Høvelbenk frå Midtre Gauldal i Sør-Trøndelag

Høvelbenk frå Midtre Gauldal i Sør-Trøndelag

Studentane på Tradisjonelt bygghandverk på NTNU i Trondheim har hatt ei oppgåve i å finne og registrere skottbenkar eller høvelbenkar i sine heimeområde. Magnus Wammen har ikkje lukkast å finne skottbenk i sine heimtrakter og har i staden tatt for seg ein høvelbenk i samlinga til Norsk Folkemuseum, der Magnus arbeider. Høvelbenken er ein av ei rekke spennande benkar på Stigums magasin, eit arbeidsmagasin som har fått namnet etter etnologen Hilmar Stigum. Vi har før skrive om ein annan høvelbenk på same magasin. Då var det også Magnus som hadde gjort oppmåling av den benken. Framtanga av eit krokvaske emne minner om den som er på høvelbenken på Lydvaloftet på Voss. Her følgjer tekst, bilete og oppmålingsteikning frå Magnus.

Stigums magasin på Norsk Folkemuseum

Dokumentasjon av høvelbenk ifra Stigums magasin, Norsk Folkemuseum.

Jeg har søkt rundt etter å finne en føibenk i området Øvre Vestfold, Nedre Buskerud for å finne en som jeg kan kopiere til bruk i snekkersmia, som vi trenger for å høvle gulvbord i vinter/til våren. Men det har vært uten hell. Så da ble det den nest siste høvelbenken som ligger på Stigums verktøymagasin, under snekker, som ikke er dokumentert. Den siste er en mere standarisert vanlig høvelbenk.

Høvelbenken sett fra baktanga.

Det er en liten, kort høvelbenk, veldig lik den som ble dokumentert under Bygningsvernkongressen i 2014. Den er ganske lik i utforming, men har ligget på et fastpunkt i ene enden, og sannsynligvis stått på en bukk i bakre ende. Den manglet, sammen med baktanga. Det mangler på informasjon, som mye av det på magasin. Fakta: samlet inn i 1930, og kommer fra Midtre Gauldal S.Trøndelag.

Høvelbenken sett ovafra

Framtang laga av krokvost emne

Framtang med skruve er grada inn i undersida av benkeplata

Grading av baktanga

Høvelbenken sett fra undersida

Undersida av høvelbenken

Høvelbenken sett fra sida

Høvelbenken sett fra baktanga

Høvelplata er i furu, årringetetthet rundt 2mm, skrue og knekt og bakstykke i bjørk. Det er firkantede hull for høvelstopp,  på venstre og høyre side i høvelplata de første 20 tommene derretter i hovedsak i midten av benkeplata. Det er nok fordi i begynnelsen går skruen for baktanga midt i plata. Gangen for skruen er tatt ut i benkeplata med så lite treverk igjen at det har gått av en stor flis igjennom benkeplata.

Oppmåling av høvelbenk registreringsnummer L:4177 på Stigums Magasin på Norsk Folkemuseum.