Oddbjørn Syrstad, eier av Uppigard Evjen på Lundamo i Trøndelag, har en høvelbenk stående på låven som er litt annerledes enn «vanlig» benker vi ser her i Norge. Den har både fremtang og baktang, men fremtanga i benken er utformet som en fottang. Det som er litt spesielt er at denne ikke står i lodd mot gulvet, men er skråstilt bakover. Det er vanskelig å finne en datering på benken og Oddbjørn forteller at han har fått den fra nabogarden, Utigard Evjen. Utigard Evjen har hatt flere eiere naturlig nok. Kari Helgemo som har bodd på gården mener benken mest sannsynlig er laget der, men den kan også ha kommet til gården fra Singsås sammen med hennes far da kjøpte og overtok Utigard Evjen. Det er også en mulighet for at de som solgte Utigard Evjen til Karis far hadde med seg benken til gården fra Skjegstad på Hølonda. Opprinnelsen er altså uklar.
Beskrivelse av benken
Når jeg beskriver en høvelbenk så forholder jeg meg til enden med fremtang som fremenden, og kanten hvor man står og jobber som fremkanten.
Benkeplaten er limt sammen av to furubord på omlag 2 ½» tykkelse og til sammen 19 ½» bredde. Da kommer kassa i bakkant i tillegg på bredden med snaut 5 3/4″. Tykkelsen varierer ganske mye da platen har sagskuren under og er kun avrettet på oversiden. Det kan også virke som om den fremre halvdelen av platen er eldre enn den indre, men det er ingen direkte bevis på dette som jeg kan finne. Det er mer et inntrykk av måten platen er slitt på og at det finnes flere slike smale benker fra områdene i og rundt Gauldalen.
Benkens høyde på 29 ½» passer godt inn med andre benker beregnet til å høvle for hånd på. Beina er tappet gjennom platen med kraftige tapper som er kilt fra oversiden og gjør benken stødig. Benken har ei fremtang (fottang),og ei bred baktang. I hver ende av benkeplaten er tappet inn kraftige lister som bidrar til å holde benkeplaten fra å kuve seg. Listen bak blir samtidig en del av baktanga. Under platen er det gradet inn en kraftig list hvor skruen er gjengen inn. Skruen i baktanga går altså løst gjennom listen i enden av platen før den entrer gjengene i gradlisten. Glide- og styringslistene i baktanga er plassert jevnthøyt med overkanten av skruen og relativt nær skruen sideveis. Det betyr at listene og skruen danner en slags opplagring som gjør det greit å legge et emne ned i tanga uten at det vipper av eller balanserer kun på selve skruen. Ved å plassere listene såpass tett inntil skruen sideveis gir det plass for fastspenning av arbeidsstykker vertikalt i baktanga.
Fremtanga er interessant. Den er laget av ganske smale stykker med en skrue litt over midten omtrent. Nederst er det boret en nagle tvers gjennom begge deler av fottanga og det fremre beinet som styring for tangen nederst. Den ytre delen av tanga ville bare ha rotert med skruen om ikke denne naglen hadde sperret for rotasjonsmuligheten. Ikke bare er den skråstilt men den er også tykkere på midten der hvor skruen er festet. Begge delene av tanga er altså koniske, noe som vanskeliggjør innfellingen i det fremre beinet og i benkeplaten. Det er ikke noen tegn til at tanga er tilpasset på noen måte til platen. Den er felt rett inn slik den er.
Hva som er grunnen til at tanga er skråstilt er vanskelig å vite sikkert. Men, vi kan jo filosofere litt. Tanga er smal med en kraftig skrue midt på. Det gir lite pressflate på hver side av skruen med stort trykk i pressflatene. For fastspenning av smale, eller korte emner som uansett ikke når ned til skruen så ville tanga fungert fint også om den hadde vært montert i lodd. Om man derimot skal spenne fast brede arbeidsstykker så vil skruen vanskeliggjøre fastspenningen i tanga. Ved å skråstille tanga på den måten det er gjort vil man kunne få et godt press et stykke innover emnet før det kommer i konflikt med skruen. En sideeffekt er at sagspon mm. ikke så lett legger seg på skruen eller nederst mot gulvet og hindrer tangas vandring ut og inn. Skruen er låst i tanga med en liten kloss som går inn i et spor i skruen.
Klossen er tappet inn fra siden og enden tilpasset diameteren på sporet i skruen 
Klossen med tilhørende spor i skruen
Et annet særtrekk ved denne benken er at beina ikke står i lodd men skrever svakt utover mot golvet. Begge beinparene skrever like mye. Det fremre beinparet skrever likt til hver side, mens i det bakre beinparet virker det bakre/indre beinet å stå i lodd med kun det fremre som skrever. Det blir da litt vanskelig å være sikker på hva som har vært hensikten. Det mest logiske synes jeg er at begge beina skrever like mye til hver side. Jeg finner ikke noen god grunn til at det bakre beinet skulle stå i lodd, mens det fremre er skrått. Det er klart at fremkanten av benken får mest trykk ovenfra når man høvler, hogger tapphull eller tilsvarende. Beina er trukket litt inn under benkeplaten og tappet gjennom. Ved å skrå de fremre beina noe så kan en veie opp for dette inntrekket, men om det har så stor betydning i praksis er vanskelig å si uten å ha jobbet ved benken en stund.
Målet er å få laget en lik benk til vårt snekkerverksted på Kalvskinnet i Trondheim. Da kan vi få testet ut hvordan den er å snekre på.
Høvelbenk 