Category Archives: 2 meter

Høvelbenk på Gressåmoen, Snåsa

Studenten Kai Johansen som går på studiet i tradisjonelt bygghandverk på NTNU i Trondheim har kome over ein gamal høvelbenk på garden Gressåmoen i Snåsa i Nord-Trøndelag. Han har skrive om denne benken på bloggen til studiet. Eg har henta tekst og bilete frå hans bloggpost og gjev det att også her på høvelbenkane sin eige blogg. Kai sin tekst:

Torsdag 18 august tilbragte vi dagen med å handsage bordkledning på Gressåmoen fjellgård i Snåså. Vi testet ut sager, og viste teknikker med øks og handsag for elever fra Mære Landbruksskole.

På gården står det to høvelbenker som har et alderdommelig preg og er helt tydelig lagd lokalt, jeg syns de fortjener en liten omtale da det er langt imellom så gamle benker. Dette er den første av de to benkene på gården. Omtale av andre benken kommer senere.

Høvelbenken på Gressamoen. Den er litt under 2 meter lang og har baktang med midstilt høvelklo med to tangar.
Høvelbenken på Gressåmoen. Den er 69 tommar  lang og har baktang med midstilt høvelklo med to tangar.

Benken er lagd i furu med slitedeler i bjørk. Baktang har skruve midt på og høvelklo med to tangar slik vi har sett tidlegare på eldre høvelbenkar av denne typen. Denne gangen fikk jeg ikke tid til å dokumentere fullstendige mål og sammenføyninger, men vi skal tilbake dit. Benken har ingen føtter bevart, men spor etter to generasjoner med faste føtter.

Baktang med høvelklo med to tangar, ein på kvar side av skruven i baktang.
Baktang med høvelklo med to tangar, ein på kvar side av skruven i baktang.
Alle delene er laget i bjørk , her ser man 2 generasjons innfesting av føtter. Foto: Kai Johansen
Alle delene er laget i bjørk , her ser man 2 generasjons innfesting av føtter. Foto: Kai Johansen
Benkeplata er bare ca 1" tjukk. Den har vore stiva av med to drevsponer som føtene har vore tappa inn i.
Benkeplata er bare ca 1″ tjukk. Den har vore stiva av med to drevsponer som føtene har vore tappa inn i.
Bredden på benken ca. 10". Innfestningen av 1. generasjons føtter, drevsponsliss og tapphull 1″x3″
Bredden på benken ca. 10″. Innfestningen av 1. generasjons føtter, drevsponsliss og tapphull 1″x3″
Undersida av benken.
Undersida av benken.
Total lengde på benken 69”. "Framtange" med sekundært innfesting av føtter, og bjørkekrok til mulig innfestning?
Total lengde på benken 69”. «Framtange» med sekundært innfesting av føtter, og bjørkekrok til mulig innfestning?

8. januar 2008 vart Gressåmoen freda av  Riksantikvaren.
Her er det Riksantikvaren skriver om gården: “GressåmoenAnlegget er eit historisk viktig døme på ein skysstasjon og fjellgard rydda i eit marginalt jordbruksområde. Fredinga omfattar ei rekke bygningar og eit område rundt. Fredinga skal verne Gressåmoen som eit bygningshistorisk og kulturhistorisk viktig døme på ein skysstasjon og fjellgard rydda i eit marginalt jordbruksområde. Fredinga skal dessutan også verne Gressåmoen som uttrykk for samkvemmet mellom bumann og same.»

Kvilestue frå 1600-talet
Gressåmoen gard har vært vurdert som verneverdig sidan tidleg på 1970-talet, då Gressåmoen nasjonalpark blei oppretta. Frå gamalt av gjekk ferdselsvegen mellom Snåsa og Lierne over Gressåmoen. Fordi vegen over fjellet var lang, var behovet for overnattingsstader stort. Gressåmoen ligg midtvegs og var difor ein naturleg stoppestad. Det har truleg stått ei kvilestue her allereie på 1600-talet. Kart både frå 1690 og 1720 viser busetnad på staden. Lenger øst for Gressåmoen tyder namnet Gamstuguhaugen på at det har vore samisk busetnad i området.

Fjellgard frå 1800-talet
I 1797 starta Ole Nilsen Aglerønning rydding av Gressåmo gard, som han fekk kongeskøyte på i 1837. Gressåmoen var ein typisk fjellgard, med store, flate og fine voller, godt beite for dyra, fisk og vilt i vatn og fjell. Jorda er derimot skrinn, og garden måtte difor basere seg på kombinasjonsbruk der utmarksressursane i fjellet var svært viktige.

 

Høvelbenk i Verdal fra 1798

Kai Johansen som er student i tradisjonelt bygghandverk ved NTNU har skrive om ein interessant høvelbenk i Verdal. Han har posta dette på bloggen til studiet. Eg reknar med det er mange fleire med interesse for gamle høvelbenkar som les denne bloggen så eg har fått lov til å poste teksten frå Kai også her. Det er ikkje kvardagskost med daterte høvelbenkar så dette er veldig spennande. I tillegg er det ei veldig spesiell framtang på benken. Eg kan ikkje hugse å ha sett noko tilsvarande før? Tusen takk til Kai som har tatt seg bryet med å dokumentere og skrive om denne benken. Under følgjer tekst og bilete frå frå Kai.

img_4466
Høvelbenk fra 1798 på gården Sul i Verdal

Arvid Wold og hans kone Ulla bor på gården sul i Verdal i dag ,   på gården hans er det mange skatter, for den som er interessert i historie og folkekunst. Gården har fungert som en skysstasjon på vegen over til Sverige, i Snorres kongesagaer var dette gården Olav Haraldson (Olav Den Hellige) kom ned til når han kom til Norge i 1030 før han red ned til slaget på Stiklestad, så det er historisk grunn.

Benken som er på gården har en litt spesiell historie med seg , Arvid fortalte at i nødsårene i 1812 var det 3 familier som etablerte seg ved Stor-rensjøen (i Sverige), et vegløst område ganske høyt til fjells ligger på ca 500 m.o.h. De levde av jakt ,fiske og husdyrhold. Det var visst snakk om noen som var lyst i bann? Bosettningen her vokste til 3 gårder hvor det etterhvert ble en relativ stor smie, Edin Gjersin fra Verdal var smed lærling der i to år (1897-98) bl.annet

Da det er skjært inn årstall på benken 1798 er det trolig at de hadde den med seg til deres nye bosetning. I dag er det Wallenberg dynastiet som eier all grunn i disse områder. Benken ble reddet av Jon Suul da gårdene sto for forfall i nyere tid, han tok den med til Norge, ca 1985.

Høvelbenken har en spesiell utforming med hensyn til størrelse og feste anordning. Benkeplaten og beina er i furu mens gjengetappene og klemmene er i bjørk. Det har vært en del utskiftninger i senere tid bla annet 1 gjengetapp og føttene og begge håndtakene til å stamme/ slakke gjengetappene med.

Benken er 206 lang med baktangen, den er 30 cm brei, og 6,5 cm tykk., den er 78 cm høy, marg ned.

Føttene er 3” x 1”plassert 38 og 45 cm inn fra endene og 5 cm inn fra sidene . Det er 20 hull til tanger (fordelt på to rekker 9 og 11 hull)

Framtanga er i bjørk og er hengslet i hjørnet av benken, så den klemmer sammen nesten som en skottbenk.