Høvling av dør- og vindusomramming

Ferdige profillister og høvlane som er brukt til profilane. Dette var dei listene som ble høvla på gruppa til Ellev Steinsli. Foto: Roald Renmælmo
Ferdige profillister og høvlane som er brukt til profilane. Dette var dei listene som ble høvla på gruppa til Ellev Steinsli på seminar i listverkshøvling. Foto: Roald Renmælmo

Vi har skrive tidlegare om seminaret vi hadde i Trondheim 15-18. november 2014. Som eg skreiv var vi delt inn i 4 grupper som kvar hadde sine oppgåver å arbeide med. På kvar gruppe var det ein av deltakarane, ein student på Teknisk bygningsvern og restaurering på HiST, som hadde i oppgåve å samordne og presentere dokumentasjon av arbeidet på gruppa.  Dette vil vi presentere her på bloggen. Først ut er Ellev Steinsli som var dokumentasjonsansvarlig på gruppa som arbeidde med høvling av dør- og vindusomramming. Elles var Atle Østrem, Oddmund Aarø, Trond Eide og Roald Renmælmo på gruppa. Under føljer tekst og bilete av Ellev Steinsli.

Befaring

I samla tropp ble det gjort en befaring i noen av bygningene på Sverresborg for å få  inntrykk av lister og detaljer fra tiden det her er snakk om. Runden gav også alle deltagerne en god anledning til å diskuter lister, antatte måter å få disse fremstilt og få se hvor viktig det var med vakre og forseggjorte bygningsdetaljer.

Vi starta i verkstedet med klargjøring av arbeidsstasjon og diskusjon om hva og hvilke lister/produkter det skal fokuseres på. Atle hadde med en profilhøvel som det  ble enighet om å fokusere på. Det ble diskutert hvor nøyaktig materialene må være ang. dimensjoner og kvalitet? Vi kom fram til at emnene er best å arbeide med når de er tilnærmet ferdig dimensjonert lik dimensjonen på ferdig listverk.

Materialvalg og dimensjonering

Valget av material ble gjort ut fra lite kvist, lite tennar og riktig dimensjon er noen kriteriene. I hovedsak ønskes det en dimensjon som er så nærme ferdig emne og med så lite kvist som mulig for enklest mulig bearbeiding før profilhøvlingen. Vi snakket litt om dette med kvist i materialene, og dette er man ønsker seg tilnærmet kvistfri materialer er ett noe moderne fenomen og det er helt klart hvis man ser på gamle lister, dører og vinduer kan man konkludere med at snekkeren sjelden var redd for en kvist eller to, også relativt stor kvist. Arbeidet blir likevel enklere uten de store kvistene. Man kan nok med sikkerhet si at verktøyet som ble brukt var godt og skarpt, når man ser på hvor fint det kan være høvla over stor kvist. Materialene ble vurdert og klargjort for dimensjonering med forskjellige typer av verktøy på vanlig måte for å dimensjonere materialer til lister, vinduer, dører og annet.

Det som er mest effektivt er nok grindsaga og en god oppstilling i arbeidsbenken. Det gir ei god arbeidsstilling for klyving av materialene. Vi tok utgangspunkt i ukanta bord som var 5/4″ tjukke og så breie at vi fikk 2 bredder med list av hver. Materialen var levert av Oddmund Aarø på NDR som har handplukka furu til snekkermaterial i Klæbu, saga og lufttørka denne. Det var veldig fin material å arbeide med. Når emnet er kanta ned til bredde som er litt på overmål er det klart for å rette flasken av bordet.

Dimensjonering av emnene går raskt og greit i skottbenken med gode og egnede høvler. Materialene ble høvlet til riktig tykkelse på benken før bredden dimensjoneres i skottbenken. Her ble det diskutert hvordan man raskt og effektivt kunne spenne opp emnene i benken for så å høvle ned til riktig dimensjon (bredde) med skottokse med meier som lander på skottbenken når dimensjonen er riktig. Det ble forsøkt forskjellige innretninger for å teste dette.  Vi landet på å lage to jigger for å holde emnet i rett høgde i benken under montering.

Jigg for å feste emne i skottbenken. Skisse: Ellev Steinsli
Jigg for å feste emne i skottbenken. Skisse: Ellev Steinsli

Det varierer noe hvor nøye dimensjoneringen må være, men de fleste profilene er lettere å få jevne og rette, og ikke minst like, hvis man er nøyaktig i dimensjoneringen. Flaskhøvling, kanthøvling og dimensjonering er en stor del av arbeidet med listene så vi brukte mye tid på å finne fram til gode arbeidsmåter for dette arbeidet. Det som er utfordringen i arbeidet er å sitte igjen med rette flater og riktig dimensjon etter høvling.

Høvling av fals

Tre av listeprofilene vi høvla hadde utgangspunkt i en brei fals som tjente som referanse for profilhøvling. Fals kan høvles med en spesiell falshøvel som har fast land og dybdestopp. Slike falshøvler med stor nok bredde til våre profiler er sjeldne. VI prøvde derfor ut alternative metodar for høvling av fals. Den som fungerte best var å merke falsdybde med ripmot på kanten for å ha kontroll på den endelige dimensjonen. Videre ble det høvla ei not i det som blir kanten av falsen. Der ble det brukt en ploghøvel med ei list som fungerte som dybdestopp.

Videre i arbeidet ble overflødig material i falsen høvla bort. Etter en del prøving og instruksjon ble gjort både effektivt og nøyaktig med okshøvel ved å justere høveltanna  skjevt i høvelen for å få den til å ta grovere i kanten. For å ikke høvle for djupt ble høveltanna justert tilbake mot slutten av høvlinga. Denne operasjonen gir også muligheten til å definere proporsjonen og utseende på listen siden vi står fritt til å variere dybde og bredde på falsen. I diskusjonen om hvilke lister som man ønsket å prøvehøvle ble det gjort en del refleksjoner om hvilke profiler og dimensjoner som skulle velges, både Roald og Atle hadde referanser og høvler til listprofiler fra Målselv og Bergen.

Skisse over framgangsmåten på den eine lista. Øverst er det bare høvla not, så er falsen ferdig. På tredje skisse er det høvla profil på kanten av falsen og sist er det høvla en liten staff på innerkant av lista.
Skisse over framgangsmåten på den eine lista. Øverst er det bare høvla not, så er falsen ferdig. På tredje skisse er det høvla profil på kanten av falsen og sist er det høvla en liten staff på innerkant av lista. Denne profillista finnes det ulike varianter av i Bergen. Denne listeprofilen er senere omtalt som list nr. 2. Skisse: Ellev Steinsli

Det ble klargjort materialer for 4 forskjellige lister med noe forskjellige profiler. To av listene har i utgangspunktet nesten lik utforming og utgangspunkt, men med noen forskjeller i hvordan man la opp til referansepunkter og anleggsflater for de forskjellige profilhøvlene. Det ble også brukt ulike profilhøvler på disse to. Ellers var det samme rekkefølge i arbeidet på disse to listene.

Trond høvler profilen med profilhøvelen. Denne profilhøvelen har dybdestopp når heile profilen er høvla. Foto: Roald Renmælmo
Trond høvler profilen med profilhøvelen. Denne profilhøvelen har dybdestopp når heile profilen er høvla. Høvelen har et land som styrer etter kanten på falsen. Denne lista var den første vi prøvde å høvle og er omtalt som list nr. 1.  Foto: Roald Renmælmo

I arbeidet med å høvle disse ble det klart at det ikke er store forskjeller på hvordan man legger opp rekkefølgen eller anleggene for de forskjellige profilhøvlene. List nr. 1 og 2. er dimensjonert likt og klargjort til profilhøvlingen men det som da fremsto som ett problem etterhvert var at den ene profilhøvelen til profil på list nr. 2. tydelig ikke styrte spesielt godt og krevde en tilpasning. Det ble prøvd med ett par småjusteringer i treverket i sålen på høvelen for å få denne til å gå godt, men det ble ganske raskt klart at det måtte til justeringer i høvelstålet. Etter justeringen høvlet denne høvelen en utmerket hovedprofil i list nr. 2. Forskjellen på å høvle profilen på disse listene er i hovedsak hvordan man starter å høvle. Det ble diskutert hva som er den beste metoden. Erfaring og prøving viste at på list nr. 1 er det å høvle med høvelen liggende på anleggsflaten og høvle rett ned mot den ferdige flaten fungerte best. På list nr. 2 ser det ut for at å bruke den samme anleggsflaten er en god måte å starte på, men det som ble best med en del prøver var å la høvelen arbeide seg ned i emnet mer på skrå for å til slutt lage ferdig profil med naturlig stopp i høvelen. Høvlingen av kvartstaffen på kantene er en operasjon som er mye enklere og som ikke ble diskutert nevneverdig, høvelen bruker kanten på listen som anlegg og stopper selv når hele profilen er høvlet.

List nr. 3 i skjematisk framgangsmåte fra ferdig dimensjonert emne og til ferdig list. Skisse: Ellev Steinsli
List nr. 3 i skjematisk framgangsmåte fra ferdig dimensjonert emne og til ferdig list. Skisse: Ellev Steinsli

List nr. 3 har en oppbygging som krever stor nøyaktighet for å ikke få halve profileringer på midtfeltet. List nr. 3 har en litt annen oppbygging med en karniss på begge kantene og ett ¨rille¨ felt på midten som gjør at dimensjonen helt styres av dette rillefeltet for å få riktig antall hele riller. På denne lista ble det klart at man måtte høvle karnissprofilen med kanten som anlegg og stoppen i høvelen fra begge kantene først for å bruke ryggen på karnissprofilen for å ha anlegg og start for rillehøvelen.

Hva er hensikten med ett slikt seminar og hvordan kan det bidra til å ta vare på tradisjonshåndverk? Det som er helt klart er at å jobbe på denne måten er det  ikke mange i dag som kan. Det gjør det viktig å bruke kompetansen deltagerne har for å samle bitene og dele med hverandre. Det er en god måte å undersøke hvordan handverket kan ha vært gjort, diskusjoner i gruppen og mellom gruppene, muligheten med å kunne prøve å teste problemstillinger eller meninger i praksis er bra for å forstå lettare. Tilnærmingen til å forstå prosessen starter med å se på og undersøke tidligere arbeider. Verktøyspor, spor i veden etter høvelrettninger kan gi en pekepinn på rekkefølgen i høvlingen av de forskjellige profilene. Gruppen brukte mye tid på å diskutere og prøve ut hvordan man klargjorde emnene til profilhøvling. Det som var den store utfordringen ble hvordan lage nødvendige anleggsflater til de forskjellige profilhøvlene og samtidig få fjernet mye treverk på en enkel og rasjonell måte.

Det ble utprøvd en del teknikker, dybdestopp og anlegg på de forskjellige høvlene. Utfordringen viser seg ofte å ikke være høvlingen av profilene, (den gjør seg til dels ¨selv¨, misforstå rett) men å komme så langt at man kan gjøre denne operasjonen. Hvordan man dimensjonerer emnene, fjerner riktig og nok materiale til at det fremdeles er anlegg for profilen, og at dimensjonen består, er en mye større utfordring som krever at man tester og prøver ut dette i praksis etter hvordan listen skal se ut og hvilke høvler man ønsker å bruke. Her er mottoet ¨Øvelse gjør mester¨ og lære av egen og andres erfaring er det som skaper kunnskap og kompetanse som hver enkelt handverker kan benytte i daglig arbeide. For den som ikke har mye erfaring i høvling av listverk på denne måten er det meget viktig å kunne samle seg erfaring fra slike grupper og samlinger for å kunne tilegne seg kunnskapen som kreves. Ferdige produkter er ikke det sentrale, det viktige er å komme frem til kunnskap og få erfaring. Hvilke arbeidsmåter er sannsynlige? Listene som ble produsert, 3 komplette sett av dørlister med forskjellig profil gir en pekepinn på måten å jobbe seg frem til trolig metode og ferdig resultat er både rett og sannsynlig nærme det som er gjort i førindustriell tid.

Tekst av Ellev Steinsli, snekker og student på Teknisk bygningsvern og restaurering på HiST i Trondheim. Bilder av Ellev Steinsli og Roald Renmælmo.

About Roald Renmælmo

Snikkar med fokus på handverkstradisjon og handverktøy. Universitetslektor og PhD stipendiat på NTNU i Trondheim. Eg underviser på tradisjonelt bygghandverk og teknisk bygningsvern og restaurering.

8 thoughts on “Høvling av dør- og vindusomramming

  1. Excellent post (like usual). BTW, my Norse and Swedish has improved dramatically. Of course, the great pictures and diagrams help. You guys are doing great work! Merry Christmas to all.
    Dennis Laney

    1. Thank you Dennis.
      I did find your last post, «How to avoid freezing to death in the shed» to be very useful for my workshop to. It is ok to work with wooden planes this time of the year.
      Merry Christmas to you too.
      Roald

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s