Vi har tidlegare skrive om seminaret vi hadde i Trondheim 15-18. november 2014. Vi var delt inn i 4 grupper som kvar hadde sine oppgåver å arbeide med. På kvar gruppe var det ein av deltakarane, ein student på Teknisk bygningsvern og restaurering på HiST, som hadde i oppgåve å samordne og presentere dokumentasjon av arbeidet på gruppa. Først ut var Ellev Steinsli som var dokumentasjonsansvarlig på gruppa som arbeidde med høvling av dør- og vindusomramming. Neste var leia av Jarle Hugstmyr og hadde Terje Planke, Rasmus Skrydstrup og Rune Hoflundsengen som deltakarar. Gruppa arbeidde med store samansette profiler. Tredje gruppe var leia av Olof Appelgren, Olaf Piekarski og Hans W. Høgnes. I tillegg var Ole Jørgen Schreiner og Anne Mari Mehus på gruppa. Gruppa skulle arbeide med lister og panel med krum og sving. Den fjerde gruppa bestod av Thor-Aage Heiberg, David Widerberg Howden, Tomas Karlsson, Kolbjørn Vegar Os, Jim Strokirk Rogefeldt og Per Willy Fergestad. Som student på HiST var Davoid ansvarleg for dokumentasjon av arbeidet på gruppa. Under føljer tekst og bilete av David pluss nokre bilete av andre fotografar.
Innledning
Oppgaven ble gitt som en del av Seminaret: Førindustriell produksjon av panel og listverk. Seminaret ble arrangert av Norsk Handverksinstitutt, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Göteborgs Universitet i samarbeid med Trøndelag Folkemuseum. Seminaret ble holdt 15-18 November i Trøndelag Folkemuseums lokaler på Sverresborg. Deltakere var i tillegg til seks studenter fra HiST, fagpersoner fra restaurerings og museumsmiljøet i både Norge og Sverige. Seminaret besto i tillegg til selve produksjonen av flere foredrag og drøftinger. Deltakere ble delt inn i blandede grupper, med en student som dokumentasjonsansvarlig.
Undersøkelse
En viktig del av prosjektet var å finne ut hva vi ønsket å undersøke. Det startet med å se på paneleksempler som Per Willy Fergestad og Kolbjørn Vegar Os hadde med seg på verkstedet og besiktigelse av noen museumsbygninger. En av disse var Aspaasgården, der vi fant en loftsluke med panel, som vi tok med oss for videre undersøkelser.
Gjennom undersøking ble verktøyspor og karakteristikker, samt materialkvalitet studert. Noe som førte til nye spørsmål som kun var mulig å svare på gjennom å gjennomføre noen forsøk.
Forsøk
Gjennom forsøk ønsket vi først å finne ut hvordan akkurat panelen fra Aspaasgården var laget. Det startet med utvelgelse av materialer som ble merket opp med krittsnor, kanten ble rettet med en øks og materialene splittet med sag. Aspaaspanelet hadde en glatthøvlet flate ut mot rommet, tykkelsen varierte noe 1mm+/- og noe som så ut som spor etter en fletthøvel hadde blitt brukt til å dimensjonere baksiden slik at fjæren passet inn i notsporet. Forsøket ble fortrinnsvis utført mens materialene var spent fast i skottbenken. Arbeidsgangen var glatthøvling av flaten ut mot rommet, dimensjonering av kanten ved hjelp av fletthøvel, kant rettet av, nothøvling og til sist profilen. Ved forsøket ble det erfart at hvis kanten ikke er høvlet, så har fletthøvelen lett for å «vandre». Forsøket viste at dette var en mulig fremgangsmåte, men senere ble det observert spor etter en rissespiss som gjorde at det åpnet seg andre muligheter.
Kartlegging av varianter
Videre forsøkte vi å produsere flest mulig og kartlegge de forskjellige variantene av panel. Flere av disse var basert på panelprøvene som Kolbjørn og Per Willy hadde med seg og det ble i tillegg til bruk av eksisterende høvler, produsert enkelte spesialhøvler. Vi kom frem til tre hovedtyper: Notpanel, vekselpanel og tømmermannspanel. Under forsøket med Aspaaspanelet fant vi ut at dette var en variant av notpanelet og at denne varianten ikke er vanlig. Vi fant også at det finnes to andre varianter av tømmermannspanel, en der baksidens kant i likhet med Aspaaspanelet er justert av med en fletthøvel, slik at det dannes en jevn kant og flate ut mot rommet uavhengig av materialenes tykkelse. Og en siste variant der panelet er justert ved hjelp av en fals. Vi fant at vekselpanel også hadde flere varianter, tre hovedgrupper som kan deles inn i fjærhøvel, falshøvel og ploghøvel-varianter. I tillegg forsøkte vi å finne ut hvilke høvler som kunne brukes for å lage de mest brukte profilene.
Resultat
Vi forsøkte å sannsynliggjøre utfra verktøyspor å tolke hvordan Aspaaspanelet kunne være laget. Gjennom forsøk fant vi ut at den valgte fremstillingsmetoden var mulig, men senere funn av andre verktøyspor gjorde andre metoder også mulig. Gjennom kartlegging av hvor mange forskjellige varianter som kunne produseres, fant vi både metoder og hvilke høvler som kunne brukes til de forskjellige paneltypene.
Høvelbenk 