Høvelbenken frå Helberg med lause bukkar

 Den første bukken som eg skreiv om i førre post tok ein del tid å lage. Det meste av tida gjekk med til å finne fram til høvelege dimensjonar på dei ulike delane, bestemme dimensjonar på tappar og naglar og finne fram til ein god arbeidsmåte. I tillegg kjem arbeidet med å leite fram litteratur og stoff om slike bukkar. Til saman har dette tatt nærare ei veke. Når eg tok til med den andre bukken i dag tidleg ville eg prøve å arbeide fokusert for å sjå kor lang tid det tok å snikre ein slik bukk. Materialane var på førehand ferdig retta og dimensjonert klart til tapping. Med 6 gjennomgåande tappar så er hogging av tapphol og saging av tappar ein stor del av arbeidet. Med merking, tapping, saging og samansetting tok dette omlag 3-4 timar. Nagling og resten av arbeidet tok omlag 2 timar.

Ferdige bukkar
Dei to bukkane er ferdige. Legg merke til at det er halvtapp på eine enden og overstykket er kappa jamnt med foten. Foto: Roald Renmælmo
Høvelbenken frå Helberg
Eg fann fram den originale høvelbenken frå Helberg og prøvde den på bukkane. Først la eg benken heilt på kanten av bukkane. Det gir fri arbeidsveg når ein går på sida og høvlar. Det er sikkert bra når det er snakk om å høvle flask. Foto: Roald Renmælmo
Helberg høvelbenk
Høvelbenken er trekt litt inn på bukkane. Då kan ein stø eit bord som skal høvlast på kant og er støytt mot bordklypa. Foto: Roald Renmælmo

Bukkane verkar stødige men samtidig hendige og lette. Planken som utgjer høvelbenken frå Helberg verkar å vere tung nok til å gjere bukkane stødige nok til høvling men eg har ikkje prøvd skikkeleg å arbeide på benken. Det neste blir å ordne til ein planke som skal brukast til høvling og så teste ut å arbeide med denne.

About Roald Renmælmo

Snikkar med fokus på handverkstradisjon og handverktøy. Universitetslektor og PhD stipendiat på NTNU i Trondheim. Eg underviser på tradisjonelt bygghandverk og teknisk bygningsvern og restaurering.

5 tankar på “Høvelbenken frå Helberg med lause bukkar

    1. Thank you for your comment.

      The beam or «workbench» is an old from my area in northern Norway. It is dated to about 1850. The saw horses, or whatever was used with this bench are not yet found. I have done some research about this here in Norway and found that similar sawhorses have been used by carpenters. I am going to do some more research about this. I am going to try the ones I have made and see how they work.

      I have also seen that this kind of saw horses are common among woodworkers inspired by Japanese woodworking, as this blogger: http://fabulalignarius.wordpress.com/2013/06/21/japanese-sawhorses-a-build-tread/#comment-118
      There are also some pictures and measures of similar saw horses in «The Workbench book» by Scott Landis.

    2. I am curious about theese kind of sawhorses are common in Japan or they are western Japanese? I Get the impression that worksite benches where improvised of materials on the site. This was common in Norway and might have been also in Japan? I think mine Are made a bit «too nice» to be representative to worksite saw horses?

  1. Hey guys, I wish I spoke Norwegian. Can you explain why one end of the Top beam is so long, and the other nearly flush with the vertical leg? How do you use that?

    Cheers
    Stephan

    1. Hi
      The top beam are short (flush) on one side so I could use the leg to clamp wide boards for planing on the edge. This is something that is not tested yet but will be.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s