All posts by Thor-Aage Heiberg

About Thor-Aage Heiberg

Snekker og orgelbygger. Arbeider til daglig med bygningsvern ved Sverresborg Trøndelag Folkemuseum.

Høvelmakerbenken

I furtebua nede i kjelleren har det manglet en høvelbenk. Jeg har en ordinær høvelbenk med fram- og baktang slik «alle» kjenner den. Ulempen er at den benken er 280 cm lang. Alt for lang til å ha nede i furtebua som i tillegg til hjemmesnekkerverksted også skal fungere som sykkelverksted og smørebu. Jeg har et ønske om å ha mulighet til litt hjemmesnekring, høvelmaking mm. og bestemte meg for å lage en benk tilpasset plass og behov.

Høvelmakerbenken, ferdig med benkehake og killingfot. Haken en laget av
Høvelmakerbenken, ferdig med benkehake og killingfot. Haken en laget av Bertil Pärmsten  (@Brackesmedja) og killingfoten er laget av Øystein Myhre (@Myhresmeden).

Benkens størrelse er i stor grad bestemt av hvor mye plass jeg har til rådighet i mitt lille kjellerkrypinn. Jeg ville ha en benk for snekring med håndverktøy og den måtte derfor ha en tykk plate som tåler å hugges på og et stødig understell som tåler å høvles på. Jeg bor i ett rekkehus i et borettslag, med små unger sovende i etasjen rett over arbeidsplassen. Benken må derfor så godt som overhodet mulig absorbere slag ved hugging av f.eks. sponrom i en høvelstokk.

Framtangen etter inspirasjon av Roubo og Chris Schwartz. Gjengetappen er selvlaget.Framtangen etter inspirasjon av Roubo og Chris Schwartz. Gjengetappen er selvlaget. Styrelisten nederst holder framtangen parallell med beinet ved å stikke en rund pinne eller bolt gjennom det hullet nærmest beinet.

Jeg endte opp med en benk hvor benkeplaten er av bjerk,  45 1/4″ lang, 3″ tykk og 17″ bred. Fremtangen og skruen er også av bjerk. Benken er 32″ høy og beina med sargene er i furu. Benken er inspirert fra flere kilder. Benkeplaten med fottangen, benkehaken og kjellingfoten er hentet fra Roubo´s velkjente høvelbenk slik Chris Schwartz har laget den. En tykk, plan, stødig plate som tar opp slag og høvling  godt. En så liten benk trenger å være stødig for å fungere til høvling. Beina er tappet opp i platen og låst med nagler. De er stivet av med sarger lengre nede. Sargene er skrudd til beina.

Bakbeina skrår ca. 12 grader, inspirert fra Wasabenken.
Bakbeina skrår ca. 12 grader, inspirert fra Wasabenken.

Jeg skal nok lage meg en hylle under benken som kan hvile på sargene etterhvert. Bakbeina på skrå er hentet fra Wasabenken og tilfører støtte sideveis til en relativt smal benk.

Frambeinet er tappet gjennom og skal fungere som en huggestabbe
Frambeinet er tappet gjennom og skal fungere som en huggestabbe

En liten egen variant er at jeg har laget et ekstremt kraftig frambein med en fottang. Beinet er 4 3/4″ tykt og 10 1/2″ bredt øverst. Frambeinet er tappet tvers gjennom platen og kilt fast med kiler ovenfra. Tanken er at hugging av sponrom skal foregå rett over dette beinet som forhåpentligvis skal fungere nesten som en liten huggestabbe. Slaget bør gå rett gjennom beinet og ned i gulvet. Ved å lage beinet avsmalnende nedover, slik som selve fottangen, ser ikke beinet så kraftig ut. Jeg synes det faktisk fungerer visuelt ganske bra. På grunn av dette kraftige frambeinet ble benken svært stødig. Dessuten tilfører beinet tyngde til den lille benken som kommer godt med når høvlingen starter.

Med verkstedet i fanget

Stavklombre fra Rødven, Romsdalen.
Stavklombre fra Rødven, Romsdalen.

For en god stund siden ble jeg kontaktet av Sverre Stangenes Rødven, kniv og navarsmed, som i øyeblikket var på hjemplassen Rødven i Romsdalen. Han sendte bilder av en høvelbenk med spørsmål om den så interessant ut. Han kunne godt ta den med til Trondheim ved neste anledning sa han. Jeg svarte at benken så veldig interessant ut og syntes det var raust av Sverre å tilby seg å ta med benken til byen. Jeg så for meg en benk som var nær inn på ett par meter lang og som måtte fraktes med tilhenger eller tilsvarende.

Jeg ble overrasket da jeg besøkte Sverre  for å ta benken i øyesyn. Den fikk fint plass i fanget!

Sverre kunne fortelle at benken hadde tilhørt en av hans forfedre, Bottolf Knutsen Stangenes, og at den måtte være fra 1840-tallet. Gården Rødven har livnært seg av flere ting og produksjon av tønner var visstnok en av disse tingene. Det finnes i tillegg ei smie på gården.

Tidligere har det vært presentert en liknende benk på bloggen fra Norsk Folkemuseum som hadde benevningen «Stavklombre». Dette navnet tror jeg vi nok må knytte til denne benken også.

Benken smalner av fra baktangen og fremover.
Benken smalner av fra baktangen og fremover.

Benken er 43 1/4″ lang, hvilket vil si 113 cm. Den er bredest ved baktangen, 7 3/4″ og smalner av fremover til en bredde på 6 1/2″. Benken smalner også av på tykkelsen og er nær 2 1/4″ i baken, men fremst er tykkelsen redusert til 1 1/2″ Nærmest baktangen er det 5 firkantede hull som meget vel kan være etter en flyttbar benkehake. Lengre frem på benken er det 3 nye hull som er runde. Kan de være etter en kjellingfot/rognhake?

Enkel skisse med hovedmål i Norsk-Danske tommer.
Enkel skisse med hovedmål i Norsk-Danske tommer.

Høvelbenk frå Holstvollen i Bymarka i Trondheim

Høvelbenk frå Holstvollen i Bymarka i Trondheim.
Høvelbenk frå Holstvollen i Bymarka i Trondheim. Foto: Thor-Aage Heiberg

Denne karen dukket opp på en høylåve på Holstvollen ved en befaring på stedet. Benken er i god stand som bildet viser og har begge benkehakene på plass. Mål fremkommer av tegningen nederst. Benken er hovedsakelig laget i furu, men enkelte detaljer som frem og baktang samt skruene er i bjerk. Selve benkeplata er av ett helt bord. Fremtangen er skrudd fast i benkeplata med skruer. Baktangen har styrelister på undersiden av benkeplata. Styrelistene og selve skruen er det tappet ut for i benkeplata. Listene måler 1″ x 1″ i tverrsnitt. Skruene i frem- og baktang har en utvendig diameter på omlag 2 1/4″.

Legg også merke til den lille klossen på undersiden som kan svinges på utsiden av kanten og fungere som opplagringspunkt for det som er fastspent i fremtangen. Det er også tappet ut et hull i kanten av benken like ved denne klossen. Kanskje for å stikke en pinne inn i med samme hensikt som klossen?

Kjenner ikke foreløpig til historisk tilknytning eller bruk(sområde) av denne benken.

Benken sett fra undersiden
Benken sett fra undersiden
Detalj av kloss på undersiden benken. Tommestokken viser plassering målt fra fremenden av benken.
Detalj av kloss på undersiden benken. Tommestokken viser plassering målt fra fremenden av benken.
Detalj, baktange. Det er lagt et innlegg på oversiden i benkeplaten av bjerk
Detalj, baktange. Det er lagt et innlegg på oversiden i benkeplaten av bjerk
Detalj av underside, banktang
Detalj av underside, banktang
Oppmålingsskisse av høvelbenken. Alle mål er i norske tommar (a 26,15 mm). Skisse: Thor-Aage Heiberg
Oppmålingsskisse av høvelbenken. Alle mål er i norske tommar (a 26,15 mm). Skisse: Thor-Aage Heiberg