Kai Johansen har fått tak nok ein høvelbenk med årstal. Han har skrive om det på bloggen Tradisjonelt bygghandverk. Eg har kopiert hans tekst og bilete under.
Det ble lagt ut to høvelbenker for salg på Finn.no, etter en kort dialog med Roald kontaktet jeg selger og avtalte å møtes.
Gården disse to benkene kom fra ble satt opp 1840 Grøtem, evt Myrplassen kan ha vært hovedgårdene denne soknet under. På meg virket det som om det var en husmannsplass. Det var ingen driftsbygninger der, annet enn små vedskjul på tunet. Siste beboer var Lars Grøtte som var ungkar og samlet på det meste uten å kaste noe. Det var derfor mye husgeråd i dette lille huset. Selger mente at benken måtte ha kommet til gården som medgift en gang, da bumerket som er skjært inn sammen med årstallet ikke tilhører denne gården, men en annen i Selbu. Veldig mye av huskerådet har gårdens bumerke. Bumerket var også skåret inn på den ene langveggen mot veien så alle som passerte kunne se det.
Benken er i furu og bjørk, de tekniske målene er lengde 222cm ( 217cm+5 cm baktange), bredde 24cm-40cm ved framtange, tykkelsen på furuplaten er 3″(7,5 cm). Baktangen er 4″ tykk. Det er 17 hull for benkhaken +1 i baktangen. Skruvane er i bjørk og er 2″ i diameter.
Benken har ikke føtter, men har vært festet i veggen ved framtangen og muligens stått på en løs bukk lengre frem. Jeg finner ikke noen spor etter føtter noen steder. Kort enden ved baktangen på benken er den økset av , og mye av undersiden er bearbeidet med øks, relativt gtrovt bearbeidet, oversiden er høvlet. Sidene har en del vankant.
Haken er påfallende liten og passer bare i baktanga, de andre hullene er hugd litt større og det er en del store utrivninger på undersiden, dette er gjort sekundært.
Høvelbenk 
Interessant!
Min venn Iver har funnet en gammel høvelbenk der begge skruene sitter bom fast.
Hva gjør man da? Funkting får vel bare veden til å svelle? Skruene kan sitte fast fordi de eller benken har slått seg, eller på grunn av størknet kvae, linolje etc.
Dette er ikkje heilt enkelt. Som regel er slike skruvar litt romme for å kunne ta høgde for normale fuktendringar. Eldre snikkarverkstader var på langt nær så tørre som det vi kan oppnå i moderne oppvarma hus. Om høvelbenken er tatt inn i eit oppvarma hus så er det mogleg at det kan hjelpe å oppbevare høvelbenken i eit uthus som har høgare fuktighet i nokre veker for å få treet til å svelle ut igjen. Eg vil tippe at ein fuktprosent på kring 10-12 % har vore normalen i tidlegare tider på treverk som har vore oppbevart i ein snikkarverkstad. Treverk i dagens oppvarma hus kan kome ned i 4-5 %.
På den andre sida så skal ikkje høvelbenken vere for fuktig heller. I eit fuktig uthus eller ein rå kjellar så kan fuktprosenten gjerne kome opp i 20 % eller meir på treverk som er oppbevart der. Då vil også skruvane låse seg. Då må i så fall høvelbenken flyttast til eit tørrare rom og stå der og tørke opp nokre veker (2-3 veker bør vere nok).
Eg har vore borti tilfelle der ein har laga nye skruvar til høvelbenk, eller skottbenk, der materialen til skruvane har vore veldig tørr og materialen i benken har vore rå. Det er ein dårleg kombinasjon og då er det vanskeleg løyse problemet på ein enkel måte utan å måtte øydelegge skruvane. Vi får håpe at det ikkje er slik med skruvane i høvelbenken til din venn Iver?
Lykke til med høvelbenken.