Høvelbenk på Meldal bygdemuseum

Snikkarverkstaden på Meldal bygdemuseum er absolutt verdt eit besøk for dei som er interessert i gamle snikkarverktøy. Her er mykje spanande verktøy, ei fin verktøykiste og ein fin høvelbenk. Også på loftet i våningshuset er det ein fin gamal høvelbenk. Benken i snikkarverkstaden har litt til felles med benken som Magnus Wammen har målt opp for oss. Den er lengre og kraftigare enn benken frå Norsk Folkemuseum men er festa til veggen på tilsvarande måte. Den har også to hengsla føter som gjer han meir stødig.

Høvelbenken på snikkarverkstaden på Meldal bygdemuseum. Benken er ein del av utstillinga. Derfor er det litt verktøy og høvelspon på benken. Han er ikkje i vanleg bruk. Foto: Roald Renmælmo
Høvelbenken på snikkarverkstaden på Meldal bygdemuseum. Benken er ein del av utstillinga. Derfor er det litt verktøy og høvelspon på benken. Han er ikkje i vanleg bruk. Foto: Roald Renmælmo

Benken har ei L-forma baktang med treskruve. Han har også framtang med skruve. Dei to føtene er smekre og veldig fint utforma. Eg er usikker på om det er takhøgd nok der benken står til at han kan fellast heilt inn til veggen? Det er ikkje sikkert det er meininga heller? Det kan vere at festinga til veggen er mest for å sikre at benken er stødig og stabil? Det kunne elles vere bra å ha ein benk som kan fellast heilt inn til veggen. Då får ein meir golvplass tilgjengeleg til andre ting når ein ikkje brukar høvelbenken. Eg kan lett sjå for meg at ein vinterstid kunne ha høvelbenken montert inne i stova der ein hadde lys og varme. Då var ein slik samanleggbar høvelbenk veldig praktisk. Ein kunne snart slå saman benken og pakke bort verktøyet når ein var ferdig med arbeidet.

Høgda på høvelbenken er ikkje høgre enn at det er godt mogleg å feste han under eit vindauge og såleis få lys rett framafrå. Ei ulempe med å ha festa benken i veggen er at ein ikkje får bruke heile lengda av benkeplata til flaskhøvling. Emnet må festast noko frå veggen slik at ikkje høvelen støytar i veggen når ein høvlar heilt til endes. Det er helst når ein brukar langhøvelen at det kan bli eit problem. At benken har to føter er nok nødvendig når benkeplata er såpass smekker. Den ekstra foten motverkar svikt i benkeplata under høvling. På denne måten kan ein få ein stødig og stiv høvelbenk som er smekker og lett i vekt. Når ein skal rigge seg til på eit loft slik der høvelbenken står i dag på museet så er nok det ein fordel. Ein høvelbenk som er tung nok til å stå stødig fritt på golvet og samstundes ikkje har svikt i benkeplata, vil vere upraktisk å få opp loftstrappa.

About Roald Renmælmo

Snikkar med fokus på handverkstradisjon og handverktøy. Universitetslektor og PhD stipendiat på NTNU i Trondheim. Eg underviser på tradisjonelt bygghandverk og teknisk bygningsvern og restaurering.

6 tankar på “Høvelbenk på Meldal bygdemuseum

  1. Hello Roald,

    Like you, I have been looking for a smaller, portable bench that I could use in the house during the coldest part of winter. My projects during the winter tend to be smaller, carving and treenware. This design (or one similar) could work very nicely. Was there a lathe in this shop? It appears that there are some turned spindles and lathe tooling on display in the photo. Thanks for the posting.

    Dennis Laney

    1. Hello Dennis
      I think this workbench design are very interesseting for smaller projects. A free standing workbench have to be heavy to be stable. This bench just need a wall. The workshop at the museum does have a lot of lathe tools and also turned spindles. You can also see some rough hewn blanks for bowls. There are a lathe at the museum but I have not got that on any of my photos. There are a very nice lathe workshop in the museum at Horg, not far from Meldal.

      Roald Renmælmo

  2. Help all,
    I believe that is slave jack at end of bench, suggesting long items were worked.
    The bench legs appear to fold for storage/ transport. There is stump for chopping & the chips on the bench appear to be from chopping.

    Enjoy the posts,
    Paul, USA

    1. Hello Paul
      You are right on all. The chips on the bench are put there to make a more «realistic workshop look» as a museum exibition. To us woodworkers this looks a bit odd but other visitors might be fooled?

      Regards Roald

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s