Category Archives: 74-76 cm

Høvelbenken på Lydvaloftet på Voss

Veka 29. mai – 2. juni var eg leiar for ein busstur med studentane på teknisk bygningsvern og tradisjonelt bygghandverk for å besøke stavkyrkjer, mellomalderbygg, gardar og interessante restaureringsprosjekt. Vi starta på Kongsberg og køyrde vestover med mange interessante og lærerike stopp undervegs. Onsdagen vart vi møtte på Voss av Ola Fjeldheim, generalsektretær i Fortidsminneforeningen. Han tok oss fyst med på Lydvaloftet som eg har høyrt mykje om frå tidlegare. Det er antyda at loftet er frå fyrste halvdel av 1300-talet, men eg kan godt tenkje meg at delar av det kan vere noko eldre. I dette loftet er det så mykje spennande å sjå på at det ikkje er råd å få med meir enn ein liten brøkdel av inntrykka. Eg vil likevel gjerne vise noko av det eg beit meg merke i for at de skal få eit lite inntrykk av kvalitetane i dette loftet.

Sjølv om loftet i seg sjølv hadde enormt mykje spennande å by på så la eg merke til ein gamal høvelbenk som stod i ei mørk krå i andrehøgda. Kor denne benken stammar frå og kor gamal han er veit eg ikkje, men han er ein del av inventaret som Fortidsminneforeningen har i loftet. Benken har føter som er tappa inn i ei kraftig benkeplate ca 2 meter lang, ca 14″ brei og ca 3 ½» tjukk. Føtene er tappa gjennom benkeplata med ei tappskulder som støttar under. Føtene har tverrtre som er tappa gjennom og nagla. Framtanga er eit krokvakse emne av lauvtre, truleg bjørk, som det står ein treskruve i.

Høvelbenken på Lydvaloftet. Foto: Roald Renmælmo

Høvelbenken er i prinsippet veldig enkel med berre framtang. Eg har ikkje funne spor etter høvelstopp framme på benken. I bakkant er det nokre runde hol som kan vere til høvelstopp eller ronghake, men det er høgst usikkert. Benken kan ha stått mot ein vegg, men det er ikkje spor etter at den har stått fast mot noko. Det kan vere grunn til å gjere meir nøyaktige oppmålingar av benken ved eit høve. Benken var kring 74 cm høg.

Om du tenkjer på å lage deg ein kopi av denne benken og lurer på korleis du skal få tak i ein rotkrok til framtanga så har Thor Larssen akkurat skrive om uttak av rotkne på bloggen til studiet i tradisjonelt bygghandverk. På bloggen til Norsk Skottbenk Union kan du lese meir om korleis du kan gå fram for å lage treskruvar til benken.

Eg lurer på om høvelbenken frå Gressåmoen også kan ha hatt ei tilsvarande framtang som på benken på Lydvaloftet? Det er i alle fall spor etter ei drevspon under benken som har vore nagla fast slik som framtanga på benken på Lydvaloftet. Drevspona er også uavhengig av føtene som har vore felt inn i benken.

Høvelbenken modell Helberg, testkjøring

Dei lause bukkane eg laga som understell til benken fungerer fint for lagring av material. Her har eg fått plass til 16 stk golvbord. Vekta gjer at bukkane vert mykje stødigare. Det kjennast godt når ein høvlar. Foto: Roald Renmælmo
Dei lause bukkane eg laga som understell til benken fungerer fint for lagring av material. Her har eg fått plass til 16 stk golvbord. Vekta gjer at bukkane vert mykje stødigare. Det kjennast godt når ein høvlar. Foto: Roald Renmælmo

Det første arbeidet eg gjer på den nye høvelbenken er å høvle golvbord. Eg brukar skottbenken til å høvle kantane og pløye borda så det er berre flasken som vert høvla på høvelbenken. Golvborda er saga 5/4″ (32 mm) tjukke og med rot/topp avsmaling. Høvelstoppen på benken fungerte fint på dei fleste borda, høvelen gjekk fint over. Eit av borda var kuva og vinna under tørk. Når eg høvla i bakkant av benken og la trykk på høvelen så løfta bordet seg i framkant og smatt over høvelstoppen. Det har truleg ikkje skjedd med ein benkehake med klør? Det er neppe veldig vanleg med så mykje kuv i bord som ein skal høvle.

Eg rigga til skottbenken og høvelbenken på denne måten i verkstaden. Slik den står no har eg lyset bakfrå når eg høvlar på høvelbenken. Det er upraktisk når eg skal bruke rettholt for å sjå om bordet er høvla flatt. Neste runde eg skal høvle vil eg snu høvelbenken. Foto: Roald Renmælmo
Eg rigga til skottbenken og høvelbenken på denne måten i verkstaden. Slik den står no har eg lyset bakfrå når eg høvlar på høvelbenken. Det er upraktisk når eg skal bruke rettholt for å sjå om bordet er høvla flatt. Neste runde eg skal høvle vil eg snu høvelbenken. I bakgrunnen står den gamle høvelbenken og har funksjon som avlastingsbord for golvbordhøvlane. Foto: Roald Renmælmo
Arbeidshøgda på totalt 75 cm på benkeplata verkar å passe veldig bra for å høvle flask på golvbord. Eg kjem godt over emnet og får lagt trykk på skrubboksen når eg høvlar. Det var best å trekke benkeplata heilt ut på kanen av bukkane slik at eg fekk gå mest mogleg fritt på sida av benken. Spesielt på sletthøvlinga er det bra å sleppe å bli stoppa i høvlinga. Foto: Roald Renmælmo
Arbeidshøgda på totalt 75 cm på benkeplata verkar å passe veldig bra for å høvle flask på golvbord. Eg kjem godt over emnet og får lagt trykk på skrubboksen når eg høvlar. Det var best å trekke benkeplata heilt ut på kanen av bukkane slik at eg fekk gå mest mogleg fritt på sida av benken. Spesielt på sletthøvlinga er det bra å sleppe å bli stoppa i høvlinga. Foto: Roald Renmælmo
Sletthøvling av golvbordet. Den store slettoksen er i tyngste laget å dra aleine men når han er stilt fint nok går det bra. Benkeplata er ikkje tung nok til å stå i mot når eg legg kroppen mot kanten  under høvlinga. Plata vandrar litt sidevegs. I lengderetning ligg plata ganske stødig men flyttar seg litt. Det er mogleg slike benkar helst bør vere faste til ein vegg for å bli heilt stabile. Likevel er det ikkje eit kjempestort problem at benkeplata flyttar litt på seg. Det går heilt fint å høvle på den. Foto: Roald Renmælmo
Sletthøvling av golvbordet. Den store slettoksen er i tyngste laget å dra aleine men når han er stilt fint nok går det bra. Benkeplata er ikkje tung nok til å stå i mot når eg legg kroppen mot kanten under høvlinga. Plata vandrar litt sidevegs. I lengderetning ligg plata ganske stødig men flyttar seg litt. Det er mogleg slike benkar helst bør vere faste til ein vegg for å bli heilt stabile. Likevel er det ikkje eit kjempestort problem at benkeplata flyttar litt på seg. Det går heilt fint å høvle på den. Foto: Roald Renmælmo

Samla sett verkar benken veldig godt til høvling av golvbord. Det er fint å kunne stå i riktig høgd og høvle. I denne arbeidshøgda kan eg variere mellom ulike grep på okshøvlane og det er ein kjempefordel når ein skal høvle mykje material. Ein blir fortare sliten om ein må halde høvelen på ein bestemt måte og ikkje kan variere. Det kan tenkast å vere ein fordel å få festa benkeplata, anten til ein vegg, eller til bukkane? Høvelstoppen var ikkje optimal for å fungere med bord som var kuva. Å kunne lagre material under benken på denne måten kan vere praktisk. Ein får utnytta golvplassen betre.

Dutch workbenches again

Werkbank in the workshop of Ernest in Holland. Photo: Ernest Dubois
Werkbank in the workshop of Ernest in Holland. Photo: Ernest Dubois

After my post about Dutch workbenches based on information from the book of Gerrit van der Sterre I got some comments and furter information. Ernest Dubois has the blog Working with axes and live in Holland. He has an interesting workbench in his own workshop that he sent me som photos of. He call it «werkbank» or «timmer werkbank». It is almost 9 meters long and the work height are about 75 cm. It is built fixed to the wall in the workshop. The benchtop are two long planks of pine, about 40 mm thick. It has leg vices and «bankstooten».

The bench could have been made to be used by two or more carpenters as it is so long and have several vices. It seems like it could be a good workshop for three men where each has his own window, vice and space for most pieces of wood. This kind of workbench looks similar to workbenches some Norwegian traditional boat builders. They could also be as long as the workshop and are fixed to the wall.

Ernest has also found an Dutch book about carpentry. I found the book on a downloading site and bought a copy. The book are very interesting and show carpenters work in Holland 100 years ago. There are some workbenches that looks similar to our Norwegian Skottbenk that I will write about later. There are also some drawings of different workbenches.

Workbench with a similar vice as the bench Ernest uses. It has also holdfast, or "klemhaak" as the term that is used in the book. It has also a slinding deadman as the bench from Vasa. From "Handboek voor Timmerlieden".  (Groot 1914)
Workbench with a similar vice as the bench Ernest uses. It has also holdfast, or «klemhaak» as the term that is used in the book. It has also a slinding deadman as the bench from Vasa. From «Handboek voor Timmerlieden». (Groot 1914)

Litterature:

H. J. de Groot, «Handboek voor timmerlieden». Amsterdam 1914

Borrhål i benen och i det flyttbara stödet

I benen och det flyttbara stödet (sliding deadman) är det ett antal borrhål. Hålen är från 30 mm till 44 mm i diameter. I bänkskivan är det minsta hålet 25 mm. Vi har antagit att det är den ursprungliga storleken på hålen, som vi anser varit avsedda för bänkhållare (hold fast).

Hålens mått är i höjdled är angivna från benens nedre ände. I sidled är måtten på  vänster ben angivna från vänster kant och på höger ben växelvis från vänster och höger kant.
Hålens mått är i höjdled är angivna från benens nedre ände. I sidled är måtten på höger ben angivna från vänster kant och på vänster ben växelvis från vänster och höger kant.

 

Hålen sitter inte i nivå med varandra. Det kan bero på den erosion som skett under tiden som bänken legat i vatten. Hålen behöver inte ha eroderat jämnt. Jag har ritat in benens placering i skivan efter måtten till tappskuldrorna. Eftersom måtten skiljer 8 mm är benen förskjutna i höjdled. Detta påverkar också hålens nivåförhållande mellan de båda benen.
Hålen sitter inte i nivå med varandra. Det kan bero på den erosion som skett under tiden som bänken legat i vatten. Hålen behöver inte ha eroderat jämnt. Jag har ritat in benens placering i skivan efter måtten till tappskuldrorna. Nivåskillnaden mellan hålen i benen är mellan 4 till 23 mm. Fyra av hålen håller sig inom ett spann på 4 – 13 mm.

 

 

 

Jag kommer att i första hand borra fem hål i benen och det flyttbara stödet och placera dem i nivå med varandra. De oregelbundet placerade hålen kan ha borrats när ett behov för ett speciellt arbetsstycke uppkom.
Jag kommer att i första hand borra fem hål i benen och det flyttbara stödet och placera dem i nivå med varandra (hålen är markerade med ringar). De oregelbundet placerade hålen kan ha borrats när ett behov för ett speciellt arbetsstycke uppkom.

 

 

flyttbart-stöd-2
I det flyttbara stödet är det sex hål. Hålen har ingen måttangivelse i uppmätningsprotokollet.

 

 

Stöd5
Flyttbart stöd. Foto: Roald Renmælmo

 

Høvelbenken frå Helberg med lause bukkar

 Den første bukken som eg skreiv om i førre post tok ein del tid å lage. Det meste av tida gjekk med til å finne fram til høvelege dimensjonar på dei ulike delane, bestemme dimensjonar på tappar og naglar og finne fram til ein god arbeidsmåte. I tillegg kjem arbeidet med å leite fram litteratur og stoff om slike bukkar. Til saman har dette tatt nærare ei veke. Når eg tok til med den andre bukken i dag tidleg ville eg prøve å arbeide fokusert for å sjå kor lang tid det tok å snikre ein slik bukk. Materialane var på førehand ferdig retta og dimensjonert klart til tapping. Med 6 gjennomgåande tappar så er hogging av tapphol og saging av tappar ein stor del av arbeidet. Med merking, tapping, saging og samansetting tok dette omlag 3-4 timar. Nagling og resten av arbeidet tok omlag 2 timar.

Ferdige bukkar
Dei to bukkane er ferdige. Legg merke til at det er halvtapp på eine enden og overstykket er kappa jamnt med foten. Foto: Roald Renmælmo
Høvelbenken frå Helberg
Eg fann fram den originale høvelbenken frå Helberg og prøvde den på bukkane. Først la eg benken heilt på kanten av bukkane. Det gir fri arbeidsveg når ein går på sida og høvlar. Det er sikkert bra når det er snakk om å høvle flask. Foto: Roald Renmælmo
Helberg høvelbenk
Høvelbenken er trekt litt inn på bukkane. Då kan ein stø eit bord som skal høvlast på kant og er støytt mot bordklypa. Foto: Roald Renmælmo

Bukkane verkar stødige men samtidig hendige og lette. Planken som utgjer høvelbenken frå Helberg verkar å vere tung nok til å gjere bukkane stødige nok til høvling men eg har ikkje prøvd skikkeleg å arbeide på benken. Det neste blir å ordne til ein planke som skal brukast til høvling og så teste ut å arbeide med denne.

Borrning av hål i skivan för bänkhållare

I skivan på Vasabänken har 13 runda hål borrats. Hålen är från 25 mm – 54 mm. Vi har antagit att hålet på 25 mm är den urprungliga dimensionen och att de övriga hålen har slitits och eroderat. Antalet hål är 13 st, placerade i två rader som förskjutits. 12 av hålen ligger i en jämn linje, ett hål är centrerat i skivan. Avstånden mellan hålen i de två raderna är i genomsnitt 420 mm. 10 av de tolv hålen ligger inom en spridning på 401 mm – 414 mm. På dessa hål är genomsnittsavståndet 408 mm, vilket motsvarar 16 1/2 verktum. Viss förskjutning av hålen kan ha uppstått vid borrningen och den efterföljande förslitningen och eroderingen.

image
Skivan har märkts upp för borrning av hål för bänkhållare efter måtten i uppmätningsskissen. Måtten är tagna från skivans högra ände, sedd framifrån och i förhållande till en centrumlinje. Hålet nederst i bild avviker från de två raderna. Hål nummer 13 vid bänkens vänstra ände har inte markerats.

Vi har antagit att hålen varit till för bänkhållare. Två bilder exempel ur två encyklopedier från 1700-talets mitt, mer än 100 år efter att Vasaskeppet sjönk, visar en liknande  hålbild som på Vasaskeppsbänken, dvs. hål som är spridda över bänkytan.

Hyvelbänkar ur Roubo.
Hyvelbänkar ur Roubo.
Vekrstadsbild ur Diderot & Dállembert.
Vekrstadsbild ur Diderot & Dállembert.

Bänkhållaren som ska användas har en  diameter på ca 27,5 mm. Bänkhållaren som stått som förebild för de två kopior som smitts har tidigare använts i en bänk med fram- och baktång. Hålen borrades   med utgångspunkt från två bilder, en från Roubo (1769) och en från Hallén & Nordendahl (1923), ca 5 mm större än bänkhållarens diameter. Detta gjorde att hållaren lutade något när ett stycke spändes fast.

Roubo-018
Ur Roubo.

 

 

Bänkhållare. Ur Hallén & Nordendahl (1923).
Ur Hallén & Nordendahl (1923). Skalan på bilden anges till 1:8. Vid mätning på bilden ger det ett mått på hållaren 25 mm och hålet till 32 mm.

Som tidigar nämnts kan hålen i originalbänken har borrats med någon typ av skednavare. Jag provade att borra hål i ek med en konisk spiralnavare och en spiralnavare. Jag fick problem med den koniska navaren. Det var svårt att få den att «ta» och när jag väl lyckades komma ned en bit i stycket blev det så tungt att dra runt  i den torra eken, att det kändes som att jag riskerade att bryta sönder navaren.  Jag lämnar borrningen med den koniska navaren till fortsatt provning i bänken i Mariestad då Roald, som har mer erfarenhet av att använda koniska spiralnavare, är med.

image
Konisk spiralnavare, tillverkad av Johannes Fosse. Foto: Tomas Karlsson

 

image
Spiralnavare av Engelsk tillverkning. Foto: Tomas Karlsson

Originalskivan är 3302 mm lång och 365 mm i vänster ände respektive 323 mm i höger ände. Hålen på Stigtomtabänken, som är jämnbred, 365 mm, mäts in med måtten från uppmätningsprotokollet. Istället för att borra hålen ca 5 mm större än hållaren väljer jag att borra dem ca 1 mm större.

image
Hålen borras av Jonas Karlsson. Foto : Tomas Karlsson

Källor

Diderot, Denis & Alembert, Jean le Rond d» (red.) (1778-1781). Encyclopédie, ou Dictionnaire raisonné des sciences, des arts et des métiers.

Hallén & Nordendahl (1923). Träslöjd.

Hocker, Fred (2012). Uppmätningsskiss.

Roubo  (1769). L’art du menuisier: avec figures en taille-douce  es sciences, des arts et des métiers.

 

Montering av bänken i Stigtomta

Bänken är klar att sättas ihop. Den längsgående underslåns tappar var låst med pinnar i originalbänken och benens tappar med spikar. Att låsa tapparna med pinnar, ”att pinna ihop”, är ett uttryck som J M Bong använder i Byggnadssnickaren på landet (1883).

Pinnar
Pinnad sammansättning i vänster framben och underslå. Foto: Roald Renmælmo
Borrning
Hålen borrades med en «modern borrsväng» med ett 3/4″ spiralborr. I verktygsfynden från Vasaskeppet fanns en borrsväng. Borret saknades, men det är troligt att det var någon typ av skedborr som användes. Foto: Tomas Karlsson

 

Borevinner, økseskaft, tappjarnskaft, vinkel og handtak til ei sag av hollandsk eller svensk type i følgje Rålamb. Dette er noko av innhaldet i ei verktøykiste som var funnen om bord i vraket. Alt av jarn er rusta bort så det er berre skafta som er bevart. Foto: Roald Renmælmo
Verktygsfynd från Vasaskeppet. Foto: Roald Renmælmo
tvärslå
Tvärslå i höger benpar. Den är numer fäst med skruvar men har tidigare varit spikad. Foto: Roald Renmælmo
Tvärslå2
Tvärslån spikades fast med 3″ smidda spikar. Det var nödvändigt att förborra, dels för att undvika att virket sprack och dels för att jag inte kunde slå ned spiken i den torra eken utan ett den kröktes.Foto: Tomas Karlsson
spikning2
I frambenen gjorde jag en försänkning innan spiken slogs i för att få ned skallen under ytan. Spikarna som användes var 4″ långa, skallen är kraftig och skulle vid indrivningen riskera att spräcka virket vid tapphålet om inte försänkningen gjordes. På bänkens framsida ska arbetsstycken fästas med bänkhållare och därför behöver ytan vara slät. Foto: Tomas Karlsson
Vänster bakbens möte mot skivan. Benet sticker ut något från skivans kant och är fasad in mot kanten.
Vänster bakbens möte mot skivan. Benet sticker ut något från skivans kant och är fasad in mot kanten. Foto: Roald Renmælmo
spikning-bak
Höger bakben. Spikarna slogs i utan försänkning för spikskallen. Foto: Tomas Karlsson

 

Källor

J M Bong Byggnadssnickaren på landet (1883).

Høvelbenk frå Eggagården på Røros

Kopi av høvelbenken frå Eggagården på Røros. Kopien er bygd av Sjur Nesheim, Trond Oalann og Roald Renmælmo i 2010. Foto: Roald Renmælmo
Kopi av høvelbenken frå Eggagården på Røros. Kopien er bygd av Sjur Nesheim, Trond Oalann og Roald Renmælmo i 2010. Fleire bilete av benken. Benken er laga med fire føter medan originalen hadde berre to føter bevart. Originalen hadde spor etter føter av same type i bakenden også og det var grunnlaget for tolkninga som kopien er. På bakgrunn av eigne forsøk med denne benken så verkar han ustødig om han ikkje står mot ein vegg. Ut frå det kan eg tenkje meg at benken har hatt berre eitt beinpar og at den andre enden har stått fast i ein vegg. Spora etter føter i andre enden kan tolkast som at benken har vore slitt og at ein har snudd benken og flytt føtene til andre enden? Foto: Roald Renmælmo

Rørosmuseet har ein høvelbenk i samlinga si som har registreringsnummer RMU 4110. Benken stammar frå Eggagården på Røros. Vi veit ikkje så mykje om kva som har vore snikra på denne benken og kven som har brukt han. Benkjen er 2,2 meter lang og har arbeidshøgd på 74 cm. Benkeplata er toppskore og måler 15″ bredde framme og 16″ bak. Benkeplata er 2″ tjukk. Skruven er 2 1/2″ tjukk. Det er ikkje baktang på benkjen.  Den tynne og breie benkehaken har nok fungert godt nok til å halde emna på plass under høvling. Det er ikkje vanleg framtang på benkjen men ei ståande skruklemme som står mot fremre fot. Klemma har ein avstandskloss nede som er 5/4″ tjukk. Det tyder på at den dimensjonen har vore vanlegast å høvle på benken.

Høvelbenken frå Eggagården. (RMU 4110). Benkehaken er tatt laus for oppmåling. Den har elles stått fast i benken og var låst med ein kile. Dei to bakre føtene på høvelbenken manglar men det er spor etter at dei har vore der. Det er også spor etter at benken kan ha vore festa i ein vegg. Foto: Roald Renmælmo
Høvelbenken frå Eggagården. (RMU 4110). Benkehaken er tatt laus for oppmåling. Den har elles stått fast i benken og var låst med ein kile. Dei to bakre føtene på høvelbenken manglar men det er spor etter at dei har vore der. Det er også spor etter at benken kan ha vore festa i ein vegg. Legg merke til klossen som stikk fram frå undersida av benkeplata på venstre side. Dette er ein vribar kloss som kan fungere som støtte under eit emne som er festa i tvinga på sida. Foto: Roald Renmælmo
Benkehaken frå høvelbenken på Eggagården. Foto: Roald Renmælmo
Benkehaken frå høvelbenken på Eggagården. Foto: Roald Renmælmo
Detalj av benkenhaken på høvelbenken frå Eggagården. Foto: Roald Renmælmo
Detalj av benkenhaken på høvelbenken frå Eggagården. Foto: Roald Renmælmo