne ein fin profil. Foto: Anne Mari Mehus
Sålen av profilhøvelen. Foto: Anne Mari Mehus
Radien på lista vår var ganske slak, og vi vurderte det dithen at en høvel med en såle på omtrent 10 cm lengde kunne klare kurven, om man stilte høveltanna litt dypere enn normalt for å få høvelen til å ta. Vi bruker en del tid på å planlegge rekkefølgen av høvlinga,
slik at vi har referansepunkter og anleggsflater underveis. Vi bestemmer oss for å lage tre profilhøvler med kort såle, samt en ploghøvel med krum såle og krumt land, og en skrape.
Profilen på den krumme lista har både stor dybde og består av mange profilelement. Vi så snart at det ville være vanskelig å høvle heile profilen med en stor profilhøvel. Foto: Roald Renmælmo
Snitt av profilen i den krumme lista. Foto: Anne Mari Mehus
For å finne fram til rekkefølge i høvling og kor mange ulike høvler som var nødvendig laga vi skisser av profilen og førte opp de ulike høvlene. Skisse: Ole Jørgen Schreiner
Skisse av stor staffhøvel med kort såle og høvelstokk med utgangspunkt i de franske vognmakerhøvlene. Skisse: Ole Jørgen Schreiner
Skisse: Ole Jørgen Schreiner
Skisse: Ole Jørgen Schreiner
Vi vurderte også om deler av profilen kunne produseres med profilskrape. Skisse: Ole Jørgen Schreiner
Hans tappar ut for styremeien til den krumme ploghøvelen. Foto: Anne Mari Mehus
Olaf Piekarski arbeider med den eine profilhøvelen. Foto: Anne Mari Mehus
Hogging av sponrom på profilhøvel. Foto: Anne Mari Mehus
Med utgangspunkt i medbrakte profilhøvelstål slipte vi til profilene til å passe til listeprofilen. Foto: Anne Mari Mehus
Vi prøvde også ut en kort ploghøvel med jernskinne for å se om den fungerte til høvling av krumme lister. Det var ikke enkelt å høvle med den. Foto: Anne Mari Mehus
Den krumme ploghøvelen som Hans har laga er klar til utprøving. Foto: Anne Mari Mehus
Prøvehøvling med den krumme ploghøvelen. Foto: Roald Renmælmo
Profilhøvel med kort såle er klar til utprøving.
To av profilhøvlene er ferdig til prøving.
På vår gruppe går det meste av tida til å få produsert disse høvlene og få de til å fungere. Slikt arbeid tar en del tid når det ikke finnes konkrete originale høvler som kan kopieres. Det tok også en del tid å finne fram til oppbygning av den krumme ploghøvelen. Vi endte opp med å bruke gjengestål og muttere for å justere avstanden på landet. Siste dagen ble høvlene ferdig, og vi fikk så vidt tid til å teste de ut.
Emne til ei krum list merkes opp med riktig krumming. Foto: Anne Mari Mehus
Kurvene på emnet blir saga i fasong med grindsag. Emnet blir tatt ut litt på overmål. Foto: Anne Mari Mehus
Innvendig og utvendig kurve ble høvla til nøyaktig mål med stillbar krumhøvel. Foto: Anne Mari Mehus
På en buet profil må halve lista høvles i motved. Så lenge høvelstålene er skarpe, virker ikke dette å være et problem. Selv om vi ikke rakk å ferdigstille hele profilen, fikk vi en pekepinn på at høvlene fungerte etter planen. Profilhøvlene med kort såle klarte krumningen bra, og selv om anleggsflaten var kortere enn på en normalhøvel var de tilfredsstillende å høvle med. Ploghøvelen med krum såle fungerte også bra. Med noen finjusteringer håper vi at høvlene skal kunne komme til nytte. Arbeidet med de krumme listene fortsetter på Skansen i Stockholm, hvor Olof Appelgren skal jobbe videre med denne oppgaven. Forhåpentligvis vil erfaringene og jobben som ble gjort i løpet av dette seminaret være til hjelp i fortsettelsen.
Frå venstre Olaf Piekarski, Anne Mari Mehus, Ole Jørgen Schreiner, Olof Appelgren og Hans Høgnes med sine ferdige høvlar siste dagen på seminaret.Etter Olof reiste tilbake til Skansen fekk han justert og tilpassa høvlane som vart laga på seminaret. Her har han prøvd ut høvlane på ei list. Det er nokre område med litt rufser men elles fungerte det brukbart. Foto: Olof Appelgren
Høvlane etter snikkaren Sjur Nesheim er utgangspunkt for ei samling for studentane ved HiST. Vi laga kopi av dei originale høvlane til Sjur for å bli betre kjent med originalane. Foto: Atle Østrem
I slutten av januar hadde vi ei samling på Voss for studentar på studiet Teknisk bygningsvern og restaurering på Høgskolen i Sør-Trøndelag. Studentane har bakgrunn frå ulike handverksfag og har spesialfagleg fordjuping i sine fag. Arbeidssamlinga er del av den spesialfaglige praksisen for snikkarane ved studiet. Målet med samlinga var å få kjennskap til verktøysamlinga etter snikkaren Sjur Nesheim frå Granvin. Teksten under er skriven av Atle Østrem og dei fleste bileta er teke av Martin Herrmann, båe er studentar som var med på samlinga. Dette er del 2. av rapporten frå samlinga, del 1. som tar for seg registrering av høvlane har vore posta på bloggen tidlegare.
Dag 3. 21. januar 2015, etter middag
Etter middag riggar me oss til på verkstaden ved kvar sin høvelbenk. Målet er å snikra høvel etter mal av Sjur sine høvlar. Me vel å snikra ein av høvlane me har teikna. Teikninga saman med originalhøvelen er eit godt utgangspunkt å arbeida etter då ein kjenner høvelen godt etter å ha studert han under teikninga. Det vert skore ut emne av ask som Trond har med seg. Aska har vokse i næringsrik jord, tett på innmark. Difor er ho snarvaksen med store årringar noko me ynskjer av emne i lauvtre. Trond fortel at det var av slik ask Sjur laga sine høvlar.
Med utgangspunkt i dei originale høvlane til Sjur lagar vi kvar sin høvel som ein del av samlinga. Foto: Atle Østrem
Dag 4. 22. januar 2015
Arbeidet med å laga høvlar held fram på verkstaden. Me rettar og dimensjonerer emna for hand med skrubb, lokkert og pusshøvel. Det vert bora med navar og stemt ut for kilegang og seng til høveltanna ved hjelp av stemjern og beitel. Av moderne verktøy er det berre bandsaga som vert nytta. Under arbeidet vert det reflektert over kor presist dei gamle høvlane er snekra. Det er rette og nøyaktige linjer i utstemningar for høveltann, kilegang og sponutkast. Det er ikkje heilt lett for oss å gjera dette like fint og presist.
Emne til høvel med sponrom og kilegang nesten ferdig. Foto: Atle Østrem
Spesielt utfordrande er det å stikka ut overkant av kilegangen. Ettersom høvlane til Sjur oftast har klaff/forgatt ligg kilegangen høgare en linja mot sponopninga. Det gjer at me ikkje kan stikka i meved opp frå sponopninga i solen av høvelen. For å få til ei rett linje må me derimot stikka frå oppsida av høvelen og ned. Det inneber at me stikk i motved,- noko som lett gir utrivingar. Ved hjelp av eit godt og kvast stemjern, og ved å ta av lite i kvart snitt, klarer me etter kvart å få til dette. Nokre høvlar er no så ferdige at dei kan prøvast. Det er fleire faktorar som må vurderast i forhold til å få til eit godt resultat. Små endringar i sponopning eller kileform blir gjort for å få ein høvel som fungerer optimalt. Det at høveltanna ligg stabilt mot senga slik at ho ikkje vibrerer under høvlinga er viktig. Me har mykje å strekka oss etter i så måte og arbeidet fortsetter til langt ut på kvelden. Det er sosialt og kjekt å snekra høvlar. Det er ingen som vil vera den første som sluttar av og klokka vert ti før me stenger og går heim.
Ein semshøvel er kjekt å ha når ein skal høvle ut forma på ein falshøvel. Foto: Atle Østrem
Kopi av ein glashøvel i samlinga til Sjur Nesheim. Med denne høvlar ein profilen på innsida av sprosser til vindauge. Foto: Atle Østrem
Saging av kanten på sponrom. Foto: Atle Østrem
Emna til høvelen vart høvla til rett dimensjon. Foto: Atle Østrem
Dag 5. 23. januar 2015
Timane med høvelmaking er travle fram mot avsluttinga til middag. Me tar likevel pause i arbeidet ei stund slik at Roald kan gjennomgå ein del teori i forhold til kva me kan sjå etter når me studerer dei gamle høvlane. Roald framheld at dokumentasjonen av høvlane kan gjerast svært detaljert ut frå kva kunnskap ein ynskjer å lesa ut av dei. I så måte er funksjon og bruk av høvlane vesentleg. Me kan tenka oss at høvlane til Sjur var optimalisert i forhold til ein mest mogleg effektiv produksjon av snikkervarer. Dette frå ei tid då høvlane var einaste tilgjengelege teknologi til å bruka i produksjonen av dører, vindauge, listverk mm.
Moglege kreterier for dokumentasjon av høvlane
Registreringa av høvlane vert i første omgang lista opp der høvlane er identifisert med nokre få opplysningar og registreringsnummer som krevjast i ei museal samling.
Verktøyregistrering i rekneark der nokre enkle opplysningar er med. På denne måten kan vi gjere arbeidet med registreringa overkommeleg på den tida vi har til rådvelde. For kvar enkelt høvel er ikkje opplysningane utfyllande informasjon, men det totale biletet som vi får fram kan også vere av interesse. Ikkje minst får vi oversikt over mengda av høvlar og gruppering i ulike typar. Vi kan sjå at det er fleire langhøvlar i samlinga. Med det utgangspunktet kan vi spørje oss om bakgrunnen til at det er fleire? Kan det vere at Sjur hadde langhøvlar som var tilpassa ulike typar spesialarbeid? I så fall bør vi undersøke om det er detaljar i utforminga som tyder på dette. Det kan vere at nokre av langhøvlane er laga og brukt av forgjengarane til Sjur? Då kan vi sjå etter om vi finn spor som tyder på det. Den totale oversikta over verktøyet kan difor vere nyttig som utgangspunkt for meir detaljerte undersøkingar.
For oss handverkarar har samlinga ein meir definert verdi,-nemlig som kunnskapsbase for utøving av handverk. Slik er me heldige som har tilgang til dei og kan studera dei meir inngåande. Det vert diskutert kva ein kan legga vekt på ved ein grundigare dokumentasjon av høvlane for å læra mest mogleg om dei og handverket dei representerer. Her følgjer ei oppsummering av det me snakka om:
Lokal forankring
Verktøyet til Sjur har ei lokal forankring. Det høyrer til Sjur og familien hans over fleire generasjonar. Verktøyet kan på den måten fortelja oss om ei utvikling i snikkerfaget i Hardanger frå midten av 1800-talet fram til vår tid. Verktøyet vitnar om tradisjon og kontinuitet gjennom fleire generasjoner snekkarar. Det er berre gjort små endringar i utforminga av verktøyet frå ein generasjon til ein annan.
Verktøyet knytt til bruk og produksjon
Når me studerer dei gamle høvlane legg me vekt på konteksten bruk i forhold til produkt/gjenstand. Sjur laga den første høvelen sin det året han sto som konfirmant. Når han brukte sitt eige eller far og bestefar sitt verktøy, var dette noko han hadde lært frå barnsbein av og som låg naturleg for han. Når han synte bruken av verktøyet til vår generasjon handverkarar, eller ved samtale, var dette ei direkte overlevering av kunnskap. Verdifullt er det at Sjur viste fram heile prosessar i arbeidet sitt. Han legg opp ei rekkefølgje i arbeidet med bruk av ulike verktøy i ein logisk produksjonsprosess. Ved å sjå samanhengen mellom verktøyet og produksjonsmåten lærer me mykje om korleis verktøyet er optimalisert i forhold til funksjon. Me kan samtidig laga oss eit bilete av kor effektivt verktøyet har vore i produksjonen. Kva krav som har vore stilt til verktøyet, bruken av det og resultatet i det ferdige produktet. Det er verdt å merke seg at høvlane til Sjur i seg sjølv er døme på framifrå handverk. Han har vore i stand til å laga sitt eige produksjonsutstyr for å utøva handverket sitt på ein best mogleg måte. Dette er og ei arv me snikkarar må forsøka å ta vare på i eige arbeid.
I så måte har me mykje å strekka oss etter.
Grep/ handtak
Nokre høvlar har bruksmerker etter handgrep. Det fortel oss noko om korleis arbeidsstillinga har vore ved høvelbenken eller på forsetet. Mange av høvlane har horn, mens fleire er okshøvlar med doble tverrstilte handtak. To personer kan effektivt og med stor kraft retta eller tykka bord sitjande på forsetet med ein slik høvel.
Sponopning
Sponopninga seier noko om bruken av høvelen. Stor opning slepp gjennom grove spon og passar best på ein skrubbhøvel. Pusshøvelen har naturleg mindre sponopning. 1/8 tomme eller om lag 4 mm er utgangspunkt for sponopninga også på Sjur sine høvlar. Det er vanskeleg å laga høvlar med mindre sponopning då ein ikkje kjem til å stikka med stemjern gjennom ei smalare opning. Dei fleste høvlane er laga med ei flate/avsats som følgjer tanna i framkant eit stykke opp i sponopninga. Det gjer at sponopninga ikkje vert nemneverdig større når høvelen vert slitt og ein må høvla av solen og retta han. Likevel er det verdt å merka seg at ein stor sponopning på ein gamal høvel kan komma av at høvelen er nedsliten. Me ser og at det ved nokre høve er spøta i eit stykke tre i framkant av tanna for å minske sponopninga.
Sponopning på pusshøvel nr. 18 i samlinga etter Sjur. Foto: Martin Herrmann
Sponutkast
Det er vanleg at større høvlar har sponutkast midt på, medan mindre høvlar har sponutkast på sida. Falshøvlar og staffhøvlar har oftast sponutkast på sida. Eit særtrekk med Sjur sine høvlar er at dei aller fleste har sponutkast på midten. Sjølv falshøvlane hans er laga på denne måten. Då med skråstilt seng for tanna slik at denne kjem ut i kanten av stokken nede. Samstundes er det nok tre att oppe til at det er feste for kilen. Ein høvel med midtstilt sponutkast slepp spona lettare ut enn ein høvel med sideutkast. Berre dei minste staffhøvlane til Sjur har sideutkast.
Høvel nr. 18 har fint utforma sponutkast. Høvelen er klassifisert som ein pusshøvel. Foto: Martin Herrmann
Solen
Me undersøker om solen på høvelen er plan og rett eller om den er ujamn. Det fortel oss om høvelen er til grovt eller fint bruk. Solen på ein høvel til å retta eller pussa med må vera plan og rett for at han skal fungere. Gamle høvlar har ofte dratt seg skeive pga. trykket frå kilen og må rettast før dei kan høvle plant igjen. Ved slik retting må kilen vera satt i saman med stålet slik at høvelen har same belastning som under bruk.
Oppmålingsteikning av høvel i samlinga etter Sjur. På ei slik teikning kan vi få med sentrale mål og vinklar som ein treng for å lage sin eige høvel.
Høveltanna
Når det gjeld høveltanna er det mykje å sjå etter. Er tanna med eller utan klaff / forgatt?Klaffen blei vanleg på høvlar frå midten av 1800-talet. Det er då mest tale om fabrikk produserte stål. Sjur sine høvlar har mest stål med klaff. Sjølv skrubbhøvlane hans har klaff, men Sjur ”klaffa” desse høvlane grovt slik at dei fungerer tilnærma som ei tann utan klaff. Forskjellen er at klaffen vil bryta sponen i ein brattare vinkel og løfta ho meir rett opp frå høvelen enn det som er tilfelle med ei tann utan klaff. Profilhøvlane er utan klaff.
Falshøvel med skråstilt tann med klaff, nr. 23. Dette er ein komplisert høvel å lage. Foto: Martin Herrmann
Profilen på tanna kan vera runda. Samenfaller det med ein stor sponopning vert høvelen rekna for å vera ein skrubb. Ein skrubbokse med handtak for to personar vil vera særs effektiv å bruka. Han spyttar ut tjukke spon og fjernar materiale kjapt og greitt. Kvessinga av høveltanna er viktig å sjå etter. Ein slipevinkel på om lag 30 grader er vanleg også på Sjur sine høvlar. Ein buttare egg kan tyda på at høvelen har vore brukt i hardved eller materiale med mykje hard kvist. Me kan sjå om me finn ut kva slipeverktøy som er brukt. Ein tilnærma rett slipefas indikerer at det er brukt ein gamaldags slipestein medan ein mindre diameter på fasen kan tyda at det er brukt smergelskive. Bryninga er og viktig å studera. Er det slipemerker etter fleire korningar/grovheit på brynet? Er det gjort mykje arbeid i å få ei plan bakside av stålet? Er slipefasa bryna heilt ut slik at ho er plan eller står det att merker etter steinen?Er stålet nedslite kan det tyda på at det er ein høvel som har vore mykje brukt. Vinkelen mellom tanna og solen på Sjur sine høvlar er så langt me har sett rundt 45 grader. Ved høvling i vanskeleg material som mahogni eller flammebjørk kan det vera naudsynt å ha ein brattare vinkel på tanna for å unngå utriving.
Merkeriss for høveltann, kile og sponrom. Foto: Atle Østrem
Kilen
Kilen på ein høvel med klaff kan ha litt større avstand til eggen og sponopninga enn det som er tilfelle dersom tanna ikkje har klaff. Dette fordi klaffen stabiliserer tanna noko og tar opp litt av funksjonen til kilen. Kilen kan derfor slutta litt lenger bak og vil då ikkje stenga så lett for sponutkastet. Det er likevel viktig at kilen slutter godt til tanna og til sidene i kilegangen. Slik hindrar me vibrasjonar i tanna under høvlinga, og me slepp å plagast med at spona blir sittande fast og pakkar seg i sponopninga.
Vidare arbeid
Etter å ha arbeid med høvlane til Sjur gjennom veka er me blitt godt kjend med dei. Dokumentasjonsarbeidet og høvelmakinga har gitt oss meir kunnskap om kva for kvalitetar me skal sjå etter i ein høvel. Me har fått meir øving i å laga vår eigen høvel, og me forstår betre no kva som skal til for å få høvelen til å virke slik at den gjer best mogleg arbeid for oss. Høvlane til Sjur er laga med stor presisjon og vitnar om at han var ein særs flink snikker. På den måten er han kjelde til inspirasjon for oss når me skal arbeida vidare med handverket i snikkarfaget. Fagleg dugleik i snikringa kan me berre oppnå ved å øva oss i det daglege arbeidet vårt. Då er det ein føresetnad at me har godt verktøy å arbeida med. Målet vidare er derfor å bli betre på å laga eige verktøy. Slik tar ein sjølv kontroll over kvaliteten i eige arbeid. Det gjev inspirasjon til å snikre enda fleire høvlar.
Deltakarar:
Trond Oalann, Hordaland fylkeskommune. Roald Renmælmo, HiST, Anne Mari Mehus, student HiST. David W. Hovden, student HiST. Ellev Steinsli, student HiST.
Rune Hofslundsengen, student HiST.Martin Herrmann, student HiST. Atle Østrem, student HiST.
Vi har skrive tidlegare om seminaret vi hadde i Trondheim 15-18. november 2014. Vi var delt inn i 4 grupper som kvar hadde sine oppgåver å arbeide med. På kvar gruppe var det ein av deltakarane, ein student på Teknisk bygningsvern og restaurering på HiST, som hadde i oppgåve å samordne og presentere dokumentasjon av arbeidet på gruppa. Først ut var Ellev Steinsli som var dokumentasjonsansvarlig på gruppa som arbeidde med høvling av dør- og vindusomramming. Neste gruppe ut var leia av Jarle Hugstmyr og hadde Terje Planke, Rasmus Skrydstrup og Rune Hoflundsengen som deltakarar. Gruppa arbeidde med store samansette profiler. Som student på HiST var Rune ansvarleg for dokumentasjon av arbeidet på gruppa. Under føljer tekst og bilete av Rune og nokre bilete av Roald Renmælmo.
Store samansette listverksprofilar kan høvlast med kombinasjonar med hulkilhøvlar og staffhøvlar slik som desse. Foto: Roald Renmælmo
Ved starten på samlinga hadde me ein synfaring I “Malerhuset” som står på Sverresborg Trøndelag Folkemuseum. Huset har ein rik samling av forskjellig listverk som skulle vere til inspirasjon til vidare arbeid på seminaret. Her hadde me fleire diskusjonar. Diskusjonane omhandla mellom anna prosessane som låg bak listverket. Det er ikkje alltid så lett å lese framgangsmåtane i arbeidet som ligg bak det ferdige listverket. Dette var ein av dei tinga me skulle komme meir inn på i løpet av seminaret. For den som ikkje har prøvd seg på så samansette lister kan det vere litt vanskeleg å sjå kor ein starter opp på ei slik list.
Etter synfaring var det klart for oppstart på snikkarverkestaden på Sverresborg Folkemuseum. Her var det litt jobb med å gjere klart arbeidsstasjonane, kvar gruppe hadde ansvar for sin arbeidsstasjon. Når me skulle velje lister me skulle jobbe med, var me litt opptatt av å få med ein del aktuelle problemstillingar når det gjeld å høvle ut store lister. På den måten få på bana diskusjonar på framgangsmåtar for produksjon av større lister. Jarle Hugstmyr har skrive ei masteroppgåve om høvling av barokk og rokokko listverk. Hans erfaringar frå dette arbeidet danna grunnlaget for arbeidet på denne gruppa.
Barokk og rokokko listverk
Barokklister 1700-1760, skisse frå boka «Gamle Trehus»
Rokokkolister 1760-1790, skisse frå boka «Gamle Trehus»
Etter at me hadde valt ut dei listene me ville sette i gang med kom det opp ein liten diskusjon rundt framgangsmåten me skulle bruke. Jarle tok opp problemet med at det er vanskeleg å lesa prosess på dei ferdige listene. Eit anna tema som også var oppe var kor nøyaktig ein må vera med dimensjonera. Etter å ha sett på de problemstillingane, valte gruppa å ta ein ny synfaring i Malerhuset for å sjå på listene med ”nye auger”.
Med profilkammen kan me måle profilen på ein stad på lista. Med profilen avsett på profilkammen kan me samanlikne med profilen andre stader på lista. Foto: Rune Hoflundsengen
Her fekk me sjå at det var store variasjonar mellom listene. På lister som hadde bredda på rundt 7 ”, kunne det variere opp mot 1⁄4” på same sort list. Profilane på sidene som var høvla ut med høvlar som har hatt styreflate, var tilnærma lik. Variasjonen låg i det midtre partiet på listene. Det som viser på bilde, er at det varierer på det konkave og konvekse forma på lista, det var også tydlige spor i overgangen mellom den to bua formene på midten på lista. Me såg også at det kunne forkomme stor variasjon på listene inn i ei gjering, som medfører store tilpassingar mellom listene. Dette meinte gruppa var ein interessante observasjonar, og konkluderte med at det ikkje alltid var så enkelt å få desse listene kopiert sida det var så stor variasjon.
Grep for justering av høvlar
For høvlar med sponutkast midt på er dette eit bra grep for å sikre at kilen og tanna held seg på plass under justering. Tommelen pressar mot høveltanna. Skisse: Rune Hoflundsengen
Med dette grepet kan ein justere tanna på semshøvelen med hammar. Med hammaren kan ein slå forsiktig på tanna og kilen for justering. Skisse: Rune Hoflundsengen
For å arbeide sikkert og effektivt kan det vere praktisk å lære korleis ein held semshøvelen når ein skal justere tanna. Med dette grepet sikrar ein at kilen ikkje losnar og tanna ramlar ut. Skisse: Rune Hoflundsengen
I løpet av ein slik samling plukkar ein alltid opp detaljar som er fine å ta med seg vidare i arbeidet med høvling av lister. Eg vil trekke fram ein liten detalj om å ha eit rett grep på høvelen når høveltanna skal justerast inn på rett plass. Justering av høvel kan vera eit krevjande arbeid, og det kan vera greitt å ha innarbeidd eit grep som gjer prosessen enklare. Eit godt grep er også er med å forhindra at tanna dett ut. Jarle viste eit grep som sikra både tann frå skade og ein effektiv måte for å justera litt på høvelen, og i same grep kunne sikta på kor tanna står i forhold til høvelen. Bare med å vri på handa kan ein med same handgrep kunne slå på høvelen og sikta. Ein slepp å flytta grepet.
Dimensjonering av emne til lister
Utgangspunktet for listene var ukanta 5/4″ bord. Bredda på lista ble merka opp med kritsnor på bordet. Foto: Rune Hoflundsengen
Det ble brukt ei stikksag med langvedtanning til kanting av emna. Foto: Rune Hoflundsengen
Den eine kanten av emnet vart skote beint på skottbenk med ein skottokse. Foto: Rune Hoflundsengen
Ploghøvel eller splitthøvel vart bruka for å høvle til nøyaktig bredde på emnet som skulle bli list. Foto: Rune Hoflundsengen
Materialen som skal nyttast til å lage lister, er ukanta 5/4 bord. I følje Roald var det ofte denne dimensjonen gjekk att på den tida. Når me valte ut bord hadde me ynskje om at det var ganske rettvakse og ikkje altfor store kvist. Ved nærmare ettersyn ser me at det kan forkomme ein god del kvist i dei eldre listene, så kvistfritt var nok ikkje nødvendig for å høvla ut store lister. 5/4” var tilnærma den dimensjonen som ferdig list skulle vere, så det var ikkje mykje virke som skulle bort på tjukna. Gruppa brukte ei kløyvsag til å kante den først sida på bordet. Her var det truleg meir vanleg og enten bruke ei grindsag eller ei øks på 1700-tallet. Etter å ha retta kanten i skotbenken brukte me ein ploghøvel for å dimensjonera bredda på bordet. Ploghøvel var ein kjapp og grei måte å slisse bordet på. Ploghøvelen er enkel og billig i bruk sida den er lett å holde ved like. Her vart det prøvd ut to måtar å bruke den på. Først drog vi høvelen på heile bordlengda. Den andre varianten stod me meir i ro og jobba oss bakover etter som høvelen var komet gjennom bordet. Etter dette var de tilbake til skotbenken for å få den siste avretting på sida av bordet. Det vart nesten ikkje tatt noko på tjukkleiken fordi lista ferdig list skulle vere 5/4”.
Produksjon av list nr. 1
Snitt av ferdig høvla list. Skisse: Rune Hoflundsengen
Me ville gjerne ha profilen mest mogleg lik i heile lengda av lista. For å kontrollere det høvla me nokre spor med ploghøvel der vi ville ha styrespor eller referanse på djupna. Ploghøvelen har eit justerbart land som kan låsast og sikre at sporet held same avstand til kanten. Landet på ploghøvelen nyttar kanten på emnet som støtte for høvlinga.
Snitt av listprofilen som skal høvlast. For å setje nokre sentrale referansemål på lista starta me å høvle ned notspor som som på teikninga. Skisse: Rune Hoflundsengen
Høvling av notspor på emnet til lista. Foto: Rune Hoflundsengen
Notspora er høvla til rett djup. Profilen er teikna på flasken av emnet for å vise korleis notspora er høvla i høve til den ferdige profilen. Foto: Rune Hoflundsengen
Det djupaste sporet er den endelige flata som profilen skal ha. Det andre sporet er eit hjelpespor for å gi retning for hulkilhøvelen. Så lenge ploghøvelen blir heldt vassrett, vil den gi nøyaktig spor og er til god hjelp når det trengs å lage referansespor som ofte trengs for å klare å høvle ut listene. Passe på å ha eit trykk rett over stålet, så arbeider denne høvelen godt. Med denne operasjonen blir eit av hovudprinsippa for listhøvling benytta. Landet som ploghøvelen har på yttersida er eit viktig prinsipp for å styre høvelen. For mange høvlar er avhengig av å ha eit land for å få den til å fungere som den skal.
Høvling av hulkil
Skisse som viser korleis ein med hulkilhøvel har høvla ned til nivået som er høvla med nothøvelen. Skisse: Rune Hoflundsengen
Hulkilhøvelen må ha nær riktig radie for å fungere optimalt. Foto: Rune Hoflundsengen
På emnet til lista starta me å høvle med hulkilhøvelen midt på det eine notsporet. Nota var styringa for høvelen i starten før me fekk styring i hulkilprofilen me høvla. Samstundes verka notsporet som referanse for kor djupt me skulle høvle. På sidene merka me med ein strek for å ha referanse for breidda på hulkilen. Foto: Rune Hoflundsengen
Her blir hulkilen høvla ut. Radiusen på høvelen og hulkilen på lista må vere tilnærma lik. Med den rette radien vil ikkje høvelen eta seg forbi den sirkelen. Ved å fullføra sirkel på oppslaget opp til overflata på lista, er det bare å høvle ut hulkilen heilt ut til dei to streka som kommer opp og blir synlig. Dette gjekk fint og hulkilen vart rett og jamn.
Høvling av staff
Skisse av neste trinn i høvlinga. Her blir det brukt ein staffhøvel som høver til diameter på staffen på lista. Skisse: Rune Hoflundsengen
Høvling av staff. Her brukar med også nivået som er høvla med ploghøvelen som referanse for djupna. Foto: Rune Hoflundsengen
Staffhøvelen som var brukt til høvlinga. Foto: Rune Hoflundsengen
For at denne høvelen skal fungera, er den avhending av å ha en liten kant innvendig mot styreflata, slik at han ikkje et seg innover under høvling. Ein liten kant, slik at den rir litt på sålen, og med det unngår at høvelen eter seg inn i buen på lista. Med litt unøyaktige på mål på denne lista, og da helst med tanke på den konkave og den konvekse forma treffes, kan det for bli ein liten kant i overgangen. Det blir ikkje ein jamn overgang. På den andre synfaringa i ”Malerhuset” fann me det fleire lister som hadde dette sporet.
Snitt av ferdig høvla list. Skisse: Rune Hoflundsengen
Høvling av platte på kanten før høvling av staff. Foto: Rune Hoflundsengen
Kanten av lista skal ha ei lita platte og ein kvartstaff. Dybdenivået for platta ble høvla med ein ploghøvel på kanten av lista. Foto: Rune Hoflundsengen
Ferdig høvla list med alle enkeltprofilar. Foto: Rune Hoflundsengen
Den ytterste profilen skulle ha ein liten flate og avslutta men ein liten kvartstaff. For å høvla ut falsen, vart det nytta ein ploghøvel. Her kunne det sikkert ha vert nytta ein falshøvel, for å sleppa til med bredde og djupn stopp, vart det heller nytta ein ploghøvel. For å høvla ut staffen vart det nytta ein profilhøvel med fast land.
Produksjon av list nr. 2
Snitt av list nr. 2. Skisse: Rune Hoflundsengen
List nummer to vart ei stor taklist, 9”x 5/4”. Store taklistene på 1700-talet hadde ofte ei list som stod i underkant på veggen, men den vart ikkje laga her. Som teikninga på bordet viser, er dette ei ganske flat forma list, på det djupaste er det berra 1⁄2” ned til botn på holkilen. For å klare å lage v-fuger på lista treng me eit styrespor for semshøvelen. Dette laga me med ein ploghøvel.
Skisse som viser korleis me valde å høvle spor med ploghøvelen for å starte V-fugene midt på lista. Skisse: Rune Hoflundsengen
Notspor i list nr. 2 med skisse av ferdig profil. Foto: Rune Hoflundsengen
Ploghøvel med justerbart land for høvling av notspor. Foto: Rune Hoflundsengen
Skisse av ferdige høvla V-fuger på lista. Skisse: Rune Hoflundsengen
For å høvle V-fugene ble semshøvelen brukt på vekselvis høgre og venstre side. Foto: Rune Hoflundsengen
Skisse som viser progresjonen i arbeidet med å høvle ei V-fuge frå notsporet. Skisse: Rune Hoflundsengen
Her kjem spora som ploghøvelen gav oss til nytte. Ved å sette semshøvelen i 45 grader i sporet er det å høvle ut ein liten kant som skissa over viser. No er det viktig at høveltanna er stilt slik at den ikkje eter seg innover på sida, men at den bare jobbar seg nedover.
For å få eit godt resultat bør fuga takast gjennom fleire operasjonar, ikkje høvla heilt ned på den eine sida først men ta litt på kvar side nedover. Det er enklare å justera seg inn på den måten.
Skisse som viser dei to V-fugene ferdig høvla og to store hulkilprofilar. Skisse: Rune Hoflundsengen
Den store hulkilhøvelen er laga som ein okshøvel for å kunne brukast av to mann. Slik kan ein høvle profilen effektivt. Foto: Rune Hoflundsengen
Ved å styre mot ein strek på kvar side kan ein sikre at hulkilen blir riktig og mest mogleg lik i begge endar av lista. Foto: Rune Hoflundsengen
På den første lista vart det laga til eit spor for å gi høvelen ein retning. På denne lista vart det prøvd utan og det viste seg at det ikkje var noko problem med å få retning på hulkilen. Ved hjelp av to strek som indikera kor buen skal avslutte, så var det berra å høvla heilt ut til streka. Det gjekk overraskande greitt og fort å høvla ut hulkilen.
Snitt av list nr. 2 ferdig høvla. Skisse: Rune Hoflundsengen
For å høvle staffen som er ein del av den store karnissprofilen vart det nytta ein fast hulkilhøvel. Denne har ein fas som støttar inn mot platta på høgre kant i biletet. Foto: Rune Hoflundsengen
Sålen på staffhøvelen. Ein ser at tanna ikkje går heilt ut i hjørnet til venstre. Dette hjørnet kan fungere som djupnestopp under høvlinga. Foto: Rune Hoflundsengen
Etter at begge hulkilane var høvla ut var det den konvekse forma som stod att. Her er det viktig at bredda på denne buen er rett , elles vil det fort bli ein kant i overgangen mellom den konkave og den konvekse forma. Her var det erfart den vetle kanten som trengs på høvelen for at den ikkje skulle eta seg innover. Ein ørliten kant på vestresida på høvelen på bilde. Denne lista var litt for trang, det vart eit lite spor i overgangen, men med litt finhøvling vart den borte.
List nr. 2 er ferdig høvla. Foto: Roald Renmælmo
Produksjon av list nr. 3, mønekjøl til Nidarosdomen
Gamal mønekjøl frå «Kongeinngangen» på Nidarosdomen i Trondheim. Denne var utgangspunktet for å finne fram til produksjonsmåte av ein kort bit av tilsvarande. Foto: Roald Renmælmo
Rasmus og Oddmund på snikkarverkstaden på Nidarosdomens Restaureringsarbeider hadde ein mønekjøl som var demontert i samband med den pågåande restaureringa av «kongeinngangen» på Nidarosdomen. Denne ble tatt med til Sverresborg for å sjå om vi kunne finne fram til ein produksjonsmåte på ein slik. Her var det mykje virke som skulle vekk, og det meste vart grovhogd med øks. Etter det høvla me fram profilane med ulike høvlar. Det meste vart gjort med ein grov semshøvel og ein staffhøvel.
Jarle høvlar til mønekjøl som er samansett av fleire staffprofilar. Han setter ned kanten med ein semshøvel. Foto: Roald RenmælmoJarle brukar ein stor staffhøvel med sponutkast i sida for å høvle siste finpussen på staffen på mønekjølen. Foto: Roald RenmælmoStaffhøvlane som vart brukt på dei store staffane på mønekjølen. Den gamle mønekjølen ligg ved sida for samanlikning. Foto: Rune Hoflundsengen
2014 går mot slutten og vi går snart over i eitt nytt år. Då kan det høve å sjå tilbake på aktiviteten på bloggen det siste året. Vi har hatt omlag 92 000 visningar av sider totalt i 2014 med ein topp på 3609 visningar på ein dag. Toppen hang saman med publisering av posten som presenterte den ferdige høvelbenken, av modell Vasa, i Mariestad. Vi har publisert 68 postar med totalt 577 bilete på bloggen i år. Vi har hatt lesarar frå 95 ulike land som har vore innom bloggen, dei fleste frå USA, men med Noreg og Sverige like bak. Vi har 140 personar som følgjer bloggen og får automatisk melding for kvar gong vi publiserer ein post. Elles får vi mykje besøk av lesarar som vert tipsa om bloggen frå andre sider dei er innom. Flest slike har vi fått frå lesarar av bloggen til Peter Follansbee, men Norse Woodsmith og Dennis Laney har også leia mange lesarar til bloggen. Det er nok først og fremst engelskspråklege lesarar som har vorte leia til bloggen. For å kome desse i møte har eg skrive nokre postar på engelsk og skrive ein introduksjon på engelsk. Desse engelske postane får gjerne fleire kommentarar enn tilsvarande norske og svenske postar.
Den nesten ferdige høvelbenken i Mariestad. Fotoet er frå den mest populære bloggposten vår i 2014. Høvelbenken er kopi av høvelbenken frå Vasaskipet som forliste i 1628. Foto: Roald Renmælmo
Vi har mykje spennande stoff å sjå fram til i 2015. Tidleg på året vil vi få dei neste postane som presenterer arbeidet på dei andre gruppene på seminaret i listverkshøvling på Sverresborg. To av våre faste støttespelarar held på og byggje kvar sin høvelbenk etter modell av høvelbenken frå Vasaskipet. Vi håpar å få ta del i deira arbeid i form av bloggpostar i 2015? Det er også snikra eit par nye høvelbenkar på Norsk Folkemuseum som vi håpar å få presentert på bloggen? Det er fleire fagmiljø rund om i landet som har planar om å byggje opp eigne snikkarverkstader med historisk innreiing og verktøy. Det er også noko som er aktuelt stoff for bloggen.
Ferdige profillister og høvlane som er brukt til profilane. Dette var dei listene som ble høvla på gruppa til Ellev Steinsli på seminar i listverkshøvling. Foto: Roald Renmælmo
Vi har skrive tidlegare om seminaret vi hadde i Trondheim 15-18. november 2014. Som eg skreiv var vi delt inn i 4 grupper som kvar hadde sine oppgåver å arbeide med. På kvar gruppe var det ein av deltakarane, ein student på Teknisk bygningsvern og restaurering på HiST, som hadde i oppgåve å samordne og presentere dokumentasjon av arbeidet på gruppa. Dette vil vi presentere her på bloggen. Først ut er Ellev Steinsli som var dokumentasjonsansvarlig på gruppa som arbeidde med høvling av dør- og vindusomramming. Elles var Atle Østrem, Oddmund Aarø, Trond Eide og Roald Renmælmo på gruppa. Under føljer tekst og bilete av Ellev Steinsli.
Befaring
I samla tropp ble det gjort en befaring i noen av bygningene på Sverresborg for å få inntrykk av lister og detaljer fra tiden det her er snakk om. Runden gav også alle deltagerne en god anledning til å diskuter lister, antatte måter å få disse fremstilt og få se hvor viktig det var med vakre og forseggjorte bygningsdetaljer.
Dørlist 1 Sverresborg. Foto: Ellev Steinsli
Dørlist 3 Sverresborg. Foto: Ellev Steinsli
Dørlist 2 Sverresborg. Foto: Ellev Steinsli
Vi starta i verkstedet med klargjøring av arbeidsstasjon og diskusjon om hva og hvilke lister/produkter det skal fokuseres på. Atle hadde med en profilhøvel som det ble enighet om å fokusere på. Det ble diskutert hvor nøyaktig materialene må være ang. dimensjoner og kvalitet? Vi kom fram til at emnene er best å arbeide med når de er tilnærmet ferdig dimensjonert lik dimensjonen på ferdig listverk.
Materialvalg og dimensjonering
Valget av material ble gjort ut fra lite kvist, lite tennar og riktig dimensjon er noen kriteriene. I hovedsak ønskes det en dimensjon som er så nærme ferdig emne og med så lite kvist som mulig for enklest mulig bearbeiding før profilhøvlingen. Vi snakket litt om dette med kvist i materialene, og dette er man ønsker seg tilnærmet kvistfri materialer er ett noe moderne fenomen og det er helt klart hvis man ser på gamle lister, dører og vinduer kan man konkludere med at snekkeren sjelden var redd for en kvist eller to, også relativt stor kvist. Arbeidet blir likevel enklere uten de store kvistene. Man kan nok med sikkerhet si at verktøyet som ble brukt var godt og skarpt, når man ser på hvor fint det kan være høvla over stor kvist. Materialene ble vurdert og klargjort for dimensjonering med forskjellige typer av verktøy på vanlig måte for å dimensjonere materialer til lister, vinduer, dører og annet.
Demonstrasjon av kløyving av emne til dørlister. Gringdsaga, eller breisaga blir brukt og bordet spent fast på skottbenken til Thor Aage Heiberg på Sverresborg. Foto: Ellev Steinsli
Emne til listverk blir kanta med øks etter strek med sotsnor. Foto: Ellev Steinsli
Emne til dørlister blir kløyvd med bladsag med langvedtanning. Foto: Ellev Steinsli
Emne til dørlist blir splitta med splitthøvel, eller ploghøvel. Foto: Ellev Steinsli
Det som er mest effektivt er nok grindsaga og en god oppstilling i arbeidsbenken. Det gir ei god arbeidsstilling for klyving av materialene. Vi tok utgangspunkt i ukanta bord som var 5/4″ tjukke og så breie at vi fikk 2 bredder med list av hver. Materialen var levert av Oddmund Aarø på NDR som har handplukka furu til snekkermaterial i Klæbu, saga og lufttørka denne. Det var veldig fin material å arbeide med. Når emnet er kanta ned til bredde som er litt på overmål er det klart for å rette flasken av bordet.
Med fletthøvel høvla vi kantane rette på begge sider. Foto: Ellev Steinsli
To mann på okshøvelen er effektivt når grove emne skal høvles flate og rette. Foto: Ellev Steinsli
Atle Østrem retthøvlar kanten av emnet med langhøvel. Foto: Ellev Steinsli
Trond Eide skyt kant på emne i skottbenken. Foto: Ellev Steinsli
Dimensjonering av emnene går raskt og greit i skottbenken med gode og egnede høvler. Materialene ble høvlet til riktig tykkelse på benken før bredden dimensjoneres i skottbenken. Her ble det diskutert hvordan man raskt og effektivt kunne spenne opp emnene i benken for så å høvle ned til riktig dimensjon (bredde) med skottokse med meier som lander på skottbenken når dimensjonen er riktig. Det ble forsøkt forskjellige innretninger for å teste dette. Vi landet på å lage to jigger for å holde emnet i rett høgde i benken under montering.
Jigg for å feste emne i skottbenken. Skisse: Ellev Steinsli
Det varierer noe hvor nøye dimensjoneringen må være, men de fleste profilene er lettere å få jevne og rette, og ikke minst like, hvis man er nøyaktig i dimensjoneringen. Flaskhøvling, kanthøvling og dimensjonering er en stor del av arbeidet med listene så vi brukte mye tid på å finne fram til gode arbeidsmåter for dette arbeidet. Det som er utfordringen i arbeidet er å sitte igjen med rette flater og riktig dimensjon etter høvling.
Høvling av fals
Tre av listeprofilene vi høvla hadde utgangspunkt i en brei fals som tjente som referanse for profilhøvling. Fals kan høvles med en spesiell falshøvel som har fast land og dybdestopp. Slike falshøvler med stor nok bredde til våre profiler er sjeldne. VI prøvde derfor ut alternative metodar for høvling av fals. Den som fungerte best var å merke falsdybde med ripmot på kanten for å ha kontroll på den endelige dimensjonen. Videre ble det høvla ei not i det som blir kanten av falsen. Der ble det brukt en ploghøvel med ei list som fungerte som dybdestopp.
Dybda på falsen er streka med ripmot på kanten av emnet til list. Foto: Ellev Steinsli
Med en stillbar ploghøvel med ½» bredt stål ble det høvla not i det som blir kanten av falsen. Landet ble stilt inn på passe avstand fra kanten av emnet. En kloss ble lagt under pinnene på høvelen og fungerte som dybdestopp for riktig falsdybde. Foto: Ellev Steinsli
Not høvla i det som blir innerkanten av falsen. Foto: Ellev Steinsli
Videre i arbeidet ble overflødig material i falsen høvla bort. Etter en del prøving og instruksjon ble gjort både effektivt og nøyaktig med okshøvel ved å justere høveltanna skjevt i høvelen for å få den til å ta grovere i kanten. For å ikke høvle for djupt ble høveltanna justert tilbake mot slutten av høvlinga. Denne operasjonen gir også muligheten til å definere proporsjonen og utseende på listen siden vi står fritt til å variere dybde og bredde på falsen. I diskusjonen om hvilke lister som man ønsket å prøvehøvle ble det gjort en del refleksjoner om hvilke profiler og dimensjoner som skulle velges, både Roald og Atle hadde referanser og høvler til listprofiler fra Målselv og Bergen.
Skisse over framgangsmåten på den eine lista. Øverst er det bare høvla not, så er falsen ferdig. På tredje skisse er det høvla profil på kanten av falsen og sist er det høvla en liten staff på innerkant av lista. Denne profillista finnes det ulike varianter av i Bergen. Denne listeprofilen er senere omtalt som list nr. 2. Skisse: Ellev Steinsli
Atle høvler fals. Det mest effektive var å bruke okshøvel til å høvle bort det grøvste av treverket i falsen. Nota er så brei at sida av høvelstålet på okshøvelen tar akkurat i ytterkant. Ved å stille høvelstålet til å ta grovare i eine sida går dette arbeidet ganske fort. Foto: Roald Renmælmo
For å renske opp i falsen er det fint å bruke en finstilt falshøvel og høvle inn mot kanten. Foto: Roald Renmælmo
En finstilt pusshøvel er god til å høvle siste biten ned til ripmotstreken. Foto: Roald Renmælmo
Det ble klargjort materialer for 4 forskjellige lister med noe forskjellige profiler. To av listene har i utgangspunktet nesten lik utforming og utgangspunkt, men med noen forskjeller i hvordan man la opp til referansepunkter og anleggsflater for de forskjellige profilhøvlene. Det ble også brukt ulike profilhøvler på disse to. Ellers var det samme rekkefølge i arbeidet på disse to listene.
Trond høvler profilen med profilhøvelen. Denne profilhøvelen har dybdestopp når heile profilen er høvla. Høvelen har et land som styrer etter kanten på falsen. Denne lista var den første vi prøvde å høvle og er omtalt som list nr. 1. Foto: Roald Renmælmo
I arbeidet med å høvle disse ble det klart at det ikke er store forskjeller på hvordan man legger opp rekkefølgen eller anleggene for de forskjellige profilhøvlene. List nr. 1 og 2. er dimensjonert likt og klargjort til profilhøvlingen men det som da fremsto som ett problem etterhvert var at den ene profilhøvelen til profil på list nr. 2. tydelig ikke styrte spesielt godt og krevde en tilpasning. Det ble prøvd med ett par småjusteringer i treverket i sålen på høvelen for å få denne til å gå godt, men det ble ganske raskt klart at det måtte til justeringer i høvelstålet. Etter justeringen høvlet denne høvelen en utmerket hovedprofil i list nr. 2. Forskjellen på å høvle profilen på disse listene er i hovedsak hvordan man starter å høvle. Det ble diskutert hva som er den beste metoden. Erfaring og prøving viste at på list nr. 1 er det å høvle med høvelen liggende på anleggsflaten og høvle rett ned mot den ferdige flaten fungerte best. På list nr. 2 ser det ut for at å bruke den samme anleggsflaten er en god måte å starte på, men det som ble best med en del prøver var å la høvelen arbeide seg ned i emnet mer på skrå for å til slutt lage ferdig profil med naturlig stopp i høvelen. Høvlingen av kvartstaffen på kantene er en operasjon som er mye enklere og som ikke ble diskutert nevneverdig, høvelen bruker kanten på listen som anlegg og stopper selv når hele profilen er høvlet.
List nr. 3 i skjematisk framgangsmåte fra ferdig dimensjonert emne og til ferdig list. Skisse: Ellev Steinsli
List nr. 3 har en oppbygging som krever stor nøyaktighet for å ikke få halve profileringer på midtfeltet. List nr. 3 har en litt annen oppbygging med en karniss på begge kantene og ett ¨rille¨ felt på midten som gjør at dimensjonen helt styres av dette rillefeltet for å få riktig antall hele riller. På denne lista ble det klart at man måtte høvle karnissprofilen med kanten som anlegg og stoppen i høvelen fra begge kantene først for å bruke ryggen på karnissprofilen for å ha anlegg og start for rillehøvelen.
Ellev høvler karniss på kanten av emne til list nr. 3. Foto: Roald Renmælmo
List nr. 3 ble høvla med ein spesiell gammel høvel som høvler to halvstaffer om gangen og har et tredje spor i høvelsolen som gjør at den kan styre etter forrige staff. Foto: Ellev Steinsli
Undersida av høvelen til å høvle staffane. Den har tre rillespor og stålet tar berre på to av disse. Foto: Ellev Steinsli
Hva er hensikten med ett slikt seminar og hvordan kan det bidra til å ta vare på tradisjonshåndverk? Det som er helt klart er at å jobbe på denne måten er det ikke mange i dag som kan. Det gjør det viktig å bruke kompetansen deltagerne har for å samle bitene og dele med hverandre. Det er en god måte å undersøke hvordan handverket kan ha vært gjort, diskusjoner i gruppen og mellom gruppene, muligheten med å kunne prøve å teste problemstillinger eller meninger i praksis er bra for å forstå lettare. Tilnærmingen til å forstå prosessen starter med å se på og undersøke tidligere arbeider. Verktøyspor, spor i veden etter høvelrettninger kan gi en pekepinn på rekkefølgen i høvlingen av de forskjellige profilene. Gruppen brukte mye tid på å diskutere og prøve ut hvordan man klargjorde emnene til profilhøvling. Det som var den store utfordringen ble hvordan lage nødvendige anleggsflater til de forskjellige profilhøvlene og samtidig få fjernet mye treverk på en enkel og rasjonell måte.
Vi høvla også ei list nr. 4. Den har samme oppbygning som 1 og 2 men med smalare fals. Da kunne vi bruke en fast falshøvel med 5/4″ bredde og høvla ned til merka dybde. Foto: Roald Renmælmo
Profilen på kanten av falsen ble høvla med en stor karnisshøvel. Høvelen har et fast land som styrer etter kanten av lista. Det er dybdestopp på begge sider på denne høvelen. Foto: Roald Renmælmo
Det ble utprøvd en del teknikker, dybdestopp og anlegg på de forskjellige høvlene. Utfordringen viser seg ofte å ikke være høvlingen av profilene, (den gjør seg til dels ¨selv¨, misforstå rett) men å komme så langt at man kan gjøre denne operasjonen. Hvordan man dimensjonerer emnene, fjerner riktig og nok materiale til at det fremdeles er anlegg for profilen, og at dimensjonen består, er en mye større utfordring som krever at man tester og prøver ut dette i praksis etter hvordan listen skal se ut og hvilke høvler man ønsker å bruke. Her er mottoet ¨Øvelse gjør mester¨ og lære av egen og andres erfaring er det som skaper kunnskap og kompetanse som hver enkelt handverker kan benytte i daglig arbeide. For den som ikke har mye erfaring i høvling av listverk på denne måten er det meget viktig å kunne samle seg erfaring fra slike grupper og samlinger for å kunne tilegne seg kunnskapen som kreves. Ferdige produkter er ikke det sentrale, det viktige er å komme frem til kunnskap og få erfaring. Hvilke arbeidsmåter er sannsynlige? Listene som ble produsert, 3 komplette sett av dørlister med forskjellig profil gir en pekepinn på måten å jobbe seg frem til trolig metode og ferdig resultat er både rett og sannsynlig nærme det som er gjort i førindustriell tid.
Tekst av Ellev Steinsli, snekker og student på Teknisk bygningsvern og restaurering på HiST i Trondheim. Bilder av Ellev Steinsli og Roald Renmælmo.
Høvelbenk 