Høvelbenk frå Ringebu i Gudbrandsdalen

Studentane på Tradisjonelt bygghandverk på NTNU har dei siste vekene drive med ei oppgåve om snikkarane sine arbeidsbenkar, høvelbenken og skottbenken. Ein del av oppgåva er å registrere og dokumentere ein gamal original arbeidsbenk. Det neste vert å byggje sin eigen arbeidsbenk. Dokumentasjonen av den gamle arbeidsbenken legg studentane ut på bloggen https://tradisjonshandverk.com men ettersom stoffet er høgst relevant også på denne bloggen så repostar eg stoffet her. Den fyrste høvelbenken er registrert av Jan Stigen og hans tekst, bilete og teikning følgjer.

Høvelbenken med baktanga

Høvelbenken som dokumenteres i forbindelse med oppgaven i tradisjonsfaglig fordypning 3 TBBY 3101 er av ukjent alder. Funnstedet er en steinfjøs på et gårdsbruk i Ringebu i Gudbransdalen. Opprinnelig opphav og byggeår er dermed ukjent. Måten hvordan benken har blitt bygget, med treforbindelser og håndsmidde spiker gir en antydning om alderen. Benken viser også spor av rissnål. Målene på benken og de ulike delene samsvarer alle godt med norske tommer. Derfor antar jeg at benken har sitt opphav i 1800 tallet. 

Benken har en baktang og en framtang. Ved framtanga er det kun treskruer som trykker mot emnet. Muligens har det vært et lite bordstykke for å øke pressflaten. Den finnes ikke lengre. Videre har benken en kasse ved bakkanten til oppbevaring av verktøy. Den er laget av furu, er tappet sammen med svalehale-forbindelser i enden og festet med trenagler til benken. Benkeplatene er av et stykke bjørk i 1 3/4″ tykkelse. Den er 56″ lang og 11 1/4″ bred. Bak- og framtang, samt mothold og spennemekanisme er laget av bjørk.

Benken viser en god del bruksspor. oppsiktsvekkende er to søkk /hul som er trolig slitt ut ved bruk av et redskap.

Tegning av benken i 1:5

Bildet viser hvordan benken er konstruert. To trestykke i dimensjon av 1 7/8″x 2 3/4″ er felt inn i benkeplaten med et skråfelling. Slik er benken stabilisert mot vridning. Samtidig har trestykkene et spor som muligens var egnet til å ha et skuffe under benken. På undersida ser vi føring av baktang og skruen med låsekile.

Baktanga har en kraftig treskrue med 1 3/4″ dimensjon. For å kunne plassere trykkpunktet sentralt i tanga er det felt ut et spor i sølve benkeplaten for å gi rom til skruen. To trestykker som er felt gjennom mothold i benken stabiliserer baktang mot å gå rund. Disse er felt gjennom og er sikret med trenagler. Videre inn under benken går disse sideforinger gjennom en fin profilert trebit. Den er spikret fast til benkeplaten.

Detail av innfeling samt spor til underbenkskuff. en smidd spiker holder fast trestykke som danner mothold til framtang.

Understellet er desverre borte. Det er vanskelig å finne spor etter en mulig innfestning. Understellet må i så fall har vært løst.

Benken hadde en høvelstopp i baktanga. Den er håndsmidd, men tilsvarer ikke helt hulstrørrelsen til benken. For at den kunne holdes på plass var det stoppet inn en del trefliser rund. Derfor antas at høvelstoppen opprinnelig ikke hører til benken.

Noen detaljer forteller om snekkrens kjennskap for fine detaljløsninger. Slik finnes det profileringer i endestykkene av foringsstykke til banktanga. Videre viser kassa også profiler i både enden og langs med bakkanten.

Avslutning av sargen